Mange elever søker seg til Vedums gamle skole i Innlandet. Lærere, derimot...

Stange, Innlandet:  – Det er populært blant både jenter og gutter å søke seg hit, sier Renate Christiansen Lunde.

I åtte år har hun vært rektor ved Jønsberg videregående skole. Skolen, med cirka 220 elever, ligger i Stange i Innlandet, midt i det norske matfatet. I nesten 180 år har de utdannet elever som vil ha landbruket som levevei. 

En av disse er gårdbruker og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Jeg husker ham godt, sier realfagslærer Eline Marie Filseth. 

– Han hadde godt humør og var over middels glad i å diskutere. Det forundrer meg ikke at han endte opp som politiker. 

I valg-podkasten «Har du fasiten?» forteller Vedum selv om tida på Jønsberg. Minnene fra en augustnatt med overnatting i skogen, står frem som et spesielt kjært minne for Sp-lederen. 

Nynorsktimene var det litt verre med, innrømmer han. 

– Der sleit jeg litt, sier Vedum. 

Sliter med lærermangel

Skolen tilbyr studieretningene naturbruk, teknologi- og industrifag, og påbygg til generell studiekompetanse. I 30 år har Filseth jobbet her. Det har skjedd mye på de årene, sier hun.

– Det er en annen kultur i dag, elevene er mindre selvstendige, og langt flere sliter med ulike plager og dårlig mestringsfølelse. Vi jobber mye med å få dem til å trives på skolen.

Hun får støtte av rådgiver Tori W. Haugli. Mange elever banker på hennes dør. 

– Vi tar grep, men man stiller seg jo spørsmål om det ikke burde vært gjort mer tidligere, sier hun. 

Spesialpedagog Anna Martha van Grieken sier det ikke er uvanlig at hun avdekker elever med skrive- og lesevansker når de begynner hos dem.

– Det er ikke rart at disse elevene har hatt det tøft på grunnskolen når ingen har skjønt at de har dysleksi. Det er noe politikere må ta inn over seg, at tidlig innsats er noe de må satse på, sier van Grieken.

Ønsker nye veier inn

Lærerne på Jønsberg skulle ønske de var et større lag rundt elevene. De savner flere miljøarbeidere, helsesykepleiere og psykologer i videregående skole.

Rektor Renate Christiansen Lunde skulle gjerne hatt flere søkere til lærerstillingene også.

– Det er vanskelig å få tak i kvalifiserte søkere, sier hun og kommer med sin bønn til politikerne: 

– Mange mekanikere, agronomer og tømrere kunne tenkt seg å bli yrkesfaglærer. Men når de må ha en treårig bachelor i tillegg til fagbrevet for å undervise, så skjønner jeg at det ikke er så interessant for alle, sier Lunde.

– Det burde ha vært nok med pedagogikk i tillegg til fagbrevet. 

Senterpartiet er faktisk det eneste partiet som tar opp dette i partiprogrammet. Der Skriver de at de vil rekruttere flere yrkesfagslærere ved å la fagbrev kvalifisere for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. 

Tillit i praksis

Lærerne ved skolen jobber på mange varierte måter og har masse nytt teknologisk utstyr som 3d printere og sveiserobot, men elevene har også skolebøker.

– Det er en stor fordel. Jeg opplever ofte elever som blir positivt overrasket over at de får ha bøker. Flere koser seg med arbeidsbøkene der de kan lime inn bilder og jobbe på en mer håndfast måte. Jeg har tro på at det er mye læring i å skrive for hånd og jobbe praktisk med ting, sier Elin.

Mange av elevene ved Jønsberg har praktiske fag i fjøset eller i en av de andre driftsbygningene som skolen bruker som opplæringsarenaer. De fleste elevene går derved i arbeidstøy.

– Jeg er hellig overbevist at det er livsmestring og folkehelse i å være ute å røre på seg og jobbe fysisk. Det at de går i arbeidsklær tar bort fokuset på hva de skal ha på seg på skolen, sier rektor.

Spesialpedagogene bruker også praktiske oppgaver i sine timer.

– Det er ikke uvanlig at vi baker engelsk. At vi lærere har frihet til å velge våre metoder er ofte under press, det er så mange som synser om hvordan vi gjør jobben vår. Gi oss tillit og la oss gjøre jobben vår, sier Anna Martha.