Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
LO ønsker regjeringens kompetanseutsyn velkommen
Debatt: Det er gledelig at regjeringen vil styrke satsingen på fagskolene.
Det er
store kompetansebehov innenfor helse og omsorg, IT og det grønne skiftet. LO er
glad for at regjeringen peker ut retningen for fremtidens kompetansepolitikk
med en ny stortingsmelding.
Arbeidskraften
– våre hoder og hender – er den viktigste ressursen vi har. For det er faktisk
ikke oljefondet som skal finansiere framtidige generasjoner. Det er det vi som
skal gjøre, sammen. I et velregulert og høykompetent arbeidsliv. Med blant annet aldrende befolkning og stort omstillingspress er det behov for enda sterkere
søkelys på forvaltningen av arbeidskraften framover.
Derfor
er det gledelig at regjeringen nå løfter blikket og stiller noen av de
viktigste og største spørsmålene. Nemlig hva slags kompetanse vi trenger i
Norge i årene som kommer og hvordan utdanningssystemet skal sikre sysselsetting,
verdiskapning og velferd.
Norge
er et lite land, og vi har noen særtrekk som har gjort at vi har lykkes bedre
enn de fleste andre land med å forvalte de menneskelige ressursene.
Inkluderingsutfordringen er imidlertid stor. Særlig utsatte grupper har over
tid fått det mer krevende på arbeidsmarkedet. Da er det ekstremt viktig at vi
har en kraftfull politikk, både for å sørge for at vi har riktig kompetanse i
arbeidsmarkedet, og at de som har behov for det får den hjelpen de trenger for
å komme inn.
Store behov innen helse og omsorg, IT og det grønne skiftet
Forsknings-
og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la før helgen fram
stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehov i Norge». Meldingen peker på de
viktigste kompetansebehovene framover og gir retning for regjeringens
politikkutvikling på utdannings- og kompetansefeltet i årene som kommer.
Det er
store og økende kompetansebehov innenfor helse og omsorg, IT og det grønne
skiftet. Det er vi glade for at regjeringen ønsker å rette økt fokus mot. Skal
vi lykkes med å dekke de store kompetansebehovene Norge vil ha fremover, er det
nødvendig at både universiteter, høgskoler og fagskolene forholder seg mer
aktivt til disse realitetene. Derfor er det gledelig at regjeringen sier den
skal satse på fagskolene. Vi ser frem til å være med på å konkretisere den
satsingen ytterligere.
For LO
er en av de største utfordringene at det satses for lite på fagskolene i
forhold til universitets- og høgskoleutdanningene. De sistnevnte mottar en
samlet støtte på 42 milliarder kroner årlig, mens yrkesfagsskolene kun mottar
rundt en milliard i støtte. Med tanke på det betydelige behovet for å satse på
høyere yrkesfaglig utdanning, er det for knapt. Eldrebølgen,
digitaliseringstakten og det grønne skiftet er alle tendenser som tilsier at
det er behov for å trappe opp fagskoletilbudet kraftig i årene som kommer.
Les også: Ni av ti i jobb etter fullført fagskoleutdanning
Fagskolen
har en viktig rolle som selvstendig utdanningsvei og som tilbyder av etter- og
videreutdanningstilbud. Fagskolen bidrar til å øke anerkjennelsen av
yrkesfagene og må få en særskilt oppgave med å utvide den digitale kompetansen
hos fagarbeidere. Derfor må det utvikles fagskoletilbud på flere områder og i
alle deler av landet, og det samlede tilbudet styrkes kraftig. Det er gledelig
at regjeringen sier den vil prioritere tekniske fag, helse- og omsorgsfag og
fag som er kritiske for grønn omstilling ved fremtidige tildelinger av
studieplasser til fagskolene. Vi håper det betyr en betydelig styrking av
fagskolene i årene framover.
En
analyse Oslo Economics har gjennomført understøtter dette behovet. Den
viser at om lag halvparten av kompetansebehovet innenfor åtte utvalgte, nye
grønne næringer vil væreS fagarbeidere. Som stortingsmeldingen skisserer, er det
blant annet viktig at det tas flere grep for å redusere utenforskap, gjennom å
tilby voksne uten fullført videregående opplæring et bedre tilbud, som kan
bidra til at flere kommer ut i jobb.
LO ser
fram til å bidra i arbeidet med en kompetansereform for arbeidslivet, men vi
skulle gjerne sett at det ble mer fortgang i dette arbeidet. Nå skal vi lese
denne stortingsmeldingen nøye, ikke minst for å se nærmere på forslagene
knyttet til justeringer av finansieringssystemet i universitets- og
høgskolesektoren, og til endringer i egenbetalingsforskriften.