Foto: Eva Groven
Forskere leter etter løsninger på rektorkrisen
Forskere ved Universitetet i Agder skal undersøke hvordan rektorene har det på jobb og hva som gjør det vanskelig å rekruttere og beholde dem.
– Rektorene sitter i jobben kortere enn før. Sykemeldingene øker og færre søker jobbene. Tidligere jobbet man lenge som lærer før man ble rektor. Nå er søkerne stadig yngre.
Slik oppsummerer professor Morten Øgård noen av problemene han og hans kolleger ved Universitetet i Agder skal se på, på oppdrag fra Skolelederforbundet. De skal undersøke arbeidssituasjonen til norske rektorer og hva som gjør det vanskelig å rekruttere og beholde dem.
Magre søkerlister
Et sveip på Google viser at det over flere år har vært en rektorkrise flere steder i Norge. «Nok en rektor sier opp jobben sin», skrev Lindesnes avis i mars 2020, «Rektorflukt i Ringsaker», var oppslaget i Ringsaker blad i 2018, mens Gudbrandsdølen Dagningen i 2017 kunne fortelle at «ansatte slår alarm etter rektorflukt». Ved Lund skole i Løten kommune har de hatt ti rektorer på 16 år.
Både der og andre steder er søkerbunkene magre når rektorstillingene lyses ut.
Ifølge spørreundersøkelsen «Fra gallionsfigur til altmuligmann», gjort blant rektorer og skoleeiere i 2019, oppgir de fleste kommuner og fylkeskommuner at det er få søkere til skolelederstillingene.
Bare fire prosent har fått flere enn ti søkere, og problemet er ekstra stort i små kommuner. Der svarer 89 prosent av skoleeierne at de har hatt færre enn fem søkere til en skolelederstilling.
Men også i storkommuner som Bærum er problemet stort. I fjor besluttet kommuneledelsen å kutte i rektorenes oppgaver, i et forsøk på å hindre at frafall og tiltrekke seg flere søkere.
– Det overordna bildet er at vi har en situasjon der det blir stadig vanskeligere å skaffe folk til rektorstillingene. Mange steder finnes det knapt søkere. Vi må gjøre rektorjobben mer attraktiv før den mister all appell, uttalte leder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen til Utdanningsnytt høsten 2021.
Frister ikke
Nå har de altså søkt hjelp hos forskere ved Universitetet i Agder som skal gjøre en undersøkelse blant forbundets 3.500 medlemmer.
En undersøkelse Skolelederforbundet gjorde i 2021 viste at bare 32 prosent av mellomlederne i skolen kunne tenke seg å søke seg til en rektorstilling i fremtiden. Når de blir spurt om hvorfor ikke rektorjobben frister, går noen svar igjen: arbeidsmengden, ansvarsbelastningen og krysspresset.
– Vi har sett denne utviklingen over lang tid. Ressursene til skoleledelse vokser ikke i takt med forventningene samfunnet har til skolen og rektors ansvar. Arbeidsmengden øker. Rektorene skal svare til skoleeier, til foresatte og til elevene. De har et utvidet ansvar for økonomi, ressursbruk, rapportering og personalledelse og skal drive faglig pedagogisk utvikling av skolen. Når de i tillegg noen steder må skifte lyspærer og purre på måkebilen, sier det seg selv at tiden ikke strekker til, sa forbundsleder Stig Johannessen til Utdanningsnytt den gangen.
Agder-forskerne skal levere resultatene av kartleggingen de nå gjennomfører i juni 2023.
