Fagskolene: Full oppslutning om studiepoeng

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har besluttet å støtte hoveddelen av forslagene i stortingsmeldingen om fagskolene, men partiet utfordrer også regjeringen på flere punkter.

– Vi har valgt å støtte forslaget om at fagskolestudentene skal få studiepoeng – i stedet for fagskolepoeng – selv om det faglige innholdet i fagskoleutdanningene skiller seg noe fra andre akademiske studier, sier stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud (Ap), som er saksordfører stortingsmeldingen om fagskolene og medlem av kirke,- utdannings- og forskningskomiteen.

Hun sikter til de akademiske studiene som omfattes av Bolognaprosessen, et europeisk samarbeid innen høyere utdanning. Utdanningsforbundet mener bruk av det internasjonale poengsystemet ECTS for fagskoleutdanninger vil skape forvirring for studenter som ønsker å få godskrevet fagskoleutdanningen i en bachelorutdanning. «Dette blir en «annen» type studiepoeng enn de som gis for bachelor- eller masterutdanninger», skriver Utdanningsforbundet i sin høringsuttalelse.

– Vi ønsker at fagskolene fortsatt skal tilby korte yrkesrettede utdanninger, som regel inntil to år. Fagskolene skal ikke bli en del av akademia i tradisjonell forstand, men det er viktig å få til gode overgangsordninger for studenter som ønsker seg videre til høyere utdanning, sier stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud.

 – Arbeiderpartiet går inn for at fagskolestudiene skal hete høyere yrkesfaglig utdanning – ikke høyere yrkesutdanning. Vi synes det første begrepet beskriver fagskoleutdanningene bedre, sier hun.

Støtter enkelte treårige løp

Arbeiderpartiet støtter også at det i enkelte tilfeller skal være mulig å utvide noen fagskoletilbud til treårige løp.

– Vi åpner ikke for en generell utvidelse til treårige fagskoleutdanninger, men ser behovet for et tredje år, dersom det for eksempel dreier seg om spesielle sertifiseringsordninger.

Men forslaget om at høgskoler og universiteter skal få tilby fagskoleutdanninger får ikke Aps støtte.

– Vi ønsker ikke å åpne for det, fordi vi mener dette kan svekke fagskolene, sier Sønsterud.

Arbeiderpartiet går ikke inn for å overføre ansvaret for fagskolene fra fylkeskommunalt til statlig eierskap. Partiet støtter dermed regjeringen som ønsker fylkeskommunalt eller regionalt eierskap.

– Dette har Stortinget allerede vedtatt. Vi tar ingen omkamp om eierskapet nå. Men vi støtter at fagskolene blir en egen post på statsbudsjettet og at finansieringen legges om. Vi vet at noen fylkeskommuner er bedre fagskoleeiere enn andre, men vi mener det må være mulig å lære av dem som gjør det bra, sier hun.

Sønsterud er opptatt av at arbeidslivets organisasjoner bør få plass i Nasjonalt fagskoleråd.

– For eksempel bør det vurderes om Spekter, som er en stor arbeidsgiverorganisasjon, skal være representert, sier hun.

– For lite offensiv

Selv om Arbeiderpartiet er positive til hovedtrekkene i fagskolemeldingen, er partiet utålmodig.

– Vi synes meldingen er for lite offensiv. Vi har allerede foreslått å bevilge 1000 nye studieplasser til fagskolene over tre år. Vi vet at dette er arbeidskraft næringslivet etterspør og med høy arbeidsledighet for eksempel i Vestlandsregionen og økende ungdomsarbeidsledighet, så haster det med å tilby næringslivet flere fagskoleutdannede. En opptrappingsplan trengs, mener Sønsterud.

Det punktet i meldingen det har vært minst debatt om, får også Arbeiderpartiets støtte. Samtlige partier går nå inn for å styrke fagskolestudentenes studentrettigheter, med medlemskap i studentsamskipnadene og mulighet til å søke stipender. Men fortsatt er det uenighet om hvor mange av fagstudentene de nye studentrettighetene skal omfatte.

– Arbeiderpartiet vil ha en evaluering av endringene i fagskoleutdanningene etter tre år, ikke etter fem år, slik meldingen foreslår. VI mener det er lurt å få rask kunnskap om effekten av tiltakene, og tror vi får mer igjen for en kjappere evaluering enn det regjeringen har lagt opp til, sier Sønsterud.

Glad for bred støtte

Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen fra Høyre var den som først fremmet forslaget om studiepoeng for fagskolestudentene.

– Jeg er veldig glad for at fagskolemeldingen har fått en så bred forankring i Stortinget. Det var ikke selvsagt da arbeidet med stortingsmeldingen ble påbegynt, sier Gudmundsen til Utdanning.

Forslaget om en endring fra fagskolepoeng til studiepoeng har fra før fått støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare Arbeiderpartiet var fortsatt i tenkeboksen, inntil saken ble behandlet på gruppemøtet denne uken.

– Det er veldig bra at også Arbeiderpartiet nå har bestemt seg for å støtte forslaget om studiepoeng for fagskolestudentene. Partiet støtter også hovedinnholdet i fagskolemeldingen. Det betyr at vi nå sammen kan begynne å jobbe for å høyne kvaliteten fagskoleutdanningene, sier Gudmundsen.

Fornøyde fagskolestudenter

– At Arbeiderpartiet også støtter forslaget om å gi fagskolestudentene studiepoeng, er en veldig god nyhet, sier Silje Kjørholt, leder for Organisasjonen for norske fagskolestudenter.

– Det viktige med dette forslaget er at vi nå har støtte i Stortinget for at fagskoleutdanningene er høyere yrkesfaglig utdanning, at utdanningene ligger på nivået over videregående skole, sier Kjørholt.

Hun mener endringen har stor betydning for fagskolenes status og anerkjennelse.

– Det hun også gjerne skulle sett at stortingsflertallet hadde støttet, er en direkte statlig finansiering av fagskolene, slik universitets- og høgskolesektoren har.

– Vi synes det satses for lite på fagskolene økonomisk. Mange av utdanningene, for eksempel innen maritime fag, har høye kostnader til utstyr. Her trengs det bedre finansiering, sier Kjørholt.

Hun er enig med Arbeiderpartiet i at det snarest bør komme en opptrappingsplan for flere studieplasser. – Næringslivet etterspør flere med fagskoleutdanning, påpeker Kjørholt.

Hun er ellers glad for at et enstemmig storting også støtter å styrke fagskolestudentenes studentrettigheter. Kjørholt er dessuten glad for at Arbeiderpartiet ikke støtter at universitets- og høgskolesektoren skal få drive fagskoleutdanning.

– Denne sektoren har mye større økonomiske muskler og da kan det lett gå ut over tilbudene på fagskolene, avslutter Kjørholt.