Kan skolen i distriktskommuner skape bolyst og tilhørighet hos ungdom?

Elevkullene i distriktene blir stadig mindre og skoler legges ned. Hvilke muligheter har skoleeiere til å motvirke dette? Bruker distriktsskolene mulighetsrommet sitt for å hindre at ungdommen flytter og ikke kommer tilbake?

Skolens muligheter i distriktene

Flere forskere peker på at distriktsskolene har uutnyttede muligheter. Skolen og samfunnet må sammen skape lokal stolthet og lokal identitet. Det kan være en motvekt til ideen om det moderne og pulserende livet i urbane strøk som trekker ungdommen til de store byene.

Forskning viser at ungdom vet for lite om mulighetene i det lokale arbeidslivet. Et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv kan gi bedre karrierelæring slik at ungdommen blir i stand til å ta valg som gir muligheter i lokalsamfunnet..

I Selbu samarbeider skolen godt med de lokale bedriftene slik at elevene får innsikt i jobbmulighetene i kommunen. Nordfjordakademiet jobber strategisk med å vise fram lokalt næringsliv i tett samarbeid med barnehage, skoler og høyere utdanning.

Det handler om jakten på superkreftene. Det er ungdommen som er framtida for distriktene.

Det lokale handlingsrommet

Skolen må bli enda bedre på å utnytte handlingsrommet som ligger i læreplanene. Metodefriheten i skolen gir rom for å bruke lokale læringsressurser. De må løfte fram lokal historie og kultur, samarbeide med lokale aktører og bruke alternative opplæringsarenaer.

Kunnskap og bevissthet om lokalsamfunnet skaper stolthet og forsterker relasjonen mellom ungdom og hjemstedet.

65 prosent av ungdom i Distrikts-Norge ønsker å bo i en distriktskommune når de er 30 år. Ungdommens distriktspanel fremhevet viktighetene av nærskoleprinsippet og at skolen tilbyr utdanning som næringslivet trenger. Det er viktig å lytte til hva ungdommen selv sier om skoletilbudet. Skoleeiere og politikere må ta på alvor at demokrati og medborgerskap er en av tre tverrfaglige tema i Kunnskapsløftet 2020 som er et viktig fundament for all opplæring i Norge.

Skolen som samfunnsbygger

Det er en utfordring for kommunene å ha god nok kunnskap til å planlegge for framtidens skolestruktur. Vet politikere nok om de samfunnsmessige konsekvensene når skolestrukturen endres?

Som skoleeier må politikerne være bevisst på sammenhengen mellom skoletilbud, kvalitet i opplæringen og fremtidig rekruttering av ungdom som innbyggere og arbeidstakere. Er grendeskolene viktige for å bevare bosetting i distriktskommunene?

I en Nordisk rapport om ungt utenforskap står det at en konsekvens av skolenedleggelser er at det fører til en negativ utvikling der færre familier med barn ønsker å bosette seg i de kommunene. Hvem vil flytte til et sted uten et godt lokalt skoletilbud?

Et godt kunnskapsgrunnlag for kommunenes samfunnsplanlegging vil være et viktig utgangspunkt for å jobbe systematisk med å utvikle skolen. Målet bør være å dekke arbeidslivets behov og samtidig gi ungdommen i distriktet en god utdanning og stedstilhørighet. Hvis ikke vil enda flere ungdommer velge å forlate distriktene.