De ansatte på statsministerens gamle skole kommer med en advarsel før valget

Oslo:  – I det klasserommet stod Jonas og Erna og malte side om side, sier rådgiver og lærer Vibeke Solberg og peker ut vinduet. 

Ris skole på vestkanten i Oslo er ikke bare statsminister Jonas Gahr Støres gamle skole. Det er også skolen hvor barna til både Jonas og Høyre-leder Erna Solberg gikk i samme klasse for noen år siden. Og da var det rød-blå foreldredugnad, hvor de to kunne krangle om fargen på klasserommet de malte. 

– Jeg husker Jonas lette bak en radiator, hvor han som elev en gang hadde skrevet navnet sitt, for å se om det fortsatt var der, sier Solberg og ler. 

I valg-podkasten «Har du fasiten?» røper Støre at det ikke bare var hans eget navn han skriblet på veggen den gangen. Visstnok en jentes også. Hvem forblir en hemmelighet, men statsministeren forteller ellers gjerne om tiden på Ris. 

Han skryter spesielt mye av klassemiljøet. 

Og hva så med klassen der partiledernes barn gikk da? 

Den var, ikke overraskende, det lærerne kaller engasjert.

Men, også rådgiver Solberg, rektor Peder Gjedrem og lærer Ingunn Parker Bekkhus, er engasjerte når det er tid for en prat om skolepolitikk før valgkampen går i gang for alvor. 

Tre av temaene de håper politikerne snakker om er: 

Veiledning av nytutdannede, som er hjertesaken til lærer Bekkhus. Hun mener politikerne bør fastsette rammer for en veiledningsordning i lovverket, slik at alle nyutdannede får et skikkelig opplegg. 

Ikke rør lærernormen, er rektor Gjedrems fanesak, for han mener den sikrer et minimum av ressurser til alle skoler. 

Mer oppfølging av elever med mye fravær, ettersom de mener økende fravær er i ferd med å bli et kjempeproblem i grunnskolen. 

Lærernormen

Lærernormen ble innført i 2018 og har ført til flere lærere i skolen.

KS vil skrote dagens norm. De mener den er for rigid og vil gi kommunene mulighet til å fordele ressursene annerledes. Utdanningsforbundet kjemper imot. De mener normen sikrer skolene og elevene et minimum av ressurser og en likeverdig opplæring.

Sikring mot lærerkutt 

Lærernormen er det første rektor Gjedrem trekker opp av hatten. 

– Det er viktig at den opprettholdes, for den sikrer at vi har et visst minimum av ressurser til undervisningen, og at det faktisk er pedagoger som underviser elevene, sier han. 

Han forteller at lærernormen har vært spesielt viktig for skoler som Ris, ettersom politikerne i Oslo ofte har prioritert å omfordele penger fra ressurssterke områder i vest til mer levekårsutsatte områder i øst. 

– Det er naturlig at østkantskolene får noe mer penger enn vestkantskolene, men vi trenger også et minimum av ressurser. Og da er lærernormen veldig viktig, sier Gjedrem. 

Han peker på at det er kritisk dårlig kommuneøkonomi over hele landet, og at Oslo ikke er noe unntak. Det skal kuttes. 

– Hvis politikerne i en slik situasjon fjerner lærernormen, er det fare for kvaliteten på undervisningen. Lærernormen fungerer som en beskyttelse mot for store kutt, sier han. 

Vil ha veiledning inn i loven 

Lærer Ingunn Parker Bekkhus mener politikerne bør sørge for klarere rammer for veiledning av nyutdannede lærere. 

– Læreryrket er et av de mest komplekse yrkene vi har. Det er ekstremt mye nytt å sette seg inn i for en nyutdannet lærer, sier hun. 

Bekkhus er selv med i et veiledernettverk i Oslo. Hun mener rammene rundt veiledningsordningen fortsatt er uklare, noe som gjør at nyutdannede lærere får ulike tilbud. 

– I de fleste kommuner har de krav på én time mindre undervisning i uka, hvor de isteden skal bli fulgt opp av veileder. Men slik er det ikke i Oslo. Dette burde vært likt for alle, uavhengig av hvor du jobber, sier hun. 

Hun forteller at flere hundre nyutdannede lærere kommer inn i Oslo-skolen hvert år, og at hun i desember i fjor snakket med mange av dem på et felles kurs. 

– Da fortalte flere at de ennå ikke visste hvem de hadde som veileder, eller at de hadde fått nærmeste leder som veileder. Det er kanskje ikke så lett å være åpen og ærlig med veilederen om problemer du opplever, dersom veilederen samtidig er lederen din, sier Bekkhus. 

I dag er det nasjonale retningslinjer for veiledning av nyutdannede, men Bekkhus mener det ikke er bindende nok for skoleeierne, og at politikerne bør gi tydeligere føringer lagt inn i et lovverk. 

– En del lærere velger dessverre å slutte i skolen. God veiledning ville gitt mange en mykere start inn i yrket, og da kunne vi kanskje også beholdt flere lærere lenger, sier Bekkhus. 

Fraværsproblemet 

Rådgiver ved skolen, Vibeke Solberg, trekker fram fraværsproblematikk som et økende problem hvor politikerne bør sette inn tiltak. 

– Stadig flere elever faller ut. Det er bekymringsfullt, sier hun. 

Hun mener det er en del elever som hadde hatt godt av alternative tilbud og annen oppfølging enn bare klasseromsundervisning. 

– Det er ikke alle som passer til å sitte i et klasserom sammen med 29 andre, sier Solberg. 

Også rektor Peder Gjedrem mener dette er en stor og økende utfordring. 

– Fraværet i grunnskolen har eskalert, og det er et samfunnsproblem hvor det trengs politiske tiltak, sier han. 

De etterlyser både bedre systemer for å holde oversikt over fravær blant elevene, og at det settes inn et større hjelpeapparat, så skolen ikke blir stående alene i oppfølgingen. 

– Det er ikke nødvendigvis skolen som er problemet, for eksempel kan det handle om helseutfordringer eller andre ting. Det er behov for tidligere innsats fra et mer omfattende støtteapparat, for å få satt i gang tiltak som kan hjelpe disse elevene, sier Gjedrem. 

– Snakk om hvor gøy det er 

Lærer Bekkhus har også en annen oppfordring i valgkampen. 

– Jeg vil høre mer om hvor gøy det er å være lærer, for det blir ofte bare snakk om alt som er tøft og vanskelig. Ja, det er mye å gjøre og fullt kjør i perioder, men det er også utrolig meningsfylt, sier hun. 

De er skjønt enige om at de i alle fall ikke trenger noen nye, store politiske reformer. 

– Nå har vi nettopp hatt en total renovering av læreplanene, så de kan kanskje få ligge i fred en stund nå, sier Solberg. 

De mener også politikerne kan bli litt for glade i å skulle løse problemer gjennom å «ta det inn i skolen».

– Vi lærere kan ikke få ansvaret for alt, sier Bekkhus. 

– Og de har sjelden noen forslag til hva som skal tas ut hvis noe nytt skal inn, sier Solberg. 

Så hvordan opplever de tre at politikerne snakker om skole når det er valgkamp? 

– Det er veldig mange store ord. Og man merker ofte at politikerne ikke har vært lærere selv. Så de kan gjerne komme på besøk og være med i klasserommet for å se hvordan hverdagen er. Det kan jo være en utfordring til vår tidligere elev Jonas, sier Gjedrem med et smil. 

Og så er det én ting de er helt samstemte om, nemlig hva de er lei av at politikerne snakker om i skolepolitikken: 

– Skolemat, er det unisone svaret fra alle tre.