Kun én av fire påstander om skole og utdanning besto faktasjekken fullstendig
Onsdag ble faktasjekktjenesten Faktisk.no lansert, og faktasjekken av 20 påstander fra politikere ble presentert. Kun én av fire påstander om skole og utdanning besto faktasjekken fullstendig. – Vi er ikke ute etter å ta enkeltpolitikere eller partier, sier redaktør Kristoffer Egeberg.
Onsdag ble faktasjekktjenesten Faktisk.no lansert. Faktisk.no er ifølge hjemmesiden en «ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge».
Samme dag ble også faktasjekkingen av 20 påstander fra politikere presentert. Nyhetsbyrået NTB skriver at «fire av dem er helt feil, fire er delvis feil, tre er usikre påstander, mens ni påstander er helt eller delvis sanne».
Fire av påstandene er om skole og utdanning. Kun én av fire av disse påstandene ble vurdert som «faktisk helt sanne». Det var Knut Arild Hareides (KrF) påstand om at «i dag varierer lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner».
Trond Giskes påstand om at «for hver skole som opprettes i det private, så må det offentlige legge ned én», ble vurdert som «faktisk helt feil».
Tror det blir mange faktasjekker om skole
Kristoffer Egeberg er redaktør for Faktisk.no. Han tror skole- og utdanningspolitikk er noe Faktisk.no vil ha mange faktasjekker på.
– Vi vet jo at skole og utdanning jo først og fremst er et utrolig viktig område i politikken. Det er også ganske komplisert, med mange ulike nivåer - både det statlige, fylkessiden, og den kommunale siden, sier Egeberg til Utdanning.
– I hvilken grad vil du si skole og utdanning er preget av faktafeil fra politikere og medier kontra andre politiske områder som helse, samferdsel osv.?
– Vi er såpass ferske, så jeg er nesten fristet til å si: «Ring meg om et år». Men det vi merker, er at skole og utdanning er et veldig aktuelt tema, og ved dagens lansering er en femtedel av faktasjekkene om skole og utdanning. Det sier litt om hvor viktig temaet er for mange folk, og derfor for oss, sier Egeberg.
Ikke ute etter å ta noen
Egeberg peker på at det bare er Knut Arild Hareides påstand som er «faktisk helt sant», mens for eksempel Trond Giskes påstand er «faktisk helt feil».
– Jeg vil påpeke at vi ikke er ute etter å ta Giske eller andre enkeltpolitikere, partier eller medier for den saks skyld. Men vi ønsker at både politikere, næringslivet, journalister og andre i mediene med fordel kan ta noen flere forbehold når de legger frem sine påstander, sier Egeberg.
– Ja, er det ikke en fare for at dette kan bli en slags «faktagapestokk» som politikere og andre blir stilt ut i?
– Jeg håper ikke det, det er ikke vår intensjon. Jeg er litt overrasket over reaksjonene fra enkelte politikere blant annet. Vårt mål er å være en konstruktiv bidragsyter. Vi håper at aktører skjerper seg og blir litt mer opptatt av presisjon. Men også at folk flest blir klar over hva som er sant og usant og får det store bildet. Det er derfor vi ikke bare peker på en konklusjon, men også viser til skolestatistikk og bakgrunnen for tallmaterialet. Det gjør at en faktasjekk hos oss kan ta alt fra noen timer til en uke.
– Må se bak statistikken
– Hva tenker du om professor emeritus Svein Sjøbergs anmodning om at Faktisk.no og andre journalister ideelt sett burde se på metodologien bak forskningen og «se bak» tallene som brukes?
– Det er viktig at vi evner å se bak statistikken. I tillegg til å se på alle tilgjengelige tall om skole og utdanning, må vi oppsøke eksperter og andre relevante kilder. Derfor har vi dyktige journalister som er gode på slike undersøkelser – i tillegg til lang erfaring fra temaer som dette. Når det gjelder å se «bak tallene», er det nærliggende å bruke eksperter som Sjøberg og andre og søke kompetansen der den ligger, sier Egeberg.
- Stadig færre bruker tradisjonelle medier, og det er særlig fremtredende hos unge nordmenn. Blir det Snapchat-konto fra Faktisk.no i nærmeste fremtid?
- Sosiale medier kommer til å bli vår viktigste plattform, og VG har blant annet tatt tak i faktasjekkene våre gjennom sin Snapchat-kanal. Det blir viktig for oss å nå ut til yngre folk, og det er også viktig for oss å avsløre oppdiktede historier. Slike historier lever bare på sosiale medier, og for å kunne bekjempe det, må man være rask for å avsløre dem. Det er særlig viktig med tanke på unge mennesker som liker å dele artikler som sirkulerer på sosiale medier, sier Egeberg.
