Brende: Kraftig økning i barn som ikke får skolegang

En FN-rapport som ble lagt fram mandag, viser at utviklingen går i gal retning. Fra 2012 til 2013 økte tallet på barn som ikke får skolegang fra 58 til 59 millioner. Ett av ti barn i verden i dag får ikke grunnskoleutdanning.

– Utfordringene er enorme. Til sammen er det 124 millioner barn og unge som ikke får grunn- eller ungdomsskole. Hvis vi skal lykkes med å utrydde fattigdom, må vi investere i kvalitet og utdanning for alle, sa Brende.

Fire mål

I åpningstalen la han fram fire mål. Først og fremst at rett til skole er noe som gjelder alle barn i alle land, gutter som jenter. Og det er vesentlig å sørge for at svake grupper som for eksempel funksjonshemmede ikke faller utenfor.

Det andre målet er å reversere den negative utviklingen når det gjelder investering. Siden 2010 har pengebruken gått ned, og så stagnert. Brende benyttet anledningen til å minne om at Norge dobler sin støtte til utdanningsbistand innen 2017 og anmodet andre land om å gjøre det samme.

– Vi må ikke se på dette som en utgift, men som en investering, understreket utenriksministeren. Han viste til utregninger som viser at hvis alle barn i et lavinntektsland fikk skolegang, ville landets BNP øke med 28 prosent i løpet av de neste 80 årene.

Det tredje målet er å sørge for et bedre samarbeid mellom næringsliv, veldedige organisasjoner og myndigheter. Og som et fjerde mål påpekte Brende at verdenssamfunnet må gjøre mer for å sørge for at barn som lever i krig og konfliktområder ikke mister retten til utdanning.

– Vi ser tre millioner barn som er ute av skolen som resultat av Syria-krisen. Vi risikerer å få en tapt generasjon, sa Brende.

Takket Norge

FNs spesialutsending for utdanning Gordon Brown startet med å takke utenriksministeren og statsminister Erna Solberg og Norge for å være vertskap for en viktig konferanse.

Han trakk fram gapet mellom hvor mye som brukes på skolegang for et barn i et rikt vestlig land sammenlignet med et barn i et fattig land i Afrika sør for Sahara.

– I disse landene bruker man gjennomsnittlig 80 dollar i året per barn på skole. I vestlige land er summen 8.000 dollar per barn. Hvordan kan vi si at vi hører disse barnas gråt og bønn om utdanning når vi bruker så lite, sa han.

Malala krever tolv års skolegang

For første gang siden hun mottok fredsprisen i fjor, var Malala Yousafzai (17) tilbake i Oslo mandag for å delta på den internasjonale utdanningskonferansen. Budskapet hennes er at det er på tide at verdens ledere sørger for at alle barn skal få tilgang til hele skoleløpet på tolv år. Ikke seks år eller ni år, som har vært tidligere målsettinger.

– I fjor i Oslo snakket jeg om den historiske muligheten vi har til å få slutt på sløsingen med potensial og tomme klasserom. Nå må vi ta et valg: Å gjøre mer av det samme, eller å velge modig lederskap for å sørge for at ingen jenter nektes utdanning, sier Malala i en uttalelse før konferansen startet.

– Nå må vi gripe denne muligheten og sette planene ut i live for å sørge for at alle jenter kan gjennomføre minst tolv års kvalitetsutdanning, sier hun.

– Må holde løftet

I mai i år undertegnet ministre fra mer enn hundre land en erklæring i Sør-Korea hvor de forpliktet seg til å sørge for gratis grunn- og ungdomsskole for alle barn innen 2030. En slik forpliktelse vil koste anslagsvis 2.700 milliarder kroner årlig innen 2030. Gapet mellom hva det koster, og hva landene har lovet, ligger på 315 milliarder kroner i året. Malala Yousafzai sier politiske ledere må dekke opp det som mangler.

– De fattigste jentene får bare tre år med skolegang på grunn av mangel på vilje og visjon hos våre myndigheter. Dette er uakseptabelt. Ledere i det 21. århundre må levere på sine løfter og investere i fremtiden. De må begynne å investere i bøker, utdanning og håp heller enn i våpen, krig og konflikt, sier hun. 

(NTB-Anne Marjatta Gøystdal)