Ill.foto: Mostphotos
Kan skolen i distriktskommuner skape bolyst og tilhørighet hos ungdom?
Debatt: Distriktenes dilemma er at ungdom flytter ut av distriktskommuner med stort behov for arbeidskraft.
Elevkullene i distriktene blir stadig mindre og skoler
legges ned. Hvilke muligheter har skoleeiere til å motvirke dette? Bruker
distriktsskolene mulighetsrommet sitt for å hindre at ungdommen flytter og ikke
kommer tilbake?
Skolens muligheter i distriktene
Flere forskere peker på at distriktsskolene har uutnyttede muligheter. Skolen og samfunnet må
sammen skape lokal stolthet og lokal identitet. Det kan være en motvekt til ideen
om det moderne og pulserende livet i urbane strøk som trekker ungdommen til de
store byene.
Forskning viser at ungdom vet for lite om mulighetene
i det lokale arbeidslivet. Et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv
kan gi bedre karrierelæring slik at ungdommen blir i stand til å ta valg som
gir muligheter i lokalsamfunnet..
I Selbu samarbeider skolen godt med de lokale bedriftene slik at elevene får innsikt i jobbmulighetene i kommunen. Nordfjordakademiet jobber
strategisk med å vise fram lokalt næringsliv i tett samarbeid med barnehage,
skoler og høyere utdanning.
Det handler om jakten på superkreftene. Det er ungdommen som
er framtida for distriktene.
Det lokale handlingsrommet
Skolen må bli enda bedre på å utnytte handlingsrommet som
ligger i læreplanene. Metodefriheten i skolen gir rom for å bruke lokale
læringsressurser. De må løfte fram lokal historie og kultur, samarbeide med lokale
aktører og bruke alternative opplæringsarenaer.
Kunnskap og bevissthet om lokalsamfunnet skaper stolthet og
forsterker relasjonen mellom ungdom og hjemstedet.
65 prosent av ungdom i Distrikts-Norge ønsker å bo i en distriktskommune når de er
30 år. Ungdommens
distriktspanel fremhevet viktighetene av
nærskoleprinsippet og at skolen tilbyr utdanning som næringslivet trenger. Det
er viktig å lytte til hva ungdommen selv sier om skoletilbudet. Skoleeiere og
politikere må ta på alvor at demokrati og medborgerskap er en av tre tverrfaglige
tema i Kunnskapsløftet
2020 som er et viktig fundament for all opplæring i Norge.
Skolen som samfunnsbygger
Det er en utfordring for kommunene å ha god nok kunnskap til
å planlegge for framtidens skolestruktur. Vet politikere nok om de
samfunnsmessige konsekvensene når skolestrukturen endres?
Som skoleeier må politikerne være bevisst på sammenhengen
mellom skoletilbud, kvalitet i opplæringen og fremtidig rekruttering av ungdom
som innbyggere og arbeidstakere. Er grendeskolene viktige for å bevare
bosetting i distriktskommunene?
I en Nordisk
rapport om ungt utenforskap står det at en konsekvens av skolenedleggelser er
at det fører til en negativ utvikling der færre familier med barn ønsker å
bosette seg i de kommunene. Hvem vil flytte til et sted uten et godt lokalt
skoletilbud?
Et
godt kunnskapsgrunnlag for kommunenes samfunnsplanlegging vil være et viktig utgangspunkt
for å jobbe systematisk med å utvikle skolen. Målet bør være å dekke arbeidslivets
behov og samtidig gi ungdommen i distriktet en god utdanning og
stedstilhørighet. Hvis ikke vil enda flere ungdommer velge å forlate
distriktene.