Tre andre elever som også var på Utøya går fortsatt på skolen.
– Så langt som mulig skal skolen være Utøya-fri sone, men vi følger selvsagt nøye opp enkeltelevene individuelt. Hvis skolen skulle tatt dette inn i alle situasjoner, er jeg redd for at det kan bli for mye, og at elevene aldri får en pause, sier rektor Tormod Korpås.
22. juli har definitivt preget St. Olav.
– Vi har kartlagt hvilke situasjoner vi må forholde oss annerledes til, fra brannvarsling til store sammenstimlinger. Vi kan for eksempel ikke ha politibesøk som tidligere, for de rammede elevene klarer ikke å se politiuniformer ennå, sier Korpås.
Rettssak og fravær
Ved siden av ham sitter Jeanette Sikkeland, lærer og karriereveileder med spesielt ansvar for oppfølging av Utøya-elevene. Hun er spent på reaksjonene rundt rettssaken.
– Noen av de rammede elevene dro inn til Oslo på høring og så Breivik. Dette ble sterkt, og det var vanskelig med fokus på skolen de etterfølgende dagene, sier Sikkeland
Hun har fått tilbakemeldinger fra elever om at de ønsker å følge deler av rettssaken.
– Først og fremst der de selv var involvert. Ønsker noen å følge hele rettssaken, blir det praktisk vanskelig med seks til åtte ukers fravær. Det er blant det vi nå diskuterer, sier Sikkeland.
- Kan ikke bli stående i fortida
Det er opprettet et nasjonalt nettverk for skolene etter 22. juli, og Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har kommet med flere retningslinjer for oppfølgingen.
– Vi har jo tidligere hatt elever på skolen som har opplevd voldsomme traumer. Flyktninger, elever som har blitt utsatt for voldtekt, og elever som lider under alvorlig omsorgssvikt. Systemene vi har for å ivareta denne typen elever, har vi også brukt på Utøya-elevene, og det fungerer i stor grad. Det som er annerledes er at dette er en så offentlig sak som elevene hele tiden må forholde seg til, sier Korpås.
De rammede elevene takler det forskjellig, derfor er individuell oppfølging er alfa og omega.
– Noen av elevene har utvidet tid for å gjennomføre videregående, noen får spesialundervisning, mens andre følger ordinært løp fordi de ønsker det, sier Sikkeland.
De vet at rettssaken vil få enorm oppmerksomhet, men de understreker at for de aller fleste elevene er livet fortsatt som normalt etter 22. juli.
– Og det er bra om skolen kan være et sted for normalitet, hvor elevene kan fokusere på kunnskap. Vi kan ikke bli stående i fortida, sier Sikkeland.
- Ikke trykke på feil knapper
Rettssaken sammenfaller med eksamenstid, og Korpås og Sikkeland er sikre på at årets eksamensoppgaver ikke vil handle om Utøya og terror.
– Vi skal ikke trykke på feil knapper nå, og vi må være forsiktig i oppgavene som gis i en periode framover. Kanskje til og med i år framover, sier Sikkeland.
– Vil 22. juli snart bli en del av ordinær undervisning?
– Som en hardt rammet skole vil det til å ta tid før den enkelte lærer på eget initiativ vil trekke fram dette i undervisningen. Vi må få noen år på oss. Etter karanteneperioden, og jeg vet ikke hvor lang den blir, vil vi få dette inn i undervisningsopplegg, sier Korpås.
– Dere tror ikke det kommer til å skje så fort?
– Nei, det er et såpass sårt og vanskelig tema, så det vil ta tid før vi ser de store undervisningsoppleggene rundt Utøya, særlig på skoler som er direkte berørte, sier Korpås.
Men det vil ikke gå lang tid før hendelsen får egne sider i lærebøkene.
– 22. juli vil være med i den første revisjonen av en lærebok i samfunnsfag. Hendelsen er så viktig at den må behandles i skolen, sier Korpås.
– Jeg er enig, men akkurat nå føles det feil. Det er for nært. Men det kommer nok fortere enn vi tror, sier Sikkeland.
