Sunnmøre Folkehøgskole er en av 85 folkehøyskoler i Norge.
Foto: Kirsten Ropeid
Utvalg vil ha billigere folkehøyskoler
Folkehøyskole er for dyrt for mange. Et utvalg foreslår derfor makspris for elevbetaling og mindre reising for å gjøre tilbudet tilgjengelig for flere.
– Unge med innvandrerbakgrunn og unge med foreldre med lav inntekt og lav utdannelse er underrepresentert på folkehøyskolene i dag. Vi må sørge for å fjerne de barrierene som hindrer disse i å delta, slik at folkehøyskolene blir et reelt tilbud for flere, sier utvalgsleder Rode Margrete Hegstad i en pressemelding.
For første gang på 20 år har et utvalg undersøkt folkehøyskolesektoren. Hvem går på folkehøyskole og hvilke utfordringer finnes i sektoren var noe av det utvalget så på.
Rapporten ble overlevert til Kunnskapsdepartementet klokken 14 mandag.
Les også: Færre vil gå på folkehøyskole
Økonomisk barriere
Det finnes 85 folkehøyskoler i Norge, og på dem gikk det om lag 7.500 elever i 2021. Det er 12 prosent av et kull, men kun 3 prosent av elevene hadde innvandrerbakgrunn.
Økonomi er en av de viktigste barrierene for mer mangfold blant elevene som går på folkehøyskole, ifølge utvalget. Det koster i snitt 124.000 kroner å gå på folkehøyskole i dag, men basislånet fra Lånekassen dekker kun 117.000 kroner. Derfor er det mange som ikke har råd til å gå på folkehøyskole.
Utvalgets forslag
Utvalget har følgende forslag for å få mer mangfold inn i folkehøyskolesektoren:
* Utvalget foreslår at det settes en makspris for elevbetaling for et folkehøyskoleår tilsvarende 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for et folkehøyskoleår. Alle folkehøyskoler må ha minimum ett kurs som har elevbetaling innenfor Lånekassens satser.
* Utvalget foreslår at det opprettes en søknadsbasert tilskuddspott til mangfoldstiltak i folkehøyskolen på 3 millioner kroner årlig.
* Utvalget foreslår at alle folkehøyskoler skal være universelt utformet, og at elever med kommunale støttetiltak får disse med seg til folkehøyskolen.
* Utvalget foreslår nye godkjenningskriterier for nye folkehøyskoler. Nye folkehøyskoler bør bidra til et større mangfold i folkehøyskolesektoren. Vilkårene må vektlegge forutsetninger for å gi et kurstilbud av god kvalitet.
* Utvalget foreslår at alle kurstilbud i folkehøyskolene skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøyskolelovens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset.
* Utvalget foreslår at 80 prosent av skolens ansatte lærere må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse eller ha fullført utdanning i folkehøyskolepedagogikk.
* Utvalget foreslår et mer helhetlig kvalitetssystem for folkehøyskolene, at det årlig gjennomføres en nasjonal elevundersøkelse blant folkehøyskoleelevene, og at det utarbeides en årlig tilstandsrapport om sektoren.
Utvalget foreslår derfor at det settes en makspris for elevbetaling tilsvarende 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for folkehøyskoleår.
Mange av folkehøyskolene er dyre fordi det legges opp til kostbare aktiviteter og reising. Utvalget foreslår også at folkehøyskolene begrenser reiseaktiviteten for å få ned prisene.
Flere krav
Flere krav som sikrer kvaliteten på undervisningen ved folkehøyskolene, er også blant tiltakene utvalget foreslår.
Utvalget tar til orde for at alle kurstilbud i folkehøyskolene skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøyskolelovens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset.
– Vi har sett de siste årene at hvilke folkehøyskoler som blir opprettet, har vært resultat av politiske dragkamper, og ikke hvor behovet er størst. Dette ønsker vi å endre, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Utvalget vil at folkehøyskolens formålsparagraf utvides. De foreslår at den sier at folkehøyskolene skal fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd.
