Vil fortsatt kjempe for likestilling

– Vi skal ikke glemme de utfordringene vi fortsatt står overfor, sier Aasland til Utdanning.

Mange milepæler er nådd siden Anna Rogstad møtte som første kvinnelige representant i Stortinget for hundre år siden. Onsdag 16. mars markerte Stortinget, i regi av presidentskapet og Stemmerettskomiteen, begivenheten. Representanter fra regjeringen og Stortinget var blant dem som var tilstede.

- Anna Rogstad var en ledende kvinnesaksforkjemper og en aktiv stortingsrepresentant. Da hun møtte på Stortinget 17. mars 1911 var det en milepæl. Hun åpnet en dør for alle oss som kom etter. Men kampen om kvinnens rettigheter er der fremdeles, og vi skal ikke glemme utfordringene vi står overfor, sa Tora Aasland, konstituert barne-, likestillings- og inkluderingsminister, fra talerstolen.

Medlem av Stemmerettskomiteen (og tidl. stortingsrepresentant for SV), Torhild Skard, poengterte at det er skrevet forbløffende lite om kvinnesaksforkjemperen, stortingsrepresentanten og pedagogen Anna Rogstad.

- Rogstad var en viktig aktør for det pedagogiske reformarbeidet. Hun ville at jenter og gutter skulle lære det samme, og kjempet for at kvinner skulle få samme lønn og arbeidsvilkår som menn. Selv arbeidet hun over 50 år i skoleverket til en lønn som var langt unna en manns, fortalte Skard.

I 2008 utgjorde månedslønnen til kvinner i gjennomsnitt 85 prosent av menns. Og fremdeles er færre enn en av fem toppledere kvinner. Det gjelder også i utdanningssektoren.

-Bare 20 prosent av lederstillingene ved høyskoler og universiteter er besatt av kvinner. Det er altfor lavt, sier Tora Aasland, konstituert barne-, likestillings- og inkluderingsminister.

I dag er det omtrent like mange kvinner og menn som tar høyere utdanning. Men fremdeles velger flertallet tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning. Menn utdanner seg oftere innen teknikk og naturvitenskap.

Tidligere stortingsrepresentant Kirsti Kolle Grøndahl er fylkesmann i Buskerud og leder av Stemmerettskomiteen. Som Kirke- og undervisningsminister fra 1986–88 var hun spesielt opptatt av at kvinner skulle velge annerledes på utdanningsskalaen.

- Dessverre har vi ikke lykkes så bra med det, sier Kolle Grøndahl, som i 1993 ble landets første kvinnelige stortingspresident.

Dårligere lønn og status

Aasland tror mye av årsaken til at kvinner og menn fortsatt velger tradisjonelt, skyldes lønn og status.

- Nettopp helse-, sosial- og skolesektoren vil tiltrekke flere gutter hvis det blir likelønn. Vi har satset på å få flere jenter til å studere realfag de siste årene, og lykkes i å få opp kvinneandelen. Men det er tyngre å rekruttere menn til yrker hvor kvinner er i flertall. Der er status og lønnen lavere, sier SV-politikeren.

I 2003 ble Norge ble dømt av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for å øremerke stillinger til kvinner ved universiteter og høyskoler. Paragrafen måtte fjernes. Men Aasland mener fortsatt at kjønnskvotering kan være riktig. Helst vil hun se en jevnere balanse mellom menn og kvinner på alle trinn i utdanningssektoren.

- Færre menn enn kvinner søker seg til barnetrinnet i skolen. De søker seg gjerne heller til ungdomsskoletrinnet og videregående. Det er selvsagt viktig med mannlige lærere på høyere utdanningstrinn, men det er også viktig å få dem inn i barneskolen, sier Aasland.

-Trenger holdningsendringer

Også i de aller øverste maktkorridorene er kjønnsbalansen ujevn. I dag er det 38 prosent kvinner i Stortinget og omtrent det samme i kommunestyrene.

- Kvinnelige ordførere utgjør bare drøyt 20 prosent. Jeg håper at flere kvinner kommer inn i kommunestyrene, og dermed også i viktige styrer og råd, sier Aasland.

Kolle Grøndahl tror dagens økonomiske velstand har fått konsekvenser for likestillingen. Flere har fått råd til å jobbe deltid.

- Jeg tror rikdommen i samfunnet gjør at utviklingen ikke går fortere. Økonomisk sett har mange råd til at en av partene er i en deltidsjobb, sier den tidligere stortingsrepresentanten.

Kolle Grøndahl sier hun forstår at en av partene i et parforhold nedprioriterer karrieren til fordel for familien.

- Men dessverre er det nesten systematisk kvinner som velger bort karrieren i en slik situasjon, sier Ap-politikeren.

Både Aasland og Kolle Grøndahl var aktive i kampen for likestillingsloven og loven om fri abort som ble vedtatt i 1978. Stortingspresident Dag Terje Andersen understreker at likestillingskampen fortsatt er viktig.

- Det trengs holdningsendringer og retningslinjer. Likestilling, feminisme og kjønnsrolleperspektivet blir ikke mindre framover, sier Andersen.

Det er Aasland enig i.

-Kampen om kvinnens rettigheter er der fremdeles, og vi skal ikke glemme de utfordringene vi står overfor, understreker Tora Aasland.