Skal montessoriskolene framstå som et reelt pedagogisk alternativ, må de sørge for at mange nok lærere har den utdanninga som kreves.

Private grunnskoler basert på pedagogikken til italienske Maria Montessori har dukka opp i bygd og by de siste tiåra. For 30 år siden var det bare tre av dem. Nå er de 88. 

Disse skolene skal utgjøre et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Sentrale elementer er å legge forholdene til rette for at hvert enkelt barn kan få utløp for sin iboende lærelyst, ta hensyn til hvert enkelt barns interesser og bruk av konkrete spesiallaga materialer for læring gjennom praktisk håndtering. Det kreves en ettårig spesialisert utdanning for å bli godkjent som montessoripedagog.

Les også:  Erstatter grendeskolene: Hver tredje privatskole grunnskole i Norge er en montessoriskole

 For å oppfylle kravet i privatskoleloven må minst halvparten av lærerne ved en montessoriskole ha denne spesialkompetansen i tillegg til offentlig godkjent lærerutdannelse eller «annen relevant kompetanse». Nå viser det seg at det er så som så med å oppfylle dette lovkravet. 

De siste åtte årene har Utdanningsdirektoratet gjennomført tilsyn av spesialkompetansen ved 67 montessoriskoler. Hele 40 av skolene oppfylte ikke kravet, altså seks av ti. Bruddene får heller ingen konsekvenser. I løpet av disse åtte årene har bare en skole fått tilbakeholdt statsstøtten. Den ble senere utbetalt.

 Flere av skolene har også vist en betydelig grad av kreativitet for å oppfylle kravet. Ved en av skolene underviste både rektor og inspektør i et omfang tilsvarende full stilling, mens daglig leder hadde en undervisningsstilling på 77,25 prosent, viser tilsynet. Direktoratet gir dermed skolen godkjent, eller «lukker tilsynet» som det heter på byråkratsk, selv om det likevel stiller spørsmål om skolen dermed kan sies å ha en forsvarlig ledelse. Men det er ikke relevant i et tilsyn som vedrører privatskoleloven, så da får det gå. Det vil nemlig kreve et annet tilsyn opp mot en annen lovparagraf.

Redningsplanke for nedlagte grendeskoler

Det er ulike grunner til at montessoriskoler ser dagens lys. Noen steder er det faglig begeistring for Maria Montessoris pedagogikk og ønsket om å tilby dette som et alternativ til den offentlige skolen. Andre ganger er det heller behovet for å sikre fortsatt skoledrift i bygda når den kommunale nærskolen nedlegges. Hver tredje private skole blir etablert i en kommune der en offentlig skole er blitt lagt ned. Av disse er 62 prosent montessoriskoler.

 Få saker vekker sterkere følelser og engasjement i kommunestyrene enn debatt om skolestruktur og nedleggelser av utkantskoler. Hvor trives elevene best? Hvor lærer de best? Og hva lar seg best forsvare økonomisk når kommunebudsjettene er trange og eldrebølgen presser på? I en del sammenhenger kan muligheten for å opprette en privatskole bli en redningsplanke, både for lokalsamfunnet og for kommunen. Staten tar mesteparten av regninga for skoler som er godkjent etter privatskoleloven, mens foreldrebetaling er i varierende grad den andre delen av finansieringa.

Om det er riktig å drive videre skoler med få elever og heller satse på sentralisering av grunnskoletilbudet, vil variere fra kommune til kommune. Med bedre veier og mulighet til skoleskyss kan større skoler gi elevene et bedre tilbud både sosialt og faglig. Men små skoler kombinert med gode lærere kan gi elevene både trygghet, tilhørighet og lærelyst. I små lokalsamfunn er skolen gjerne en av hjørnesteinene, og dersom vi ønsker å legge til rette for en fortsatt spredt bosetning i Norge, vil skoler med begrensa stordriftsfordeler være en del av prisen vi må være villige til å betale. Det essensielle her er at kommunene både får gode nok økonomiske rammevilkår og prioriterer riktig, slik at elevene får et best mulig skoletilbud.

  

Alternativet må være ekte

 Men når skoler faktisk blir nedlagt, og privatskoler dukker opp som erstatning, må disse faktisk utgjøre det pedagogiske alternativet staten betaler dem for å være. Derfor må Utdanningsdirektoratet fortsette å følge opp disse skolene med tilsyn, og skolene må selv intensivere innsatsen med å ansette lærere som er fullt ut kvalifisere montessori-pedagoger. Alternativt må de i enda større grad legge til rette for at ansatte får tilbud om denne tilleggsutdanningen og faktisk gjennomfører den.

Det er bra at Utdanningsdirektoratet har gjennomført omfattende tilsyn for å sjekke at montessoriskolene oppfyller lovens krav. Men når over to tredeler av skolene ikke gjør dette, og at det ikke får noen konsekvenser, risikerer man at dette blir en sovende bestemmelse.

 Med sitt syn på å sette barna og deres mottakelighet for læring i sentrum representerer Montessori-pedagogikken et verdifullt pedagogisk tilskudd. Ingen er tjent med at den får et anstrøk av pro forma, ved at kravene til fordypning i montessoripedagogikken ses bort fra i så stor grad som disse tilsynene viser.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.

 

Powered by Labrador CMS