Rektor ved KrF-lederens gamle skole fortviler:
– Elevene våre står bak startstreken idet startskuddet går

Sula, Møre og Romstal:  Rektor ved Sula ungdomsskole, Pål André Holen, har pulten full av papirer. For et par timer siden fikk han beskjed om at han må spare inn en million kroner neste år.

– Det går ikke. Allerede i år har vi merforbruk, fordi vi har kuttet i driften år etter år. Vi kan ikke spare mer uten å bryte lovverket, sier han oppgitt.

Leder i Kristelig Folkeparti, Dag Inge Ulstein, vokste opp i Sula. Han har mange gode minner fra skoletiden her. Det forteller han i valg-podkasten «Har du fasiten?».

Men faktum i dag er at Sula er én av ti kommuner med lavest inntekt i Norge. Ifølge kommunens årsmelding får de inn 40 millioner kroner mindre enn en gjennomsnittskommune. 

De er også også i bunnsjiktet i pengebruk per elev i grunnskolen. Det fører til dårlige arbeidsvilkår og høyt sykefravær, og dårligere læringsgrunnlag for elevene, sier Holen. Spesielt tenker han på dem som trenger litt ekstra hjelp.

– Det burde gått en alarm et sted når en kommune bruker så lite på skole, sier han. 

– Jeg liker tanken på enhetsskolen, men stiller spørsmål om barn og unge får like muligheter. Jeg vil si at de som vokser opp i en så fattig kommune som Sula, starter bak startstreken idet startskuddet går. Og de med dårligst resultater må stille seg bakerst i køen for å velge videregående skole. 

Vil ha flere normer

På kontoret til lærer og rådgiver Jan Gunnar Åkre henger flere plakater. Én viser nettopp utdanningsmulighetene etter ungdomsskolen. Han har nettopp prøvd å inspirere elever på åttende trinn til å bli entreprenører.

– Vi skulle gjerne hatt flere som har turt å satse selv og vil bo her. Det ville hatt en god økonomisk effekt, på lang sikt, sier han.

For mer skatteinntekter skulle kommunen gjerne hatt. Men Åkre stiller også spørsmål ved selve styringsmodellen.

– Det som bør diskuteres, er hvor mye makt kommunene skal ha over den enkelte skole. Lærernorma er veldig bra. Men kommunen må spare og ser etter muligheter til å kutte der det er mulig. Det kan gå spesielt utover elever som har behov for ekstra oppfølging, sier han. 

Når det ikke kan kuttes flere lærerstillinger, må de i laget rundt, ansatte som jobber med skolemiljøet, gå.

– Vi burde hatt flere normer og regler som sikrer en god skolehverdag, sier Åkre.

Nivådeling gjør vondt verre 

Satsingen på en mer praktisk skole som regjeringen har lovet, har de ikke merket noe til. 

– Det ble sagt at det skulle komme noe penger til utstyr, men her har vi bare merket kutt etter kutt. Vi har så vidt råd til å kjøpe ingredienser til skolekjøkkenet og må spinke og spare for å ha råd til spiker. Driften er på et minimum, sier lærer Katinka Havnegjerde Tandstad.

Men til tross for trang økonomi, har skolen prioritert å ha to kontaktlærere i hver klasse for å sikre elevene god oppfølging.

– Da får vi en buffer mot utskiftninger og sykefravær, som kan gå utover elevenes disiplin og motivasjon, sier Tandstad.

Frps medisin med mer nivåinndeling har hun liten tro på. 

– Som fersk lærer fikk jeg ansvar for ti-tolv elever med lærevansker og særs ulike utfordringer. Å samle mange som sliter og er lite motivert, gjør det etter min erfaring bare verre.

Hun vil heller ha blanda grupper der elevene kan dra hverandre opp. 

Åkre er enig: – Deler man inn etter nivå, kan man ta fra en umoden elev muligheten til å ta høyere utdanning. Det rokker ved den sosialdemokratiske grunntanken, sier han.