Læreren som åpnet opp for sanggleden

Før vi vet ordet av det, er skuespilleren fra Råde i Østfold i gang med den ene sangen etter den andre fra Mads Bergs sangbok.

– Vi sang av full hals, alle sammen, sier hun.

– Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg husker at vi stadig sang, og at vi lærte ting gjennom at vi gjorde masse sammen med læreren vår, Sverre Trandem, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sverre Trandem har bare to ganger i lærerkarrièren hatt en førsteklasse. Klassen der Heidi Gjermundsen Broch gikk, var en av dem. En klasse som likte å synge, husker begge. Foto: Privat

Snart 90 år gamle Sverre Trandem blir en smule beskjemmet over rosen.

– Jeg sang med det nebbet jeg har. Du må ikke skrive så det ser ut som det er min fortjeneste at Heidi er blitt den flotte sangeren og artisten hun er, sier Trandem, som for lengst er pensjonert.

Han har med stolthet og glede fulgt med på sin tidligere elev som er kjent fra oppsetninger som «My Fair Lady», «Piaf» og «Bør Børson jr», og nå aktuell som deltaker i «Stjernekamp».

Varm og dyp stemme

– Jeg er absolutt ingen sanger, og Heidi kommer fra en svært musikalsk familie. Men det er hyggelig at hun husker meg. Og det stemmer at vi sang svært mye, og så ofte som mulig i løpet av skoledagen, sier han til Utdanning.

Heidi Gjermundsen Broch vil langt fra være med på at hennes tidligere lærer ikke var noen stor sanger.

– Å jo. Han sang fantastisk. Som dette, med dyp og varm stemme, sier hun og istemmer en strofe fra «Gjør døren høy, gjør porten vid».

Den opprinnelig tyske salmen er bare én av mange sanger hun husker at hun lærte av Sverre Trandem da han var læreren hennes de årene småskolen ved Karlshus skole holdt til i Klokkergården rett ved kirken i Råde.

Sterke farger

Og det var der, hvor flere av rommene var holdt i sterke farger, at sju år gamle Heidi begynte sin skolegang.

– Jeg husker ikke så mye av Sverre som lærer fra første skoledag, men jeg husker godt at det var sterke farger på veggene, sier hun.

Hun kunne både lese og skrive da hun begynte på skolen og fikk i perioder sitte sammen med noen andre som også kunne en del. Dermed ble ikke undervisningen kjedelig. Dessuten var det sangen; så lenge klassen sang, var alt moro.

– Tenk om jeg hadde fått en lærer som ikke likte sang, og som nesten ikke brukte sang i timen? Det hadde vært en helt annen hverdag for meg, i stedet traff jeg en som delte sanggleden. Dessuten var Sverre en trygg og flott lærer, sier Heidi og minner om hvilken milepæl det er for et lite menneske å begynne på skolen.

– Da blir det tydelig hvor viktig lærergjerningen er. Heldigvis fikk jeg en god lærer, og det har også barna mine fått, sier hun.

– Gjorde mitt beste

Selv sier Sverre Trandem at han bare gjorde sitt beste, men at han var opptatt av å bruke sang i skolen. Slik kunne han lære elevene sangskatten og skape naturlige overganger og pauser i timer og fag.

– Som klasseforstander hadde jeg alle fagene, sånn var det jo da. Og vi sang både i samfunnsfag og historie og engelsk, sier Sverre, som mener at sangen bidro til å knytte klassen sammen.

– Det synges altfor lite i norsk skole nå. Det er veldig trist at ikke sangen brukes mer som en del av undervisningen, sier Trandem som mener mye kan læres i en sangtekst og i allsang. Og han husker godt sin sangglade elev som han nå kan følge i aviser og på TV.

– Forsto du da at hun ville bli sanger og skuespiller?

– Nei, det kan jeg nok ikke si, men jeg så at hun hadde evnene. Hun hadde en stor kapasitet uansett hva hun holdt på med. Det var nesten ikke grenser for hva hun kunne være med på, og hun var velvillig og snill og tok på en måte de svakes parti, sier han.

Gikk utenfor boka

Selv sier Heidi Gjermundsen Broch at hun husker at det var mye moro på skolen, og at skoledagen gled av seg selv uten terping og pugging. Hun kan også huske at læreren en gang tok med seg klassen hjem til sin egen stue for å se VM på ski.

– Sverre bodde jo rett ved skolen. Han var en veldig sportsinteressert og atletisk mann, vi hadde ham også i gym. En skoledag sa han plutselig: «Hysj, dette må dere ikke si til mamma og pappa», og så vinket han oss bortover. Slik jeg husker det listet vi oss på sokkelesten over til stua hans, hvor vi så VM på ski på TV. Det var vel ikke helt etter skolereglementet, og det lot han oss også forstå, men vi elsket ham for at han gikk litt utenom boka, og vi følte oss litt ville og gærne, sier Heidi oppglødd.

Hun har også en gang fått takket sin gamle lærer fra scenen.

– Jeg holdt en konsert i Moss som takk for et stipend jeg fikk. Da fikk jeg sunget flere av sangene jeg lærte av Sverre og sagt noen gode ord om ham. Da viste det seg at svigersønnen hans var i salen, og etterpå fikk jeg et takkebrev fra Sverre. Det var veldig hyggelig, avslutter Heidi Gjermundsen Broch.

• Dette er spalten Min favorittlærer fra Utdanning nr. 15-2015.
  Hele utgaven kan du lese elektronisk her