Yrkesutdanningen i Tyskland i krise
Administrerende direktør i Håndverksforeningen i Hamburg, Jürgen Hogeforster, sier i et intervju med den tyske avisa "Die Zeit" at den tyske yrkesutdanningen må legges om etter skandinavisk mønster. Han har imidlertid liten tro på at politikerne tar dette
- I dag må si til hver femte ungdom at de er født forgjeves, samfunnet har ikke bruk for deg, sier direktøren.
Og det skyldes verken ungdommen eller skolen, mener Hogeforster. De unge har samlet mange dårlige erfaringer før de kommet til skolen, og dette gjør dem motløse når de begynner på skolen.
- Vi opplever at andelen som avbryter sin yrkesutdanning, øker enormt, samtidig som mange unge mislykkes i teoriundervisningen i yrkesskolene. Strykprosenten stiger også, ikke fordi kravene er skrudd opp. Vi kommer oss ikke videre!
- I minst 15 år har vi sett miseren, og vi har lagt fram analyser og forslag, men er ikke blitt hørt - før Pisa-undersøkelsene kom, sier direktøren. (Tyskland kom langt ned på lista i den siste Pisa-undersøkelsen.)
- Hovedproblemet for håndverkene er at Hauptschule er blitt en miniskole. Vi som arbeider innenfor håndverksfagene har sagt at Hauptschule må bli oppvurdert. Men å gå veien tilbake er umulig. Foreldrene søker høyere utdanninger for sine barn. Derfor må vi tenke nytt. I Hamburg har over 14 prosent av lærlingene examen artium (Abitur), i hele landet er prosenttallet under fire, men andelen stiger.
Håndverksutdanningen på vikende front
- Vi har prøvd å henvende oss til dem med lærevansker for å gå dem en sjanse. Blant malerne har vi en så stor andel med lærevansker at denne gruppen både mens de går på skolen og i yrkesutøvelsen, må støttes av dem som har bedre ferdigheter. Nå er vi kommet til det punkt da vi må tenke nytt, sier Hogeforster.
Elevene føler de ikke har sjanse til framgang. Faller de først fra, gjør teoretiseringen og stoffmengden i skolen at alt bare blir verre. Hva skolen kunne gjøre, har vi eksempler på med elever som tidligere er falt gjennom alle sikkerhetsnett.
Får de komme ut i en praksis der andre sider hos dem blir utfordret, blomstrer de. Vi forsøker dette i laugsverksteder, og noen får også avgangspapirer fra Hauptschule. Men man må begynne tidlig med slike opplegg.
Det er ideologi når noen mener at det tredelte tyske skolesystemet er rettferdig. Elevene kommer forskjellig inn i skolen og like ut. En slik holdning er farlig. Hvert menneske er unikt. Alle har i det minste en sterk side og kan være til nytte. Det er det fine ved å være menneske, at vi er forskjellige og samtidig kan utvise toleranse.
- Når alle fra Hauptschule fortsetter videre i Realschule og deretter i Gymnasisum, kommer de dårlige sidene ved vårt system raskt til syne. De unge har angst, og alle de negative erfaringene suger kraften ut av dem, sier Hogeforster.
Når han blir spurt om Forbundsdagen bør bestemme seg for det skandinaviske systemet, tror ikke direktøren at blir slik.
- Min bekymring er også at vi nå bare snakker om skolestrukturen og ikke om skolekulturen. Tillit er den største produktivkraften. Vi har en skole som er forgiftet med mistro. Tillit innebærer for eksempel at en lærer ikke må lære de unge hva læreren kan, men hva de ikke har en anelse om at de får bruk for senere i livet, mener Hogeforster.
- Det neste skrittet må bli desentralisering, gi skolene frihet. Kanskje vil det gå galt for 10 prosent. Men hvis det går bra for 90 prosent, er det et mye bedre resultat enn i dag. Lærerne må slippes løs, og de må få råderett over sin egen tid, mener Hogeforster.
Han understreker at når noe går på skjeve, må vi ikke kaste oss over de lærerne som gjør feil. Vi må heller ikke skjule feil, men lære av dem. I det nåværende systemet er man oppdratt til skjule sine mistak. Denne mentaliteten tapper vårt land for ressurser.
Kort om det tyske skolesystemet
Det tyske skolesystemet er tredelt. Grunnskolen er fire år og er felles for alle. Deretter går ca. 25 prosent av elevene over i en femårig Hautpschule, 40 prosent begynner i en seksårig Realschule, og resten i et niårig Gymnasium. Elevene fra Hauptschule går vanligvis videre i en yrkesutdanning (lærlingordning), realskoleelevene også oftest med en yrkesutdanning. (Kilde: Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon.)
