Skolepolitikken er en ideologisk slagmark

Selv de svakeste bydelene i Oslo gjør det bedre enn Trondheim på de nasjonale prøvene, meldte Aftenposten denne uka. Et overraskende funn som fikk en ikke fullt så overraskende mottakelse. For er det politikernes refleks å spørre seg hva man gjør riktig i Oslo? Nei da, det er det selvfølgelig ikke.

I kjent stil skal det finnes forklaringer på at Oslo jukser, pugger seg til gode resultater og neglisjerer andre oppgaver i skolen. Oslo Høyre tuller med skoletall, skrev Trond Giske i en kronikk på NRK. Få ting får politikerne raskere ned i skyttergravene enn nasjonale prøver. Det er all grunn til å være skeptisk til en skole der testing og resultater får for stor plass, men kan vi ikke unne Oslo at de faktisk har lyktes med mye?

Høyre og de borgerlige er stolt av hva de har fått til med skolen i Oslo. Med større sosiale forskjeller og en langt høyere andel minoritetsspråklige enn andre kommuner, har Oslo-skolen åpenbart lyktes med å løfte alle elevene. Det er ikke selvsagt i en skole der 40 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk.

Skolen i Oslo har helt sikkert noen svakheter, men de jobber også systematisk med ledelse og grunnleggende ferdigheter. De flytter ressurser til de skolene som trenger det mest og tilbyr lørdags- og sommerskole til alle som ønsker det. Ikke minst er de dyktige til å stille krav til alle elevene. Om de rødgrønne politikerne ikke unner Oslo skolesuksessen, så bør de i det minste unne elevene at vi kan lære av den.

Oslo-skolen får med jevne mellomrom kritikk for testhysteri og mye fokus på resultater. – Bekymring for skoler som neglisjerer nasjonale prøver og ikke jobber hardt nok for å få gode resultater, har jeg aldri sett, uttalte professor Hans Bonesrønning ved NTNU. Bonesrønning er inne på noe vesentlig. Lysten til å ta ned de som gjør det bra kan være større enn evnen til å lære av dem. Skolepolitikken kan tidvis ligne en ideologisk slagmark der det er viktigere å ri kjepphester og skyte på hverandre med verbalt krutt, enn å skape en bedre skole.

Da har heldigvis skolene bedre vett. Åsheim skole i Trondheim er et eksempel til etterfølgelse. Etter år med dårlige resultater har de tatt seg på tak og systematisk styrket elevenes grunnleggende ferdigheter. – Vi har fått en kultur hvor det er lov å være flink på Åsheim, uttalte lærer Bjørn Jacobsen.

Politikerne har kanskje også ett og annet å lære. Det er når vi unner hverandre å være flinke, at vi også blir bedre.

Denne kommentaren stod først på trykk i adressa.no