Annonse

Utdanningsforbundet Oslo og Akershus har for første gang bod under PRIDE-festivalen i Oslo. Her snakker lærer Tim Andresen (i midten) med Aina Skjefstad Andresen (til venstre for Andresen), leder i Utdanningsforbundet Oslo og Akershus. FOTO: Hans Skjong

Vil knuse den normative tankegangen om at alle er heterofile

Utdanningsforbundet står denne uken på stand under PRIDE-festivalen i Oslo. – Generelle skjellsord som «de der homofile» kan for eksempel en og annen minoritetselev uttale, men det betyr ikke at eleven går etter han i parallellklassen som er homofil, sier lærer Torgrim Husvik.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

23. juni til 2. juli er det skeive dager i hovedstaden med festivalen Oslo Pride. For første gang er Utdanningsforbundet i Oslo og Akershus til stede med egen bod i Spikersuppa, i paradegaten Karl Johan.

Marianne Krogh er til stede i Spikersuppa, hun er leder for Likestillingsutvalget i Utdanningsforbundet.

Hun mener dette er et viktig tema, og forteller at hun har snakket med eldre lærere som ikke tør å holde sin likekjønnede kjæreste i hånda når de går rundt i hovedstaden.

– Hvorfor skal jeg kunne leie på min kjæreste, mens «Gunnar» ikke føler han kan gjøre det med sin? spør Krogh.

Hun mener det er viktig at lærere kan snakke sammen med kollegaer og ha et åpent, inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte.

 

Kritisk til lærebøkene

Lærer Tim Andresen strener forbi boden, og forteller om sine opplever i Oslo-skolen. Han sier at det har vært uproblematisk for skeive lærere å være åpne om sin seksuelle orientering i de skolene han har jobbet ved.

– Jeg syns vi har kommet langt. Men kanskje jeg har hatt flaks –  det er begrensa hvor mange skoler jeg har vært innom. Der jeg har vært, har det vært veldig bra, sier Andresen.

Han er derimot mer kritisk til lærebøkene i skolene.

– Lærebøker og læreplaner er kjempedårlige. De er helt ubrukelige, jeg må finne materiellet selv. Men det jeg finner, gjør undervisningen veldig artig. Før sommeren har dette vært et av temaene vi har jobbet med i undervisningen, sier Andresen, og nevner skeive familier, forelskelse og spørsmål som «hva handler disse seksuelle orienteringene om».

– Jeg har hatt fjerdeklasse nå. Det er litt tidlig for dem å snakke om det, og det er selvfølgelig veldig flaut, men man må bare snakke det i hjel sånn at det ikke blir flaut. Jeg har brukt meg selv i undervisningen, og eksempler fra folk jeg kjenner, og det har vært veldig artig, sier Andresen.

– Les professor Åse Røthing fortelle mer om seksualitet i lærebøker her.

 

– Måtte riste dem ut av A4-boksen

– Dette var på en skole langt oppe i Groruddalen, og jeg kjente at jeg måtte riste noen elever ut av A4-boksen sin, om hvordan ting skulle være når det gjaldt kjønn og familieliv. De var litt fnisete da det gjaldt homospørsmål, og at det å være heterofil faktisk hadde et navn, visste de rart nok ikke. Og det å være trans var veldig, veldig vanskelig for dem å forstå. Jeg visste dem klipp fra TV-serien «Født i feil kropp», og da fikk kunnskapen deres litt mer kjøtt på beina. Og siden elevene er såpass unge har jeg snakket mest om følelser og forelskelse –  de er for unge til å lære om sex, de spørsmålene kan man drøye lenge med å snakke om, sier Andresen.

– Det må være veldig varierende grader av kunnskap om skeive spørsmål blant lærere. Det virker jo som du har peiling, men hva med de som ikke har de samme forkunnskapene?

– De må lese seg opp, snakke med folk og sannsynligvis hente inn hjelp utenfra. Jeg kunne ta utgangspunkt i meg selv, mitt liv og mine venner. Hvis du ikke har det rundt seg, da skal du være god, for læreverket er til ingen nytte her, sier Andresen.

 

Hyperaktuelt for elevene

Torgrim Husvik er også medlem i Utdanningsforbundet og er kontaktlærer ved Groruddalen ungdomsskole. Han titter innom Utdanningsforbundets bod i Spikersuppa.

– Det er veldig bra at forbundet står på stand her. Særlig som ungdomsskolelærer, fordi jeg opplever at mye av det som kommer opp her om seksualitet og identitet er hyperaktuelt for en del av mine elever. Og det er også svært aktuelt for en del av mine elever som ikke har så mange spørsmål om egen seksualitet og identitet, siden de får en mulighet til å lære mer om de elevene som har det, sier Husvik til Utdanning.

– Aviskommentatorer og andre mediefolk har det siste året satt søkelyset på TV-serien Skam, og forholdet mellom de to skeive karakterene Even og Isak, og hvilken betydning dette forholdet har hatt for folkeopplysning om skeive spørsmål. Hvor mye kunnskap opplever du at elever har om disse spørsmålene i din hverdag som lærer?

