Gi barna trykte bøker!

I Silicon Valley er det en skole hvor folk som jobber i Google, Apple og Meta betaler dyrt for å sende barna sine. Men på tross av plasseringen i teknologiens episenter er skolen av det lav-teknologiske slaget: Her lærer barna gjennom fysisk aktivitet, penn og papir, strikking og matlaging. Digitale enheter er bannlyst. Er The Waldorf School inne på noe?

OECD finner ingen merkbare forbedringer i PISA-resultatene i lesing, matematikk eller naturfag i de landene som har investert tungt i IT i skolen. Andreas Scleicher, OECDs utdanningsdirektør, sier at «Hvis du ser på de beste utdanningssystemene, slik som de i Øst-Asia, har de vært veldig forsiktige med å bruke teknologi i klasserommene sine. De elevene som bruker nettbrett og PCer veldig ofte gjør det gjerne dårligere enn de som bruker dem moderat.»

Elever som oftest leser trykte bøker viser bedre leseforståelse, større leseglede og de oftere leser for fornøyelsens skyld enn de som oftest leser digitale bøker. Dette gjelder i samtlige OECD-land i PISA 2018-undersøkelsen, etter at det er korrigert for elevers og skolers sosioøkonomiske bakgrunn.

Nye studier bekrefter funnene fra OECD. En av de mest omfattende analysene som sammenfatter resultater fra 54 studier fra flere land over mange år, konkluderer med at å lese på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn å lese på papir. Skjermulempen er ikke liten: Den tilsvarer om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever.

Overraskende nok fant forskerne at den negative effekten av lesing på skjerm har økt de siste drøyt 20 årene. Vi kan med andre ord ikke sitte stille å anta at skjermulempen vil forsvinne etter hvert som barn blir eksponert mot digitale enheter tidligere i livet, eller teknologien blir bedre. Tvert imot. Studiene tyder også på at jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal øves inn, desto større er de negative effektene av å lese på skjerm.

Norge på OECD-toppen i skjermbruk

Norge er på OECD-toppen i skjermbruk i skolen, bare slått av Danmark. Daglig bruk av nettbrett i norsk skole har doblet seg fra 2015 til 2019, og i skoleåret 2020/21 hadde åtte av ti elever nå sin egen iPad, PC eller Cromebook, ifølge professor Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo. Norske elever er også blant de som bruker skjerm mest på fritiden i OECD-området.

I Norge, som i mange andre land, har dessuten IT-opplæringen av lærerne i mange tilfeller vært sviktende. Monitor-undersøkelsen fra 2019 viser at norske lærere først og fremst får digital kompetanse fra prøving og feiling, selvstudium og veiledning fra kolleger, snarere enn mer systematisk skolering.

På toppen av dette har vi en lærebokkrise i skolen. Utdanningsforbundet melder om at svært mange kommuner og skoler ikke kjøper inn trykte lærebøker, at elever og foreldre sier at de ønsker trykte læremidler uten å bli hørt og at mange kommuner satser alt på nettbrett, uten at lærerne har vært involvert i prosessene.

I mangel på trykte lærebøker bruker mange lærere unødig mye tid på å finne og kopiere artikler og stoff som er oppdatert og relevant for undervisningen. Resultatet er at det er kø på kopimaskinen i skolene, og lærere, elever og foreldre sliter med å holde styr på alle papirkopiene. De største taperne er elevene som ikke får gode nok læremidler.

Les også: Bortfall av tekster på papir går ut over elevers læring

Derfor har KrF lagt frem et forslag i Stortinget om en satsing både på trykte lærebøker og på skolebibliotekene, for å styrke trykte bøkers plass i norsk skole, særlig for de yngste elevene. Staten må stille krav til kommunene om innkjøp av trykte lærebøker, og lærerne trenger bedre opplæring i bruk av digitale læremidler for å oppnå en mer målrettet og kunnskapsbasert bruk.

Vi trenger neppe å gå så langt som The Waldorf School. Noe bruk av IT i skolen er bra. Men det store skillet i ferdigheter handler ikke som mange har trodd om tilgangen til digitale verktøy. Det handler, nå som før, om grunnleggende ferdigheter mellom elevene, mellom elever fra ressurssterke hjem med mange bøker i bokhyllen og elever fra ressurssvake hjem med få. De forskjellene kan utjevnes ved å gi barna flere trykte bøker i skolen.