Skolebiblioteket som læringsarena

I lovverket for bibliotektjenesten i den videregående skole (Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotekstjenesten i videregående skole 1988) heter det at skolene skal ha "skolebibliotektjeneste".
 
Det er ikke noe krav om at skolene skal ha egne bibliotek, men elevene skal ha tilgang til bibliotek i skoletiden. Nasjonalt læremiddelsenter signaliserer i den metodiske rettledningen for bibliotektjenesten, Veiledning. Bruk av skolebibliotek (1997), hvordan bibliotekbruken bør være.
 
I Reform 94 har biblioteket fått en mer sentral rolle. Læreplan for grunnskole videregående opplæring voksenopplæring, generell del (L94) legger vekt på lærerne som veiledere. Elevene skal i større grad finne kunnskapen selv.
 
Når elevene skal være aktive deltakere i egen læringsprosess, krever det nye arbeidsmetoder, og prosjektarbeid har blitt en obligatorisk metode i alle fag. Biblioteket blir en viktig læringsarena når elevene skal lære å arbeide selvstendig.
 
Med biblioteket som læringsarena forstår jeg et sted der elevene arbeider med ulike fag og der de bruker biblioteket som et pedagogisk verktøy og søker å finne den kunnskapen som de trenger i læringsarbeidet i de ulike fagene. Elevaktive arbeidsformer vil si arbeidsformer der elevene selv styrer aktiviteten og arbeider selvstendig.
 
Differensierte arbeidsformer vil si at elevene arbeider på ulike måter, og at de finner informasjon på ulike måter. Det kan være muntlig aktivitet, som for eksempel en diskusjon. Det kan også være skriftlig aktivitet, som for eksempel bokomtale, artikkel eller andre typer oppgaver. Dette kan foregå på data eller for hånd.
 
En annen arbeidsform er å bruke data for å søke etter informasjon på Internettet eller i skolens database, kritisk vurdere informasjonen og bearbeide den. Elevene kan også lytte, for eksempel til en lydbok og se, for eksempel på en video. Arbeidsformene brukes i ulike faglige oppgaver, prosjekt og temaarbeid. Differensierte arbeidsformer krever elevaktive arbeidsformer. De er innbyrdes avhengig av hverandre.
 
I denne kronikken gjør jeg rede for rammene og deler dem inn i de fysiske betingelsene og kompetansen skolen må ha for å gjøre biblioteket til en læringsarena. Jeg har valgt å drøfte disse rammebetingelsene etter hvert som jeg gjør rede for dem. Til slutt gjør jeg kort rede for et eksempel på et prosjektarbeid.
 
Fysiske betingelser
For å få et bibliotek som kan være en læringsarena som fremmer elevaktive og differensierte arbeidsformer; er man også avhengig av de fysiske betingelsene. Biblioteklokalene bør være sentralt plassert slik at alle i skolen passerer i løpet av skoledagen. På den måten er det større sjanse for at flere legger turen innom biblioteket og forhåpentligvis får elevene lyst til å komme tilbake, og de kan få et naturlig forhold til det.
 
Skal elevene stikke innom er det en forutsetning at biblioteket er åpent i hele skoletiden. Ole Peder Moy understreker dette i Skolebiblioteket = Skolens læringssenter? (2001). Imidlertid er ikke det alene nok til å få elevene til å bruke det i læringsarbeidet.
 
Elisabeth Tallaksen Rafste har fokusert på hvordan elever bruker skolebiblioteket i sin doktoravhandling Et sted å lære eller et sted å være? En case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket (2001). Hun undersøkte to videregående skoler, og undersøkelsen viser blant annet at elever i hovedsak driver med fritidsrelaterte aktiviteter dersom de i liten grad er vant til å bruke biblioteket i skolehverdagen til faglige formål.
 
Det viser at det hjelper lite å ha et lett tilgjengelig bibliotek dersom elevene ikke oppmuntres og inspireres til å bruke det. Biblioteket kan lett bli et sted å være og ikke et sted der de i hovedsak lærer.
 
Omgivelsene har også stor betydning, innredning, farger og lys virker inn på humøret. Dessuten må biblioteket være funksjonelt. Anette Ekström sa på konferansen Biblioteket - nysgjerrighetens arena i Trondheim 23. og 24. september 2002 at arkitekturen er en pedagogisk ressurs. Ifølge henne viser en undersøkelse blant brukerne at for 70 prosent av dem er det ytre miljøet viktig for læring.
 
