Saltdal, Nordland: Rognan barneskole ligger idyllisk til i Saltdal kommune, noen mil fra Bodø. Rett utenfor skoleporten er det både fjell og sjø. Et uterom som ofte brukes til læring, forteller Åsta Bye.
37-åringen jobber på 2. trinn på skolen, som har om lag 240 elever. På papiret er de godt bemannet etter normer og regler. Men Bye og kollegene Bente Westergård (57) og Christina Mosti (25) skulle helst hatt enda flere lærere.
– Mer enn 15 elever i klassen burde bety to lærere. Det burde være et ufravikelig krav, mener Bente Westergård.
Ville heller hatt et praksisår
Leder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Kirsti Bergstø, gikk på Rognan skole som liten.
Riktignok bare ett år, forteller hun i valg-podkasten «Har du fasiten?». Men hun husker den kjempestore skolegården godt, alle ungene og læreren Sigrid.
Som helt fersk lærer er Christina Mosti overrasket over hvor mye hun er alene med mange elever. Hun startet i jobben i fjor høst og slipper heldigvis, sier hun selv, å være kontaktlærer første året. Hun sier også at hun gjerne skulle hatt bredere fagkunnskap enn det lærerutdanningen har gitt henne.
– Jeg har veldig mange studiepoeng i matematikk, fordi jeg måtte ha fordypning i det faget jeg skulle ta masteren i. Jeg kunne tenkt meg å ha byttet noen av de poengene i for eksempel engelsk. Det hadde jeg hatt mer nytte av, her må jeg undervise i alle fag, sier 25-åringen.
Egentlig kunne hun vært hele mastergraden foruten, innrømmer hun.
– Jeg kunne heller hatt et praksisår der jeg fulgte en lærer, det ville jeg hatt mer igjen for.
Åsta Bye utdannet seg den gangen lærerutdanningen var fireårig, og er allmennlærer. Bente Westergård er utdannet førskolelærer og har tatt tilleggsutdanning for å kunne jobbe i skolen. Nå er hun ansatt på 4. trinn. Heller ikke hun savner flere studiepoeng.
– Utdannelse og erfaring har jeg, men om jeg skal lykkes i klasserommet må jeg ha de ressursene som kreves, sier Westergård.
Mosti ønsker seg noen flere iPader. I hennes 3. klasse er de fire elever på ett nettbrett. Bye og Westergård vil gjerne ha flere bøker også.Fordelen med lærebøker, sier de, er at de ikke trenger en teknisk ansvarlig. Men bøker kan også ha sine begrensninger.
– Jeg lager ofte ekstraoppgaver for elevene mine selv, slik at de skal få mengdetreningen de trenger i fag som matematikk, sier Mosti.
– Jeg savner mer digitalt utstyr for å gjennomføre gode undervisningsøkter.
For mange krav og synsere
Bente Westergård er den av de tre som har lengst fartstid i skolen. Hun mener mye har endret seg de siste tiårene.
– Vi bruker mer og mer tid på dokumentasjon og administrative oppgaver. Det er stadig flere krav og nye oppgaver. Jeg skulle ønske noen tok bort noe også, sier hun.
Hun mener det har skjedd ting med skolemiljøet også.
– Det har blitt mer uro, grovt språk og tendenser til vold. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi er nok lærere og fagarbeidere i skolen.
Åsta Bye er glad for at lærere har fått større mulighet å gripe inn fysisk med de nye bestemmelsene i opplæringsloven.
– Elevene må kunne vite at jeg kan ordne opp, sånn at de kan føle seg trygge. Men man skal være observant, med enkelte elever eskalerer det fort, sier hun.
Likevel, Rognan-lærerne elsker jobben sin.
– Når elevene lykkes, det er en så god følelse. De som ikke jobber i skolen skulle bare visst hvor fint det er. Jeg oppfordrer politikere til å skygge en lærer en dag for å se hva de virkelig gjør og hvordan hverdagene er, sier Bye.
Bente Westergård mener alt for mange synser om skolen uten å vite hva de snakker om.
– Det er altfor mange som har meninger om hvordan skolen skal drives. La oss som kan det stå for den jobben, og gi oss de ressursene og folkene vi trenger, sier hun.
– Det har til og med kommet avdanka fotballspillere hit for å lære oss om lagspill. Hva? Da sitter det en haug med høyt utdannede lærere, som er drillet i faget sitt, for å høre på de som kan løpe etter en ball. Vi kan vel heller lære av våre egne lærereksperter, enn å bruke penger på å fly fotballspillere hit, sier Bye.
Og her er det partiene skriver i sine partiprogram om andre stridsspørsmål i skolepolitikken:
Guri Melby sleit litt med å sitte stille da hun gikk i i Gjølme barnehage i Orkland. I dag mener Venstre-lederen at det beste med norske barnehager nettopp er at leken står så sterkt. Hør intervjuet med Melby i podkasten «Har du fasiten» her.
Leder for Miljøparti De Grønne, Arild Hermstad, forteller at alle elevene på Rolland skole i Bergen fikk med seg stjernehoppet hans den dagen. Nå er målet å vinne lærerhjertene også. Hør Hermstads løfter i podkasten «Har du fasiten» her.
– Jenny sa det var et kall å bli lærer, forteller leder for Kristelig Folkeparti, Dag Inge Ulstein. Hans drøm er at enda flere vil gjøre som Jenny. – Men da må lønna opp, sier han i podkasten «Har du fasiten». Hør episoden her.
Høyre-leder Erna Solberg er bekymret for at mange med lærevansker oppdages for sent. I podkasten «Har du fasiten» serverer hun sin løsning. Hør episoden her.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen blir litt sentimental når hun snakker om tida i Prestøya barnehage i Kirkenes. Bedre bemanning står høyt på ønskelista hennes for norske barnehager. Hør intervjuet med henne her.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er glad for at han fikk gå i samme klasse på barne- og ungdomsskolen. Han frykter at Fremskrittspartiets politikk vil splitte opp skolen, klassen og til slutt samfunnet. Hør Støre i podkasten «Har du fasiten» her.
– Det var mye teori, men vi lærte lite om hvordan vi skulle omsette kunnskapen til undervisning, sier Frp-leder Sylvi Listhaug om lærerutdanningen hun tok i Volda på 90-tallet. Hør henne i podkasten «Har du fasiten» her.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har bare gode minner fra naturbruklinja ved Jønsberg videregående skole. I podkasten «Har du fasiten» snakker han også om det å vokse opp med to lærerforeldre. Hør episoden her.
SV-leder Kirsti Bergstø glemmer aldri favorittlæreren fra Rognan skole i Bodø. Eller alle barna og den store skolegården der. Hun mener hun vet hva som skal til for at de skal få en enda bedre skolehverdag. Hør det i podkasten «Har du fasiten» her.