– Jeg jobber på en ganske multikulturell skole. Jeg opplever at en del av ordbruken blant elevene ligner på det som ble brukt på 1990-tallet, og at identitetsmarkører kan bli brukt som skjellsord. Men elevene sier ikke disse ordene direkte til dem de vet det gjelder. Vi har elever som er trans, og andre som er åpent skeive, og jeg opplever ikke så mye at de blir mobbet eller uglesett, fordi de er individer som elevene klarer å forholde seg til at «er noen». Men generelle skjellsord som «de der homofile», kan for eksempel en og annen minoritetselev uttale, men det betyr ikke at eleven går etter han i parallellklassen som er homofil. Og det er jo et steg i en riktig retning, selv om det er mye rom for å bli enda bedre, sier Husvik, og nevner organisasjoner som Rosa kompetanse og Skeiv Ungdom som viktige organisasjoner skoler kan hente kunnskap fra.

 

Skeiv Ungdom: Mangelfullt

Filip Sommerseth er styremedlem i Skeiv Ungdom i Oslo og Akershus. Sommerseth gikk ut av videregående skole i 2010.

– Hvordan syns du undervisningen om skeive spørsmål var i skolen?

– Jeg tenker at man kan beskrive seksualundervisningen i skolen med ett ord: mangelfull. Jeg husker at det ble nevnt at det finnes homofile og bifile, men det var det, sier Sommerseth.

Sommerseth mener det bør inn mer undervisning om mangfoldet av kjønn og seksuelle orienteringer.

– Man må knuse den normative tankegangen om at alle er heterofile. Undervisningen bør tilpasses alle grupper. Det er ikke de rare tiltakene som skal til for å gjøre språket mer inklusivt for alt og alle. Det er jo unntak, f.eks. folk som er aseksuelle, men for alle som har en eller annen grad av seksualitet som inkluderer sexlyst, så tenker jeg at det er ikke mye som skal for at elever skal kunne relatere seg til materialet, sier Sommerseth.

 

Kritiserer Utdanningsforbundets brosjyre

Atle Andre Danielsen er 2. nestleder i Utdanningsforbundet Oslo. Han synes Utdanningsforbundet sentralt bør være mer på når det gjelder skeive spørsmål, kjønnsidentiteter og LGBTQIA-problematikk.

– Utdanningsforbundet har en brosjyre om hvordan medlemmer og undervisningspersonell skal nærme seg slike spørsmål. Men brosjyren har mangler, særlig i form av at den ikke tar opp ulike kjønnsuttrykk, men fokuserer i stor grad på homofile og lesbiske. Brosjyren er rett og slett litt gammeldags, sier Danielsen, og legger til:

– Skeive spørsmål står ikke akkurat øverst på agendaen til Utdanningsforbundet.

Han får støtte fra Marianne Krogh, leder for Likestillingsutvalget i Utdanningsforbundet.

– Jeg får inntrykk av at brosjyren og Utdanningsforbundet sentralt ikke er helt oppdaterte på dette feltet. Brosjyren gjenspeiler for eksempel ikke det at det er mange med andre kjønnsidentiteter enn det majoriteten har, som kanskje ikke faller innenfor kategorier som homofil, lesbisk eller bifil. Det er ikke så stor bevissthet om at man ikke nødvendigvis må være noe, sier Krogh til Utdanning.

 Samtidig, primæroppgavene til Utdanningsforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner dreier seg om lønn, pensjonsrettigheter, forsikringsavtaler, juridisk bistand o.l. Hvor mye ressurser tenker dere at forbundet burde bruke på skeive spørsmål?

– Det må være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Det å kunne være seg selv på arbeidsplassen er viktig for alle, sier Krogh.

 

Handal: ‘Berettiget kritikk’

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, roser fylkes- og lokallagene som står på stand under Pride-festivalen.

– De løfter frem en viktig sak og viser frem at Utdanningsforbundet er en arena for alle. Det er jeg veldig glad for, sier Handal til Utdanning.

Handal synes innvendingene mot forbundets brosjyre om skeive spørsmål er en berettiget kritikk, og en kritikk som forbundet skal ta på alvor.

– Jeg tror vi kan gjøre mer, og på litt ulike måter. Det er viktig å huske på at vi møter alle barn og unge i skolen, og vi må bidra til at alle føler seg velkomne, og opplever trygghet til at de kan være den de er. Der er det tydeligvis en vei å gå. Jeg tror Utdanningsforbundet skal kjenne sin besøkelsestid og samarbeide med andre organisasjoner om hvordan vi kan gjøre ting annerledes, og jobbe for en pedagogikk som dyrker mangfoldet, sier Handal.

Handal sier også forbundet bør lytte til og ta på alvor de opplevelsene medlemmene har.

– Det gjør sterkt inntrykk å høre at medlemmer sier de går inn i skapet igjen når de går inn på skolen. Det er et selvfølgelig et personlig valg hvor åpen om sin seksuelle orientering man vil være i skolen, men hvis det er kulturer som gjør at personer ikke er åpne om hvem de er, så er det svært uheldig, sier Handal.  

Han sier at forbundet gjennom Unio skal styrke kompetansen på feltet.

– Unio-forbundene møter barn og unge i sårbare situasjoner. I Unio har vi en unik mulighet til å påvirke og hjelpe de som trenger det, sier Handal.  

– Professor Åse Røthing ved HiOA sier at mange av lærebøkene er lite oppdaterte når det gjelder tekstene om seksuelle orienteringer, kjønnsidentitet og skeive spørsmål. Hvordan kan Utdanningsforbundet bidra til at elever får mer oppdatert kunnskap om feltet?

– Det er jo satt i gang arbeid med fagfornyelser, og her blir det viktig å jobbe med kompetansemålene, og etter hvert læremidler. Vi lager ikke læremidlene selv, men det er viktig å ha et kritisk blikk på hva slags læremidler som brukes, avslutter Handal.

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!