Ap: Vil ikke fjerne master fra lærerutdanninga

Da Høyre i 2013 introduserte ambisjonen om grunnskolelærerutdanninga som en masterutdanning, var Arbeiderpartiet imot. De ville heller ha en utdanning med mer praksis og pedagogikk. Likevel ble masterutdanning vedtatt i partiprogrammene både i 2017 og i 2021.

Nå varsler dagens Ap/Sp-regjering at de vil «gjøre lærerutdanningen mindre akademisk». 

– Vi ønsker at profesjonsfagene skal bli mer jordnære igjen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til Klassekampen. 

Men ifølge Lise Selnes, som sitter i Stortingets utdanningskomité for Ap, skal mastergraden bestå. 

– Masterutdanning for lærere har vært Aps politikk i nesten 10 år, sier Selnes. 

Hun sier Arbeiderpartiet har hentet mye av sin inspirasjon fra Finland. 

– I Finland har grunnskolelærerutdanninga lenge vært en masterutdanning. Det har nok vært en inspirasjon, sier Selnes, før hun legger til:

– For min del har også egen erfaring fra lærerutdanning og lærerjobb vært viktig. Jeg veit at jeg var en bedre lærer i de faga jeg hadde hatt fordypning i på lærerutdanninga, enn i de andre. Jeg var ikke en særlig god naturfaglærer, og naturfag hadde jeg bare hatt som en del av faget «natur, samfunn og miljø». Som engelsk- og norsklærer var jeg bedre, og det var begge fag jeg hadde ett års studiekompetanse i, sier hun.

Praktisk lærerutøvelse

Selnes trekker fram at viktige egenskaper i den praktiske lærerutøvelsen er evner som å kunne utnytte faglig frihet og ha et bevisst forhold til metodikk og didaktikk.

– Til det kan en masterutdanning være til hjelp. Så vi skal ikke latterliggjøre den akademiske biten av læreroppgavene. Utfordringa er å bygge en solid bro mellom det akademiske og det praktiske, understreker Selnes.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Brua må bli tydeligere og tryggere. Vi må få en lærerutdanning der sammenhengen mellom de to elementa, det akademiske og det praktiske,  er tydeligere. Praksissjokket for nye lærere må bli betydelig redusert. Det kan ikke være slik at det er den nyutdanna læreren som lærer mest det første året på skolen, og ikke elevene.

Nylig publiserte Nokut fire spørreundersøkelser, der de har snakket med både studenter, praksislærere og lærerutdannere. Halvparten av studentene i undersøkelsen sier at de ikke mener praksisperioden er lang nok. 

Da Utdanningsnytt spurte Høyres Jan Tore Sanner om han mener praksisperioden bør bli lengre, var svaret nei. 

– Den må bli bedre, svarte Sanner. 

Det samme sier Arbeiderpartiets Lise Selnes. 

Flere veier inn i yrket

– Hvor stor andel praksisen bør utgjøre, er alltid et dilemma i profesjonsutdanningene. Men svaret bør være at kvaliteten på praksisen er viktigere enn omfanget,  sier hun. 

 – Skoleeiere ønsker seg lærere med større faglig bredde. Kunne en femårig lærerutdanning fordeles på for eksempel fire fag som hver for seg får litt mindre tid enn dagens to?

– Den balansen er en kontinuerlig diskusjon. I Hurdalsplattformen vil regjeringen gi mulighet for kompetanse i flere fag og emner i skolen. Men her trenger vi flere tydelige signaler fra lærerutdanningene sjøl, sier Selnes.

– Så må vi også ha flere veier inn i læreryrket for personer med relevant fagbakgrunn, men det er en annen diskusjon, avslutter hun.

En av tre lærerutdannere er kritiske til mastergrad for lærerstudenter

Lærerstudentenes motivasjon synker mye gjennom studietiden