Vi trenger lærerutdannere som selv har jobbet i barnehage og skole, skriver innsenderne.
Vi trenger lærerutdannere som selv har jobbet i barnehage og skole, skriver innsenderne.

Vi trenger lærerutdannere som selv har jobbet i barnehage og skole

Debatt: Det er viktig at de som underviser på lærerutdanningen har god kjennskap til den norske barnehagen og skolen.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsforbundet har et sterkt profesjonsperspektiv. Medlemmer av Utdanningsforbundet er alle profesjonsutøvere som kan gå under paraplybetegnelsen «lærere». Ett av kjennetegnene på en profesjon er at den innehar en spesiell kunnskap som er ervervet gjennom en spesiell utdanning. Kort sagt: uten lærerutdanning, ingen lærerprofesjon. Vi som jobber i universitets- og høgskolesektoren, utdanner også Norge. Vi utgjør krumtappen i hele profesjonslinjen.

Derfor er det viktig at lærerutdanningen er god, og at de som underviser på lærerutdanningen har god kjennskap til den norske barnehagen og skolen. Vi trenger lærerutdannere som selv har jobbet i barnehage og skole.

Les også: Uryddige arbeidsforhold ved universitet og høgskoler

Nå er dette prinsippet satt under press. Mange av lærerutdanningsinstitusjonene arbeider for å få eller opprettholde sin status som universitet. Dette gir institusjonene en større frihet. For å være et universitet settes det blant annet krav til at et flertall av de ansatte må ha doktorgrad eller tilsvarende, det vil si de må ha førstekompetanse, enten som førstelektor eller som førsteamanuensis.

I iveren etter å ansette folk med slik kompetanse, blir det for mange av universitetene viktigere å lete etter personer – i inn- og utland – som har en doktorgrad, enn det blir å lete etter personer som kjenner den norske barnehagen eller skolen. Det blir viktigere å få inn «førstekompetente» enn å få inn personer som kan snakke et skandinavisk språk.

Det er fint å få inn impulser fra utlandet, men vi trenger først og fremst personer som kjenner barnehage- og skolesystemet og som kan veilede og evaluere studenter som skriver på norsk.

En lektor som jobber i videregående skole, må regne med å gå ned opptil 100.000 kroner i lønn dersom vedkommende får jobb som universitets-/høgskolelektor. Hundre tusen kroner! Da skal man være rimelig idealistisk for å takke ja til jobben. Noen gjør det, heldigvis. Men ikke mange nok.

Lærerutdanningene rundt om i landet sliter med å rekruttere faglig ansatte med bakgrunn fra lærerprofesjonen, både fordi de må ha førstekompetanse og fordi lønnen i skoleverket ellers er så mye høyere. Nå står vi foran et nytt tariffoppgjør. Nå er det på tide å gjøre noe med denne situasjonen og gi ansatte i lærerutdanningene høyere lønn. Uten lærerutdanningene – ingen lærerprofesjon.

Powered by Labrador CMS