Gi læreren og eleven tid i naturklasserommet

Debatt: – Vi kan ikke la naturfaget forfalle til et abstrakt fag med utilstrekkelig antall undervisningstimer.

Publisert

Det er stor forskjell på det å bli forklart noe og den læringen som oppstår når en selv erfarer noe. Naturfaget byr på en unik mulighet for praktisk læring i naturen og gjennom bruk av eksperimenter og observasjoner. Fremover bør det prioriteres bedre tid i naturklasserommet.

Norske elever får mindre undervisning i naturfag og gjør det dårligere på ungdomstrinnet enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger norske elever ett år bak Sverige og to år bak Finland.

Hvorfor har vi et fall i naturfagkompetansen hos ungdomsskoleelever? Mye av grunnen er nok antallet timer til naturfag, om vi ser på tallene fra TIMSS-undersøkelsen.

På 9. trinn ligger norske elever ett år bak Sverige og to år bak Finland.

Det internasjonale snittet for naturfagstimer er 138. I Finland gis det 142 timer og i Sverige 131. Norske elever får 88 timer. Det lave timeantallet vil kunne slå uheldig ut for oss på sikt.

Skal samfunnet kunne møte debatter om klima og eller vaksiner hvor vitenskapelig fakta avvises, er det viktig at forståelsen for vitenskapelige metode forblir allemannseie.

Naturfaget er viktig for å trene på kritisk tenkning og forstå hvordan teorier kan testes og bekreftes, eller avkreftes. Naturklasserommet kan utløse undring og nysgjerrighet på en annen måte enn mer teoretiske fag.

Les også: Naturfag i framtidens skole: Inn med teknologi, ut med uteskole?

Utflukter i lokalmiljøet som kombinere utetid med introduksjon til artsmangfold og evolusjonsteori, lar oss løfte blikket inn i det fantastiske samspillet i naturen vi er en del av. En kjærkommen variasjon i skolehverdagen for mange.

Selv ser jeg tilbake med stor glede på skoleturene i naturen som vekket min undring over naturens mangfold. Skal du lære deg forskjellen på osp og lønn er det best å stå under trærne. Skal du lære forskjellen på piggsopp og kantarell må du ut i gran- og bjørkeskog. Det er så mye lettere å forstå hva som menes med biotop når du står midt inne i en.

Naturfaget gir også øvelse i samspill. Når elever sammen skal finne ut hvilke argumenter og konklusjoner som virker mest sannsynlig, uten at målet er å vinne debatten eller krysse av for riktig svar, trenes vi i samarbeid. Det å planlegge og gjennomføre eksperimenter i fellesskap er verdifullt i seg selv.

Vi vet en del om hva som skal til for å gi naturfaget bedre vekstvilkår i norsk skole. Praktisk utstyr og støtte til hvordan bruke utstyr og lage de morsomme eksperimentene er noe mange lærere har etterlyst.

Flere timer, med tid til å gjennomføre både eksperimenter og ekskursjoner, er nok det viktigste. Naturfag er en viktig del av allmenndannelsen, og bør prioriteres høyere enn i dag. Det er altså gode grunner til å prioritere naturfag fremover, selv om dette kan bety at enkelte andre fag må reduseres noe.

Samfunnet står ovenfor store utfordringer knyttet til global oppvarming og tap av naturmangfold. Kompetanse om energisystemer og økosystemer, og samspillet dem imellom, vil være helt nødvendig på veien mot nullutslippssamfunnet.

Det er et paradoks om samfunnet ikke klarer å møte skolestreikende ungdommer sitt engasjement for klima, med tilstrekkelig kunnskap for å håndtere de store endringene vi står overfor. Vi kan ikke la naturfaget forfalle til et abstrakt fag med utilstrekkelig antall undervisningstimer. Skal vi lykkes, må spiren dyrkes og utvikles gjennom hele skoleløpet.

Powered by Labrador CMS