Bomberom og fjernundervisning er hverdagen for ukrainske skolebarn
Minst 300 ukrainske skoler er ødelagt i russiske angrep, og nesten halvparten av alle barn i landet må nå nøye seg med fjernundervisning, viser ny rapport.
To av tre barn som lever i områder nær fronten ukrainske og russiske styrker, går ikke lenger fysisk på skole, ifølge rapporten «I want a peaceful sky» fra Redd Barna.
– Ukrainske barn har mistet så altfor mange timer av barndommen sin i bomberom, konstaterer generalsekretær Henriette Westhrin.
Redd Barna har intervjuet 1500 skoleelever, lærer og omsorgspersoner og dokumenterer hvilke dramatiske følger krigen har på ukrainske barns utdanning og psykiske helse.
I de seks regionene som ligger langs fronten mot de russiskokkuperte områdene eller nær grensa til Russland er skolene stengt på grunn av fare for angrep.
Fjernundervisning
– Å angripe bygninger som brukes til undervisning er både en krigsforbrytelse og et brudd på barns rett til utdanning. Skoler er barns arenaer for å skape seg en fremtid, også i krig, sier Westhrin.
1,9 millioner barn, 44 prosent av alle ukrainske skolebarn, må nå nøye seg med fjernundervisning, ifølge myndighetene.
Dette til tross for kreative løsninger som å etablere klasserom i bomberom og på T-banestasjoner.
Bare skoler med tilfluktsrom som er store nok til å huse alle elever og ansatte, får lov av myndighetene til å holde åpent.
– Fordi vi vet hvor viktig utdanning er for barn som lever i krig og konflikt, er en av de viktigste oppgavene Redd Barna har i Ukraina å bygge og renovere tilfluktsrom på skolene, slik at så mange barn som mulig får tilgang til fysisk skolegang, sier Westhrin.
Mangel på trygge lokaler er hovedårsak til at ukrainske skolebarn mister skolegang, men mangel på elektronisk utstyr, dårlig internett og stadige strømbrudd gjør ofte også fjernundervisning vanskelig.
Lærerflukt
En av ti ukrainske lærere, over 43.000 har flyktet som følge av krigen. Flere lærere Redd Barna har intervjuet forteller at lønn, økt arbeidsmengde og psykologisk stress får mange til å slutte.
En av fire lærere forteller også at de kombinerer lærerjobben med humanitært arbeid, noe som også går utover undervisningen.
De gjenværende lærerne forsøker å gi barna fjernundervisning, uansett om de befinner seg i nærområdet eller lever på flukt sammen med foreldre i andre land.
Mistet lysten
Over 60 prosent av barna sier imidlertid at krigen har fått dem til å miste lysten på læring.
FN anslår at 1,5 millioner ukrainske barn står i fare for å få psykiske problemer, inkludert posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst, på grunn av krigen i landet.
– Barn i hele Ukraina opplever økte nivåer av stress og frykt. Særlig barna som bor nær frontlinjene opplever alvorlig stress på grunn av faren for beskytning, bombardement og okkupasjon, ser Westhrin.
– Å få gå på skole er svært viktig for deres mentale helse. Der møter de vennene sine og kan uttrykke hvordan de har det. Det gir dem en form for normalitet i en ellers kaotisk hverdag, sier hun.
Flere saker fra NTB
-
Doblet støtte til landets skolebibliotek
Landets skolebiblioteker mottar 103,2 millioner kroner i støtte, noe som er over en dobling av summen i fjor.
-
Rekordmange studerer ved fagskole
36.100 studenter tok fagskoleutdanning i fjor, det høyeste tallet noen gang. Størst er veksten innen tekniske fag og helse- og velferdsfag.
-
KrF støtter innsamling mot «pride-tvang»
KrF uttrykker støtte til innsamlingen som skal gå til advokathjelp til foreldre og elever for å stoppe «pride-tvang i skoler».
-
Kunnskapsministeren avviser at elever har rett til pride-fritak i skolen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er lei debatten om pride i skolen. Hun avviser at foreldre har rett til fritak for barna fra regnbueflagging eller pride-relatert innhold i skolen.
-
Barnehagebarna skal skjermes fra skjerm
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil at bøker og høytlesning skal få mer plass i barnehagen. En oppdatert rammeplan for barnehagen skal sørge for at skjermen legges på hylla.
