– Jeg ble sjokkert. Ganske forbanna, rett og slett, sier Hege Skomsøy.
Hun er lærer i kunst og håndverk ved Flåtestad ungdomsskole i Nordre Follo kommune. Til sammen underviser hun 300 elever på tre trinn. Mye av dagen tilbringes med praktiske oppgaver i klasserommene, men hun - som alle andre lærere, bruker også tid på for- og etterarbeid. Dette arbeidet gjøres på skjerm, forteller Skomsøy.
I flere år har hun brukt databriller når hun jobber på pc. Arbeidsgiver har tidligere betalt for disse brillene. Men da hun trengte nye briller i vår, etter at optiker konstaterte at synet var blitt dårligere, fikk hun avslag på å få dette dekket.
Begrunnelsen fra rektor og kommunen er at hun ikke jobber tilstrekkelig mange timer ved dataskjerm. Det reagerer Skomsøy sterkt på.
– De har ikke peiling på hvor mange timer jeg har på skjerm om dagen eller i løpet av en uke, sier hun.
– Jeg har ingen fagbøker, så jeg lager mitt eget pensum. Når jeg jobber i ubunden tid, gjerne i helgene, kan jeg sitte 3-4 timer med pc-en av gangen. Dessuten gjøres alt vurderingsarbeid, alle fraværsføringer, for- og etterarbeid på pc.
Minst fire timer om dagen
Selv om Skomsøy tidligere har fått dekket databriller flere ganger, undersøkte hun med administrasjonen også denne gangen. Der fikk hun beskjed om at det var i orden med ny synsprøve og eventuelt nye briller. Da Skomsøy hadde lagt inn utlegget for nye databriller i Visma, med bekreftelsen fra optiker, ble hun derfor overrasket over avslaget.
I avslaget kommer det frem at rektor hadde sjekket med HR-avdelingen i kommunen. I rektors epost til HR-avdelingen står det «Den ansatte dette gjelder er ansatt 100% som Kunst og
håndverk-lærer, minimalt med skjermtid i undervisningen, med noe tid ved skjerm
til for/etter-arbeid». HR-avdelingen svarte med en liste kriterier og en konklusjon: «Dette er ikke innenfor».
I eposten fra HR-avdelingen står det:
Arbeidsgiver
dekker utgifter til databriller for medarbeidere som arbeider jevnlig, og som
har en betydelig del av arbeidet ved dataskjerm.
- som dataskjerm regnes ikke mobil og nettbrett
- som jevnlig defineres at man daglig jobber minst 2,5 – 3 timer ved dataskjerm
- som betydelig del av arbeidet menes arbeid i mer enn fire timer om dagen
Definisjonene over er gitt av Arbeidstilsynet.
Men i arbeidsmiljøloven nevnes ikke de samme timeantallene.
Reagerer på timetelling
Tidligere gjaldt støtte til databriller kun de som sitter foran en skjerm på en kontorplass hele arbeidsdagen. Men i 2017 kom Arbeidstilsynet med en avklaring om at forskriften også gjelder andre yrkesgrupper som forholder seg mye til dataskjermer gjennom arbeidsdagen.
Ifølge Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14–4. har arbeidstakere rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver om de jevnlig jobber foran en dataskjerm og om skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet.
Seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Tonje Faanes, opplyser til Utdanningsnytt at med "jevnlig" er det et krav om at arbeidet må være av en viss hyppighet.
– Det er videre et vilkår at arbeidet ved dataskjerm må
utgjøre «en betydelig del av» arbeidstakerens arbeid. Hva som ligger i begrepet
«betydelig del», lar seg ikke definere presist, sier hun.
«Lærers hovedoppgaver er undervisning»
Faanes understreker at hun uttaler seg om regelverket på generelt grunnlag og at de ikke har tatt stilling til den konkrete saken fra Flåtestad skole og Nordre Follo kommune. Men hun sier at det i slike saker vil være relevant å se på hvor stor del av arbeidstakerens arbeidsoppgaver som faktisk utføres ved dataskjerm.
– Ved vurderingene av hvor stort omfanget av skjermarbeid må
være før det kan anses som en betydelig del av arbeidet, vil det være naturlig
å se på hvor stor grad av eksponering som normalt trengs før symptomene på helseplager melder seg. Det er fra
arbeidsmedisinsk hold indikerer at skjermarbeid i over 4 timer per arbeidsdag
kan medføre symptomer som øye- og nakkeplager, sier Faanes.
