Myanmar har militært jerngrep om utdanningen

På bakerste benk i det tomme klasserommet i klosteret Schwe Taung i Yangon sitter en munk og leser avisa. Skolen for elever fra åttende til tiende trinn er en av mange som drives av buddhistmunker i Myanmar. Ei gruppe jenter som bor på rommet ved siden av, stikker nysgjerrig hodene ut av vinduet, før de legger seg på ned på gulvet på harde matter for å sove siesta. I dag har de fri.

– Mitt inntrykk er at hele verden vet at Myanmar har et dårlig utdanningssystem. Når en drar til land som Singapore og Thailand og snakker med noen som har fullført grunnskolen, så har de kunnskap. Men her i Myanmar lærer en ingenting på skolen, sier U Pyi Kyaw, han var en av flere munker som ledet «safranrevolusjonen», en stor protest mot militærregimet i 2007.

Aung San Suu Kyis brakvalg

På skolen underviser de elever fra åttende til tiende trinn. Tilbudet er for elever fra familier som ikke har råd til utdanning, og de fleste av dem kommer fra den fattige landsbygda langt utenfor Yangon. I Myanmar er retten til gratis skolegang kun fem år. 

– I dag er det de militære som styrer og har kontroll over utdanningen, og de sitter på viktige posisjoner. Problemet er at de verken har kunnskap eller bryr seg om utdanning, sier U Pyi Kyam, som til sammen har sittet 15 år i fengsel.

På veggen ved siden av tavla i klasserommet henger et bilde av Aung San Suu Kyi. Hun og partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) har nettopp gjort et brakvalg i Myanmar og vunnet 77,1 prosent av stemmene, ifølge The Myanmar Times. Valget er historisk. Etter et halvt århundre med militært styre har NLD skaffet seg rent flertall i parlamentet, til tross for at de militære har grunnlovsfestet rett til en fjerdedel av setene.

Men etter 50 år med militært styre og med valget i 1990 i minne, da de militære annullerte valget som NLD vant og satte Aung San Suu Kyi i husarrest, tar de fleste seieren med en blanding av håp, fatning og uro. Ifølge grunnloven fra 2008 kan ikke Aung San Suu Kyi bli president fordi hun har barn med en utenlandsk statsborger.

Over 60 studenter bak lås og slå

Mens oppmerksomheten var rettet mot valget 8. november, ble enda flere studentaktivister satt bak lås og slå. Fem dager før valget ble Lin Htet Naing arrestert. Han er mannen til Phyoe Phyoe Aung, lederen for studentunion All Burma Federation of Student Unions (ABFSU), en paraplyorganisasjon for studentunioner i Myanmar. Phyoe Phyoe ble fengslet tidligere i år i forbindelse med en demonstrasjon mot en ny utdanningslov, mens Lin Htet Naing gikk i dekning.

Amnesty International skrev i en rapport fra oktober at til tross for demokratiseringsprosessen som begynte i 2011, er Myanmar i ferd med å bevege seg tilbake til gamle dager med et regime som slår brutalt ned på opposisjonen. Organisasjonen er bekymret for økningen av politiske fanger, minst 60 av dem er studenter som deltok i demonstrasjonene tidligere i år, ifølge Amnesty Norge.

– Ved å fengsle studentlederne like før valget sendte de militære et signal om at vi går hit, men ikke lenger. Både retten til å organisere seg og retten til å demonstrere er grunnleggende i et demokrati. Der er ikke Myanmar ennå, sier Audun Aagre, leder i Burmakomiteen. 

I mange år var ABFSU forbudt i Myanmar og ble styrt fra utlandet. ABFSU har spilt en viktig rolle i å informere verden om det burmesiske militærregimets undertrykking og rasering av utdanningssektoren. Bevegelsen ble startet i 1931 av Aung San, Aung San Suu Kyis far. Han fremforhandlet uavhengighet fra britene i 1947, men ble drept samme år.

– Regimet nedprioriterte utdanning

Ved uavhengigheten fra britene i 1947 hadde Myanmar den laveste analfabetismen blant alle de britiske koloniene, ifølge Australia National University press. Diktatoren Ne Win sprengte studentparlamentet i Yangon i luften i 1962, tre måneder etter kuppet. Siden 1962 har de militære hatt makta i Myanmar.

– Utdanning har ikke vært prioritert av militærregimet. Kunnskap har tvert imot blitt sett på som en trussel, også fordi studentene alltid har stått i bresjen for krav om demokratiske endringer. 50 år med militærregime har etterlatt et enormt vakuum innen utdanningen, sier Aagre, som har fulgt studentene i flere år.

Han sier det er slående at selv om de er i begynnelsen av 20-årene, har flere av dem sittet opptil fire år i fengsel.

