– Skolenes tiltak mot mobbing virker ikke

Over 40 prosent av elevene som sier de opplever mobbing mener tiltakene skolen iverksetter ikke virker. – Svært alvorlig, mener forsker.

Publisert Sist oppdatert

– I mange tilfeller setter skolene inn tiltak mot mobbing før de faktisk vet hva problemet er, sier førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Johannes Nilsson Finne.

Han viser til Elevundersøkelsen fra 2021, der 5,9 prosent av elevene sier at de blir mobbet på skolen. Men bare åtte prosent av dem opplever at skolen setter inn tiltak – og at tiltakene virker.

  • 35 prosent oppgir at skolen ikke vet noe.
  • 15 prosent sier at skolen vet noe, men ikke gjør noe.
  • Og over 40 prosent sier at skolen vet noe og gjør noe, men at det de gjør ikke virker.

– Det er krise. Ikke bare er det krise for den enkelte elev akkurat i det tilfellet, men det kan få store konsekvenser for hva barn og unge tenker om voksne – og hvordan de tenker om seg selv, sier Finne.

Johannes Nilsson Finne ved Læringsmiljøsenteret, UiS.
Johannes Nilsson Finne ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

– Hvis barn opplever at voksne ser noe, men ikke gjør noe, kan det legitimere det som skjer. De lærer at det ikke er noen vits i å si i fra. Og når de opplever at ingen mener at det som skjer med dem er noe som er viktig nok til å gjøre noe med, da gjør det noe med hvordan de tenker om sin egen verdi.

Moralsk ubehag

Johannes Nilsson Finne er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi. Hans fagområde er mobbing, sosial kompetansetrening og støttende læringsmiljø.

Finne har skrevet doktorgrad om hvordan moralsk tenkning påvirker våre handlinger. En studie han har gjort sammen med kolleger fra Læringsmiljøsenteret, viser at selv om elever som mobber andre er klar over at det de gjør er galt, gjør de det likevel.

Han forklarer at det er viktig å kjenne til alle mekanismene rundt en mobbesituasjon for å virkelig forstå fenomenet mobbing.

Han peker på at ofte er de som mobber populære, men de er samtidig ikke godt likt. Og at vi må forstå hvorfor noen personer fortsatt ser det som lønnsomt å mobbe, til tross for at de vet det er galt.

– De er villig til å la det skje, fordi den sosiale gevinsten er større enn det moralske ubehaget, sier Finne.

Han mener skoler ikke alltid vet nok om kompleksiteten i mobbesaker.

Les også: Stadig flere mistrives på skolen

– Stort strekk i feltet

– Skal man lykkes med antimobbe-arbeid og tiltak mot mobbing må man ha trenging i å observere og forstå hva det er som skjer. Det handler om kunnskap, holdninger og kompetanse på flere plan. Mye mobbing er svært subtilt, kanskje så subtilt at en som observerer det ikke en gang reagerer, sier Finne.

– Når skolene får beskjed om mobbing er det derfor så viktig at de tar seg tid til å undersøke situasjonen godt nok, før de setter inn tiltak. Dersom feil tiltak settes inn, kan det forsterke eller låse en situasjon.

– Du viser til tallene fra Elevundersøkelsen. I tillegg har vi tall som viser at i første halvår i år ble det meldt inn 886 mobbesaker til statsforvalterne. I ni av ti fikk elevene medhold til at skolene ikke har gjort nok. Det kan virke som skolene gjør feil om og om igjen?

– Mange skoler jobber godt med dette og har fått på plass gode systemer for å følge opp mobbesaker, men det er et stort strekk i feltet. Og vi skal i alle fall ikke skal tro er at en skole er dyktig dersom de ikke har 9a-saker. Da er nok heller sannsynligheten stor for at det er noe de ikke har sett eller oppdaget. Samtidig tenker jeg at de tallene fra Statsforvalteren viser at det er et system her som fungerer. De sakene som ender opp hos Statsforvalteren skapes jo ikke av at det organet er der, men det kan løses ved at det tas tak i på det nivået. At saker som ikke løses godt i skolen blir fanget opp er en styrke, at sakene havner der viser at det er mye å jobbe med.

Les også: – 9A har gjort noe med maktbalansen i klasserommet

– Ikke i konflikt

9a-saker er saker som henviser til kapittel 9a i opplæringsloven. Det kapittelet kom inn i lovverket i 2017 og sier at skolene har en aktivitetsplikt dersom en elev ikke har et godt eller trygt skolemiljø. (se faktaboks). Finne tror mange skoler ble litt stresset over det de opplevde var store krav til løsning og lav terskel for iverksettelse av aktivitetsplikten.

Opplæringslova kapittel 9A

  • Opplæringslova kapittel 9A gir skolene plikt til snarest å undersøke saken ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt arbeidsmiljø.
  • Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egna tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

– Erfaringer og kunnskap har gitt mange skoler et mer nyansert og konstruktivt blikk på aktivitetsplikten, sier Finne.

– Det ble oppfattet som at de hadde fem dager på seg til å sette i gang tiltaket. Mens det loven egentlig sier er at man har fem dager på seg til å ta tak i saken. Det er viktig at skolene tar seg tid til å undersøke saken og gjerne bruker flere metoder som elevsamtaler, observasjon og undersøkelser.

– En del lærere peker på at 9a står i konflikt med lærernes rettigheter som lovfestes i arbeidsmiljøloven. Hva opplever du av denne dragkampen?

– Dette ikke er noe vi opplever mye av ute ved skolene. Ivaretakelse av elevenes rettigheter etter kapittel 9a står heller ikke i konflikt med lærernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven, sier Finne.

– Skolene må anerkjenne hvor viktig del av ansvaret de har for å forvalte elevenes behov for å ha det trygt og godt på skolen.

Powered by Labrador CMS