«Vi skal få verdens beste lærerutdanning som ingen vil gå på»

Mange av grepene man har valgt for å gjøre lærerutdanningen bedre og mer attraktiv er som en runde russisk rulett med fem patroner i en seksløper. Sjansen for suksess er minimale, skriver Martin Bildøy Asheim.

  • Martin Bildøy Asheim var nestleder i Pedagogstudentene fram t.o.m 30. juni i år. Kommentaren ble først publisert i bladet Utdanning nummer 12, 2015.

Skal man se seg velsignet eller skal man være forbannet for alt fokuset lærerutdanningen har fått siden regjeringsskiftet 2013? Det er svært positivt at grunnskolelærerutdanningen skal bli en masterutdanning, og det nye forslaget med opptaksintervju stiller jeg meg også positiv til. Før øvrig skal det bli vanskeligere å bli lærer med opptakskravet 4 i matematikk og nå kanskje med et opptaksintervju, og lærerutdanningen kvalitetssikres med nasjonale deleksamener i matematikk.  

Disse kunstige og symbolske «løftene» i lærerutdanningen gjør den derimot ikke mer attraktiv for de som i framtiden skal søke høyere utdanning. Jeg har aldri hørt noen si: «Jeg må ha karakter 4 i matematikk for å bli norsk-, religion- og kroppsøvingslærer, det tyder på en attraktiv utdanning med høy kvalitet». Mange av grepene man har valgt for å gjøre for lærerutdanningen bedre og mer attraktiv er som en runde russisk rulett med fem patroner i en seksløper. Sjansen for suksess er minimale. 

Det er en misoppfatning om hva som får framtidens studenter til å velge studiene de velger. Regjeringen setter et likhetstegn mellom et studie det er vanskelig å komme inn på, og et studie som er attraktivt. I realiteten er studiet attraktivt fordi yrket er attraktivt, derfor blir disse studiene vanskelig å komme inn på.  

Jeg er av hele mitt hjerte enig i at det skal være vanskelig å komme inn på lærerutdanning. Lærerutdanning skal være en av de vanskeligste å komme inn på og det vanskeligste studiet å bli uteksaminert fra. Kanskje vil disse kunstige og symbolske krav for å øke kvalitet på de som kommer inn på utdanningen. Men det tar ikke vekk det faktumet at søkertallene ikke kommer til å øke av den grunn, for det er ikke et attraktivt nok yrke eller studie. 

Hva man tjener når man er ferdigutdannet har mye å si, for høy lønn gir høy status. Men Regjeringen sier tydelig at lønn har de ingenting med, det er mellom forhandlingspartene. Det kan jeg egentlig si meg enig i, for går Regjeringen inn og bestemmer høyere lønn til lærerne, da gir lærerne fra seg makten over å forhandle egen lønn. Så hva er da løsningen? Hva er løsningen på verdens beste lærerutdanning uten studenter? Hva er løsningen på framtidens lærermangel?

Løsningen er 100 prosent stipend for alle som tar lærerutdanning og som forplikter seg til for eksempel fem år i skolen. Fullt stipend for lærerutdanning vil gi flere søkere, flere søkere fører høyere snitt til dem som blir tatt inn på studiet. Høyere snitt og stort søkertall vil fortelle framtidens studenter at lærerutdanningen er en attraktiv utdanning mange vil ta. Den attraktive utdanningen gjør yrket ettertraktet og statusen for hele profesjonen løftes.

Regjeringen har nå innført stipend til de som jobber i skolen og mangler PPU eller yrkesfaglærerutdanning. Stipendinsentivet er et steg i riktig retning, og Regjeringen bør kanskje vurdere å utvide ordningen til å gjelde flere lærerutdanninger. 

Løsning er herved angitt. 

 

Powered by Labrador CMS