– Plagene vil kunne opptre raskere hos personer med
ukorrigerte synsfeil, ved intenst skjermarbeid uten pauser og ved skjermarbeid
som utføres under ugunstige synsforhold som dårlig belysning.
Skomsøy klaget på det første avslaget hun fikk. Der beskriver hun sine arbeidsoppgaver og understreker at hun som lærer i kunst og håndverk er avhengig av å ha et presist syn.
«Jeg har 23 timer undervisning i uken der PC er et sentralt virkemiddel i undervisningen. Jeg benytter data og skjerm hver dag i undervisning. Både for å skrive oppgaver, presentere oppgaver, dokumenterer fravær, merknader, vurderinger, motta digitale innleveringer i form av tekst og bilder.», skriver Skomsøy.
«Datamaskinen er en stor del av min hverdag, og jeg er helt avhengig av databrillen for å kunne benytte meg av dette hjelpemiddelet.»
I svaret fra rektor begrunnes nytt avslag med at Nordre Follo kommune har utarbeidet retningslinjer for dekning av databriller.
«Arbeidsgiver vurderer at en lærers hovedoppgaver er undervisning og ikke arbeid ved dataskjerm og derfor ikke kommer inn under beskrivelsen «arbeidet utgjør en betydelig del av arbeidstakerens arbeid. Det at man benytter data i arbeidet er i seg selv ikke nok.», heter det i svaret.
– En stor del av min hverdag
Utdanningsnytt har kontaktet både rektor ved Flåtestad skole, Siv Ellen Haaland og rådgiver i HR-avdelingen i Nordre Follo kommune, Siv-Lill Frøland.
Begge svarer at de ikke vil kommentere spesifikt på denne saken i media, men opplyser at det blir gjort individuelle
vurderinger knyttet til den enkelte arbeidstaker i kommunen som søker om
terminalbrille, der også skjermtid er vurderingskriteria.
– Disse vurderingene gjøres av den enkelte leder, sier Siv-Lill Frøland.
Rektor skriver i en e-post til Utdanningsnytt at retningslinjene for å få dekket databriller ble oppdatert da Nordre Follo kommune ble sammenslått av tidligere Oppegård og Ski kommuner.
– I forbindelse med utarbeidelsen av retningslinjer for
terminalbriller/databriller og presiseringen i 2021 har vi rådført oss med
Optikerforbundet og medlemsservice hos KS. I tillegg har vi benyttet oss av
forskriften og Arbeidstilsynets veileder for terminalbrille. Dette ble gjort
blant annet for å få avklart hva som vil anses som «jevnlig og betydelig» og har
derav satt disse grensene. I tillegg blir hver enkelt sak individuelt
vurdert av leder. HR kontaktes om leder er i tvil, skriver Siv Ellen Haaland og legger til:
– Retningslinjen uttrykker at arbeidstaker skal avklare sitt
behov for databrille med arbeidsgiver før optiker kontaktes bl.a. slik at
arbeidsgiver kan få vurdert behovet og evt. gjort nødvendige målinger på
arbeidsplassen, som bl.a. Optikerforbundet og Arbeidstilsynet anbefales at
gjøres.
På spørsmål om hvordan kommunen har kommet frem til det spesifikk timetallet i sine retningslinjer, svarer Siv-Lill Frøland:
– Timetallet er satt
basert på de innspill vi har fått fra dem vi rådførte oss med.
– Handler om prinsippet
Lærer Hege Skomsøy synes det er merkelig at rektor eller kommunen mener at de vet nøyaktig hvor mange minutter eller timer hun bruker foran pc-skjermen. Hun sier hun aldri er blitt bedt om å redegjøre for eller loggføre timer timer foran skjerm. Hun sier også at hun handlet i god tro, ettersom hun avklarte behovet for databriller med administrasjonen, slik hun har gjort tidligere.
– Dette handler ikke om tusenlappene. Det handler om prinsippet. Jeg er pålagt en rekke arbeidsoppgaver foran skjerm, sier Skomsøy.
– Jeg antar at avslaget skyldes dårlig økonomi i Nordre Follo kommune og at de kniper inn der de kan. Men dette er rett og slett smålig.
