Kunnskapsministeren: Bare lærerutdanna skal gi spesialpedagogisk undervisning

Fredag leverte regjeringen forslag til ny opplæringslov. Utvalget som i 2019 leverte et forarbeid for lovarbeidet med ny opplæringslov, Opplæringslovutvalget, meinte at skolen trengte flere regler som kunne bidra til at opplæring i større grad blir gitt av lærer med relevant kompetanse

– Hvordan er dette fulgt opp i lovforslaget?

– Det er fulgt opp for opp for spesialpedagogikken, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til Utdanningsnytt.no etter at hun har presentert det nye lovforslaget for pressa fredag.

Bare de som fyller kompetansekrava for å bli ansatt som lærer kan, hvis forslaget går igjennom, gi spesialpedagogiske undervisning. Det betyr at de som skal gi slik opplæring må fylle kompetansekrava for å bli ansatt i lærerstilling og for å undervise i enkelte fag, får Utdanningsnytt opplyst fra Kunnskapsdepartementet

Men det vil fortsatt være mulig å gjøre unntak fra disse krava hvis en konkret vurdering av eleven og den opplæringen som skal gis, tilsier det. En ny regel sier dessuten at det kan gjøres unntak for disse krava til utdanning for den som har en høyere utdanning som gjør vedkommende særlig egnet til å ivareta elevens behov, opplyser departementet.

Når det gjelder videre arbeid for å fylle intensjonen om at mer undervisning skal gis av kvalifisert lærer i ordinær undervisning, sier Brenna at det er en prosess med partene for å finne måter for å nå dette målet.

– Dette arbeidet er både viktig og nyttig. Vi må finne løsninger som alle parter, både arbeidsgiver, arbeidstaker og elever kan leve med, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Fysisk makt

– Det har vært varsla at den såkalte «mobbeparagrafen», opplæringslovens paragraf 9A, vil bli justert ut fra en intensjon om å ta bedre var på ansatte i skolen. Hva sier lovforslaget om det?

– Vi sier at om en klage på en lærer er åpenbart grunnløs, så skal ikke rektor ha plikt til å rapportere den til skoleeier. Ut over det er reglene om skolemiljø i all hovedsak videreført. sier Brenna, og fortsetter:

– Skolemiljøreglene i kapittel 9 A kom i 2017. De er fortsatt nye, og jeg mener derfor det er bra at vi i i all hovedsak viderefører dem.

– Men, fortsetter kunnskapsministeren:

– Det oppstår situasjoner i skolen der ansatte må bruke fysisk makt mot elever. De rettslige rammene for dette er uklare. Derfor vil vi komme tilbake med en høring nå i vår om hvordan vi kan regulere dette i opplæringsloven, sier hun.

– Det foreslås også å lovfeste barns rett til medvirkning i alle deler av skoledagen. Men viser ikke den lave scoren medvirkning har hatt i elevundersøkelser at problemet mer er praksis enn lovverk? Barns rett til medvirkning er hjemla i FNs barnevernskonvensjon, og den topper norsk lov. - Vi har overordna lovverk om ytringsfrihet, men også et mer detaljert lovverk tilpassa ulike situasjoner der ytringsfrihet er aktualisert. Det blir på samme måte med dette. Elevenes rett til å ytre seg og bli hørt om alt som gjelder dem vil bli tatt bedre vare på når vi får det inn i lovverket. Dessuten har vi elever i skolen som er over 18 år, og derfor ikke kommer inn under barnekonvensjonen. Deres retter må vi også sikre, sier Tonje Brenna.