Talestyrt skriving ga ny interesse for tekstskaping

Det rapporterte lærerne som var med i doktorgradsprosjektet til Marianne Engen Matre om talestyrt skriving i ungdomsskolen. Elevene talte inn en tekst på en datamaskin som gjør tale om til tekst.

– Elevaktiviteten dette skapte var et resultat jeg ikke hadde forutsett, sier Matre til Utdanningsnytt. Hun er universitetslektor ved Universitetet i Agder, og forsvarte nylig avhandlinga si om talestyrt tekst i ungdomsskolen.

 Et konkret eksempel er eleven som hadde lest in en tekst med orda «meiningene dises». Det hadde maskina forstått som «djises». Dermed var refleksjonen i elevgruppa i gang.

Godt bevart hemmelighet

– Elever med skriveproblemer har rett til å bruke talestyrt skriving til eksamen ved dokumentert behov. Men det er nok en godt bevart hemmelighet, sier Marianne Engen Matre.

Hvis elever skal kunne nyttegjøre seg denne rette må de få øve på stemmeskriving på forhånd.

– Samtidig veit vi at ingen liker å bli henvist til særordninger. Barn kan kvie seg for å bruke noe så vanlig som briller, sier Marianne Engen Matre.

Å bare la dem med skrivevansker øve på taleskriving er derfor en dårlig ide. Hele klassen må få prøve.

Skriftlig og muntlig

Dermed ble det mange erkjennelser av forskjellen på skriftlig og muntlig tekst.

– Elevene så at de blanda skriftlig og muntlig språk i tekstene de hadde produsert med talestyrt skriving. Når de leste tekstene erkjente de at det var forskjell på hva vi kan si og hva vi kan skrive. Lærerne rapporterte om energiske diskusjoner, samarbeid og innspill blant elevene om skriveprosess, disposisjon og ordbruk, sier Matre.

Samtidig er det hindre å overvinne i prosessen mot å bli bekvem med talestyrt skriving.

Pinlig

– Det kan være fryktelig pinlig å eksponere stemmen på en slik måte. Mange elever sleit voldsomt med det, seir Marianne Engen Matre.

Å beherske teknologien er en anna utfordring. Ikke minst fordi den innimellom gjør feil og skriver helt ville ting.

–  Når arbeidet er talt inn sitter en der med en stor mengde tekst som skal leses og gjennomgås. Men å ha skriveproblemer betyr ofte å ha også leseproblemer. Da kan det være svært krevende, sier Matre.

Likevel gir teknikken mulighet til å konsentrere seg om elementer som budskap, disposisjon og ordvalg i teksten, uten at alt for mye tid og energi går med til ortografi.

– Tidligere forskning har vist at talestyrt skriving ikke er til noen hjelp for å lære sjølve lese- og skriveprosessen. Men det kan være et hjelpemiddel for dem som synes dette er vanskelig, sier Matre.

Mer enn for og mot

Hun meiner talestyrt skriving kan være et eksempel på at diskusjonen om teknologi i skolen må handle om mer enn å være for eller mot.

–  Lærere må bli mer bevisste på hvorfor vi introduserer teknologi i klasserommet. Vi må diskutere konsekvensene av å bruke teknologien og av å la være å bruke den, sier hun.

Studien omfatter elevene til seks lærere ved en ungdomsskole. I utgangspunktet av den planlagt dobbelt så stor, men pandemien gjorde det umulig.

Les mer på uia.no