Bergen, Hordaland: – Vi har sett en økning av elever som har krav på tilpasning. Noen trenger å sitte mer skjermet, for eksempel. Men vi har ikke plass. Klasserommene våre er små og i dag har vi ikke ekstrarom, sier Berit Tesaker (59).
Hun tok over som rektor på Langhaugen videregående skole i fjor høst. Da var det vedtatt at skolen endelig skulle få et nybygg.
Nå reises det utenfor vinduet til rektors kontor. Men fortsatt står pulter og stoler tett i tett mange steder.
– Det sier seg selv at det ikke er ideelt når man skal følge opp elever som trenger noe ekstra, sier lærer Magnus Lyngstad (44).
Eivind Senneset
Langhaugen videregående har om lag 600 elever og tilbyr musikk, dans og drama i tillegg til studiespesialisering.
Midt på 1970-tallet var Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg elev her.
I valgpodkasten «Har du fasiten?» forteller hun at det var først på videregående at hennes dysleksi ble oppdaget. Hun er bekymret for at mange med lærevansker blir oppdaget for sent.
– Jeg tror vi hadde hatt god effekt av å ha mindre klasser, mener lærer på Langhaugen, Siri Margrethe Nafz (37).
– Det er ikke lett å tilrettelegge for enkeltelever når de er 29 andre i klassen som også skal ha hjelp.
For å bistå lærerne har skolen fått på plass en miljøkoordinator. Han holder til i en fargerik bod, i fellesaulaen midt i skolebygget.
– Vi prøver å tilrettelegge for alle, men vi trenger flere ressurser. Aller helst skulle vi hatt flere miljøarbeidere, sier rektor Berit Tesaker.
Miljøkoordinator Giacomo Forgione er tett på elevene i boden sin.
Vil ha mattesatsing
Erna Solberg har også fortalt at det var nettopp på Langhaugen at hun fikk interessen for samfunnsfag.
Selv brenner rektor aller mest for matematikkfaget. Hun er selv utdannet realfagslærer.
– I dag kan elevene velge mellom praktisk matematikk eller avansert matematikk. Jeg savner et alternativ. Samfunnet trenger flere som behersker matte på et høyere nivå enn det praktisk matematikk gir.
Realist og rektor, Berit Tesaker.
Rektor er dessuten skeptisk til at skoleåret til avgangselevene er blitt snevret inn. I mars bestemte Ap-regjeringen at eksamensperioden skal starte allerede første uken i mai. Så er de ferdige når russefeiringen begynner for fullt. Men det betyr også at elevene og lærerne må komme seg gjennom pensum på kortere tid.
– Hvordan skal skoleåret da legges opp? Burde noe av pensum vært flyttet til de andre årene? Det er flere ting som burde vært avklart før man tok en slik beslutning, sier Tesaker.
En annen politisk stridssak er fraværsgrensa. Den ble innført av Høyre i 2016 og har beviselig redusert fraværet. Lærer Magnus Lyngstad er positiv til at man har en slik grense, men er skeptisk til dokumentasjonskravet. Regelen sier at elevene står i fare for ikke å få karakter dersom de har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag.
– Mitt inntrykk er at det er alt for lett å få legeerklæring tilbake i tid når man står i fare for å gå over den grensa, sier han.
Siri ønsker seg også regler for mobilbruk i videregående. Begge lærerne vil også ha klarere retningslinjer for bruk av KI i skolen.
– Helt klart. Det bør også være mulig å stenge nettet helt og sikre at alle har tilgang til de samme ressursene, mener Lyngstad.
Mobiltelefon i videregående
Ingen av partiene går til valg på å innføre noe nasjonalt mobil-
forbud i videregående skole.
Men Utdanningsdirektoratet anbefalte i fjor at mobiltelefoner fjernes fra klasserommet i undervisningstiden, også i videregående skole.
64 prosent av de videregående skolene har innført mobilregler.
Lurer du på hva partiene mener om andre saker i videregående skole?
Guri Melby sleit litt med å sitte stille da hun gikk i i Gjølme barnehage i Orkland. I dag mener Venstre-lederen at det beste med norske barnehager nettopp er at leken står så sterkt. Hør intervjuet med Melby i podkasten «Har du fasiten» her.
Leder for Miljøparti De Grønne, Arild Hermstad, forteller at alle elevene på Rolland skole i Bergen fikk med seg stjernehoppet hans den dagen. Nå er målet å vinne lærerhjertene også. Hør Hermstads løfter i podkasten «Har du fasiten» her.
– Jenny sa det var et kall å bli lærer, forteller leder for Kristelig Folkeparti, Dag Inge Ulstein. Hans drøm er at enda flere vil gjøre som Jenny. – Men da må lønna opp, sier han i podkasten «Har du fasiten». Hør episoden her.
Høyre-leder Erna Solberg er bekymret for at mange med lærevansker oppdages for sent. I podkasten «Har du fasiten» serverer hun sin løsning. Hør episoden her.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen blir litt sentimental når hun snakker om tida i Prestøya barnehage i Kirkenes. Bedre bemanning står høyt på ønskelista hennes for norske barnehager. Hør intervjuet med henne her.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er glad for at han fikk gå i samme klasse på barne- og ungdomsskolen. Han frykter at Fremskrittspartiets politikk vil splitte opp skolen, klassen og til slutt samfunnet. Hør Støre i podkasten «Har du fasiten» her.
– Det var mye teori, men vi lærte lite om hvordan vi skulle omsette kunnskapen til undervisning, sier Frp-leder Sylvi Listhaug om lærerutdanningen hun tok i Volda på 90-tallet. Hør henne i podkasten «Har du fasiten» her.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har bare gode minner fra naturbruklinja ved Jønsberg videregående skole. I podkasten «Har du fasiten» snakker han også om det å vokse opp med to lærerforeldre. Hør episoden her.
SV-leder Kirsti Bergstø glemmer aldri favorittlæreren fra Rognan skole i Bodø. Eller alle barna og den store skolegården der. Hun mener hun vet hva som skal til for at de skal få en enda bedre skolehverdag. Hør det i podkasten «Har du fasiten» her.
