Bergen, Hordaland: Rolland skole i Åsane i Bergen ble bygget i 1978. Den gule bygningen har vært moden for utskiftning lenge, og denne høsten starter endelig rivingen av den eldste delen. Rektor Monika Antun er derfor på flyttefot. Inne på kontoret er det flytteesker og stabler med permer.
– I skolen bruker man mye tid på å dokumentere, fastslår hun og peker på alle papirene.
Det bringer oss rett inn i kjernen av saken, nemlig stortingsvalg og norsk skole.
– Om du skulle endret én ting ved norsk skole, hva skulle det vært?
– Det kreves for mye dokumentasjon for helt enkle saker. Jeg skulle ønske vi kunne brukt den tiden i klasserommet i stedet.
Rektor får full støtte av Fredrik Olsen Espe, tillitsvalgt og lærer for 6. klasse.
– Tid brukt til å skrive dokumenter fører til mindre tid til den enkelte elev. Vi må snakke om hvilke oppgaver lærere faktisk skal ha og frigi tid til undervisning.
Alle eller ingen
Rolland skole har 320 elever. I sin tid var MDG-leder Arild Hermstad én av dem. I valg-podkasten «Har du fasiten?» deler han minnene sine herfra.
Og Hermstad mener det fortsatt burde vært sånn at barna først begynte på skolen det året de fyller sju.
Nå går MDG til valg på å utsette skolestart ett år, eventuelt teste ut fleksibel skolestart etter modenhet.
Det siste mener rektor Monika Antun er en dårlig idé: – Enten bør alle starte, eller ingen. Men de små må få være små. Ikke streve med å sitte stille, lære bokstaver og regning. Bruk tiden på å trygge førsteklassingene gjennom lek og gode relasjoner, sier hun.
MDG er også blant partiene som ønsker å kutte ned på prøver og kartlegginger i skolen. De vil blant annet avvikle nasjonale prøver.
Det støtter Fredrik Olsen Espe.
– Man løser ikke noe med nasjonale prøver. Derimot er tilpassede prøver bra i den enkelte klasse for å vise hva man eventuelt må jobbe mer med, mener han.
– Hvor mye av papirarbeidet gagner faktisk elevene? spør Monika Antun og Fredrik Olsen Espe.
Kutt, kutt, kutt
Antun og Espe sier det skjer for lite i skolepolitikken, selv om både regjeringer og kunnskapsministre kommer og går. De mener at dagens diskusjon om lærerens autoritet i klasserommet er utdatert og ikke tar opp de virkelige problemene i norsk skole: å få nok ressurser slik at man kan tilrettelegge for alle elever, også dem med spesielle behov.
– Jeg ønsker at alle skoler skal kunne ta imot alle typer elever. I hvert fall på barneskolen, så alle kan få gå på nærskolen, sier Antun.
Å samle noen elever på skoler med forsterket avdeling eller i spesialskoler, som Frp ønsker flere av, tror hun ikke er veien å gå.
– Men skal vi hjelpe alle, krever det mer penger, tid og ressurser, understreker rektoren.
I Bergen er det mange skoler som skriker etter en oppgradering. Likevel har vestlandshovedstaden godt med kvalifiserte søkere til lærerstillingene.
– Men det er mangel på stillinger. Jeg føler det kuttes i budsjettene uansett hvem som styrer, sukker Espe.
Kuttene går også utover tilbudet til elevene. Pengene som skal dekke kulturutflukter til barna var brukt opp allerede i vår, og det er dyrt å skaffe nye skolebøker.
– Hvis man i tillegg kutter ned på skjerm, slik mange politikere vil, blir det dårligere kunnskapsgrunnlag. Man kan ikke lese om Bush anno 2001 når det er Trump som regjerer, sier Espe, og fortsetter:
– Diskusjonen kan ikke være for eller imot skjerm. Det må handle om bruken av den.
Det berømte «laget rundt»
I partiprogrammene lover alle partiene, med unntak av Frp, å styrke laget rundt elevene og lærerne.
På spørsmål fra Utdanningsforbundet om de vil ha en bemanningsnorm for dette laget, er det imidlertid bare Rødt og MDG som svarer ja.
Guri Melby sleit litt med å sitte stille da hun gikk i i Gjølme barnehage i Orkland. I dag mener Venstre-lederen at det beste med norske barnehager nettopp er at leken står så sterkt. Hør intervjuet med Melby i podkasten «Har du fasiten» her.
Leder for Miljøparti De Grønne, Arild Hermstad, forteller at alle elevene på Rolland skole i Bergen fikk med seg stjernehoppet hans den dagen. Nå er målet å vinne lærerhjertene også. Hør Hermstads løfter i podkasten «Har du fasiten» her.
– Jenny sa det var et kall å bli lærer, forteller leder for Kristelig Folkeparti, Dag Inge Ulstein. Hans drøm er at enda flere vil gjøre som Jenny. – Men da må lønna opp, sier han i podkasten «Har du fasiten». Hør episoden her.
Høyre-leder Erna Solberg er bekymret for at mange med lærevansker oppdages for sent. I podkasten «Har du fasiten» serverer hun sin løsning. Hør episoden her.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen blir litt sentimental når hun snakker om tida i Prestøya barnehage i Kirkenes. Bedre bemanning står høyt på ønskelista hennes for norske barnehager. Hør intervjuet med henne her.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er glad for at han fikk gå i samme klasse på barne- og ungdomsskolen. Han frykter at Fremskrittspartiets politikk vil splitte opp skolen, klassen og til slutt samfunnet. Hør Støre i podkasten «Har du fasiten» her.
– Det var mye teori, men vi lærte lite om hvordan vi skulle omsette kunnskapen til undervisning, sier Frp-leder Sylvi Listhaug om lærerutdanningen hun tok i Volda på 90-tallet. Hør henne i podkasten «Har du fasiten» her.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har bare gode minner fra naturbruklinja ved Jønsberg videregående skole. I podkasten «Har du fasiten» snakker han også om det å vokse opp med to lærerforeldre. Hør episoden her.
SV-leder Kirsti Bergstø glemmer aldri favorittlæreren fra Rognan skole i Bodø. Eller alle barna og den store skolegården der. Hun mener hun vet hva som skal til for at de skal få en enda bedre skolehverdag. Hør det i podkasten «Har du fasiten» her.
