Tre kvaliteter kjennetegner skoler med et godt læringsutbytte

Når pedagogikkprofessor Peder Haug lister opp tre kvaliteter som kjennetegner skoler hvor elevene får et godt læringsutbytte, peker han blant annet på skoleeier og skryter av Oslo kommune.

De tre kvalitetene er, ifølge Haug, lokale utdanningsstrukturer, skoleeier og skolekultur. Haug snakket om elevenes læringsutbytte på en utdanningskonferanse på Hamar tirsdag.

For å illustrere viktigheten av at det som skjer i skolen henger sammen med det som skjer rundt skolen og omvendt, tok han fram Gro Harlem Brundtlands kjente sitat: «alt henger sammen med alt».

– Og det er faktisk tilfelle i skolen. Det er nemlig ikke slik at det bare er lærerne som skal fungere hvis skolen skal være god, sier Haug, som til daglig er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, avdeling for lærerutdanning.

Han reagerer på forventningen om at det kun er lærernes handlinger i klasserommet som avgjør elevenes læringsutbytte.

– Det fritar statlige myndigheter, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, lærerutdanningen, foreldre og elever fra ansvar. Alle disse har noe med læringsutbyttet å gjøre. En skole som har gode resultater er en skole der flere tar ansvar, sier han.

 

– Subkulturer

– Det er en misforståelse at de beste skolene er de som har de beste resultatene. Resultatene trenger ikke å si noe om kvaliteten på det som gjøres i skolen.

Årsaken til dette er, ifølge Haug, at resultater kan delvis skyldes forhold som skolen ikke råder over. Det gjelder for eksempel familier med god utdannelse, noe som er en faktor skolene ikke rår over.

– Det kan være snakk om ulike subkulturer. Å vokse opp i en kultur som verdsetter utdannelse, er annerledes enn å vokse opp i en kultur der det ikke verdsettes, sier han og peker på forskjellene mellom Finnmark og Sogn og Fjordane.

Det er kompliserte årsaker til at forskjellene er store, og han påpeker at å påvirke synet på utdanning i et lokalmiljø er svært viktig.

– Det er også viktig at skoleeier håndterer eierskapet på en skikkelig måte. Skoler i kommuner der eier er interessert, tar vare på, stiller krav og åpner for innspill, har helt andre forutsetninger for å skape gode læringsvilkår enn andre skoler.

 

Framsnakker Oslo kommune

Skoleeiere som gir skolene støtte og legitimitet for å bedre læringsvilkårene, lykkes, ifølge Haug (bildet).

– Men eier må også forstå at det er forskjell på skoler i en kommune og at disse også må behandles forskjellig.

Han mener Oslo kommune er det beste eksemplet på hvordan en skoleeier skal opptre.

– Ikke fordi jeg er enig i politikken, men det de gjør er forbilledlig. Politikerne er opptatt av skolen, de utfordrer og diskuterer. I Oslo legger man til rette for at skolene skal få de vilkårene de synes er viktige. Det kunne sikkert være gjort annerledes, men de gjør noe, sier han.

Han mener alle kommuner har behov for en person som Astrid Søgnen, som er direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

– Hun har skolefaglig kompetanse. Det er ikke alle kommuner som har en slik person i en slik stilling, sier han.

Videre peker Haug på at god ledelse gir god kollektiv skolekultur.

– Under OL merket jeg meg hva de individuelle vinnerne la vekt på for å forklare prestasjonene. De trekker fram det sosiale; det faglige fellesskapet og det å ha et godt lag. Også Rosenborgs tidligere suksesstrener Nils Arne Eggen har vektlagt dette i sin kjente uttalelse at «vi skal spille hverandre gode». Det er viktig og svært sentralt å skape en god kollektiv kultur, sier Haug.