Universitetene har i denne 50-årsperioden vært stengt i flere år. I Yangon, som har vært opposisjonens hovedsete og Aung San Suu Kyis hjemby, var de fleste universitetene stengt sammenhengende fra 1988 til 2000. I mange år gikk 25 prosent av statsbudsjettet til militæret, mens bare 1,3 prosent ble brukt på utdanning, ifølge Bistandsaktuelt. Etter at reformprosessene mot demokrati startet i 2011, har det økt og ligger nå på 6 prosent av BNP.

Fredelig protest

– Også jeg er et resultat av dette elendige utdanningssystemet, sier Maung Moccy (26) ironisk. Han satt i fengsel mellom 2008 og 2011 for å ha deltatt i safranrevolusjonen i 2007. På studentkantina på Universitetet i Yangon forteller Moccy, en av frontfigurene i ABFSU, om hvorfor studentene demonstrerte i mars.

 – I januar i år startet mer enn hundre myanmarske studenter en 650 km lang fredelig protestmarsj fra Mandalay til Yangon. Vi protesterte mot endringer i utdanningsloven som ble vedtatt i fjor, og at regjeringen ikke hørte på våre krav om å forbedre utdanningssystemet. Men i mars slo opprørspoliti ned på studentene som ble fengslet.

Moccy ble mørbanket og fengslet, men slapp ut fordi han er medlem av Nettverket for utdanningsreform (NNER). Hans teori er at de militære ser på nettverket, som først og fremst består av akademikere, som en mindre trussel enn studentene, samtidig som de har mer respekt for dem. Education International (EI) og internasjonal fagbevegelse fordømte hendelsen, men fortsatt sitter 50 studenter fengslet, ifølge Amnesty. 

Studentene har elleve hovedkrav som går på å forbedre utdanningen, ett av dem er ni års gratis grunnskole. Regjeringen, som er ledet av det militærstøttede partiet Union Solidarity and Development Party (USDP), tok ikke kravene til følge da de vedtok en ny utdanningslov i fjor.

– Vi mener lærere og studenter må ha en fri rett til å organisere seg. Andre krav er at lærere og studenter skal rådføres i utdanningspolitikken, og innføring av undervisningsmetoder som oppfordrer til uavhengig og kritisk tenkning.

– For å si det som det er, utdanningssystemet vårt er helt ødelagt, legger Moccy til, og ser oppgitt ut.

I januar i år startet mer enn hundre myanmarske studenter en 650 kilometer lang fredelig protestmarsj fra Mandalay til Yangon med krav om å forbedre utdanningssystemet. I mars oppløste opprørspoliti demonstrasjonen med vold. Foto: Irrawaddy

Hjernevasking

Arkar Moe Thu, generalsekretær for Myanmars Teachers Federation, er ikke den første til å forsvare det myanmarske utdanningssystemet. Han kaller det rett og slett hjernevasking. Lærernes fagforening stiller seg også bak studentenes elleve krav.

– Innholdet i undervisningen er indoktrinert. Lærerne har ingen innflytelse. Militære sitter på de viktigste postene, ikke sjelden er de rektorer.

Det er mye Moe Thu mener skulle være forbedret med utdanningen i Myanmar. Men særlig er han opptatt av et spesielt problem med utdanningen: På grunnskolen lærer de kun teoretiske fag, og på den måten at læreren leser høyt fra ei bok, mens elevene noterer det læreren sier ord for ord. Dette må de lære utenat.

– I en prøve er det ikke nok at elevene gir det rette svaret innholdsmessig. De må skrive svaret ord for ord slik læreren har lest det for dem, forteller Moe.

Fagforeninger har vært forbudt i Myanmar. Lærerorganisasjonen ble lovlig registrert først i 2012. Den har 3000 medlemmer. I januar ble lederen, Dr. Ko Sai, forflyttet til et annet universitet 700 kilometer utenfor Yangon på grunn av sin fagforeningsaktivitet, ifølge EI.

– Folk er redde for å organisere seg, men vi får stadig flere medlemmer, sier Moe Thu.

Håp etter valget

Siden fagforeningen er ny, er de spesielt interessert i kontakt og samarbeid med fagforeninger for lærere i andre land. Men så langt har det vært vanskelig.

– Offentlige ansatte får ikke ha pass. Jeg fikk pass for å dra til Indonesia en gang, bare én gang, sier Moe Thu og løfter en frustrert finger i været for å markere den ene utenlandsturen.

– Men da jeg kom tilbake, tok de det fra meg allerede på flyplassen.

Men nå som NLD har vunnet valget, ser Mo Thu lysere på framtida for utdanning i Myanmar, og er svært spent på utviklingen framover.

Aagre tror utdanning vil bli prioritert høyt av den demokratisk valgte regjeringen, og mener det også ser lysere ut for de fengslede studentene.

– Hundre av NLDs politikere som er valgt inn i parlamentet er tidligere politiske fanger. Valget har gitt et klart mandat til NLD som allerede har sagt at løslatelse av politiske fanger er en selvsagt prioritet.

Utdanning har kontaktet myanmarske myndigheter for en kommentar, men har ikke fått svar.