Derfor er det viktig med harmoniske farger i rommet og på inventaret, og at man har gode lysforhold. Omgivelsene har betydning for elevenes trivsel og kan være med på å bidra til at elevene legger turen innom oftere enn om det er et mørkt, trist rom.
 
Organisering
Biblioteket må være et opplæringsbibliotek, et allmennkulturelt bibliotek og IT-senter og alt nødvendig utstyr må være tilgjengelig, det vil si læremiddelsamlingen, datamaskiner med skolens database og tilknytning til Internett, skrivere, video og lytteutstyr. Her må det være plass til flere elever samtidig. Det betyr at det må være god plass til flere typer aktiviteter.
 
Det må være plass til å arbeide i grupper, men også å drive med individuelt arbeid. I biblioteket må det være plass til datamaskiner som elevene kan benytte seg av. I tillegg bør det være en stillelesesal, dersom elevene har behov for ro. En lesekrok for fritidslesing og avslapning kan være positivt for trivselen.
 
Det ideelle er å ha et datarom og mediatek i tilknytning til selve biblioteket. Slik vil forholdene ligge godt til rette for at biblioteket blir et arbeidssted og informasjonssenter for elevene. På den måten kan man skape et aktivt læringssenter. Imidlertid hjelper det lite med utstyr dersom det ikke blir gitt opplæring.
 
Et datarom som inneholder datamaskiner med de programmene man trenger i undervisningen samt tilknytning til Internett er viktig. Noen elever har brukt data i undervisningen før når de kommer til videregående skole, mens andre elever har liten erfaring.
 
Skolen må sørge for at alle elever får et tilbud om opplæring både i databehandling, søke etter informasjon på Internett og kritisk vurdere den informasjonen de finner. Det finnes flere gode kurs på Internett som elevene kan benytte, blant annet har Kongsberg videregående skole et slikt kurs for elevene.
 
Imidlertid er det ikke nok at elevene kan bruke dette som et verktøy i læringen. Lærerne må også kunne bruke data som et verktøy i undervisningen. Mange lærere kan for lite om dette, og det må settes av tid og bevilges penger slik at alle lærer seg å bruke data i undervisningen. Bruk av data kan bidra til variasjon i læringsarbeidet og ikke minst økt motivasjon blant elevene.
 
Samlingene må inneholde alle typer læremidler og læremiddelbestanden må være i samsvar med læreplaner for fag, tverrfaglige emner og prosjekter. Dette omfatter alle typer bøker, lydbøker, informasjonsmateriell, tidsskrifter, aviser, ukeblad, klipparkiv, CD-ROM, kassetter, videoer og spill.
 
Moy (2001) legger vekt på aktualitet. Da er det viktig å vurdere læremiddelbestanden i forhold til aktualitet, allsidighet og tilpasset opplæring. Dette er viktig for å vekke interesse hos elevene slik at de får lyst til og synes det er spennende å søke etter informasjon i andre kilder enn lærebøkene og bruke det de finner i læringsarbeidet.
 
Gamle og utdaterte læremidler kan drepe lysten og kan også føre til feilinformasjon. For å få et oppdatert bibliotek, må det bevilges penger. Ofte er det knappe ressurser, derfor bør man kjøpe bøker som kan relateres til fagene og pensum. Dersom lærerne lager prosjektarbeid ut fra hva slags materiell man har på skolen, blir de tvunget til å orientere seg om hva som finnes på biblioteket. Det kan være et steg i riktig retning i å integrere biblioteket i undervisningen.
 
Kompetanse
For at biblioteket skal være en læringsarena som fremmer elevaktive og differensierte arbeidsoppgaver, må det være samarbeid på alle nivå i skolen, og biblioteket må bli en naturlig del av elevenes og lærernes arbeidsdag. Skolebibliotekarens oppgave blir å legge til rette for læring slik at alle i skolen tar i bruk biblioteket og lærernes oppgave er å gjøre biblioteket til et rom for læring.
 
Rektor har som øverste leder på skolen et ansvar for å sørge for at biblioteket blir en del av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Hopland legger vekt på dette i Biblioteket - eit "columbi egg" i Reform 94. Biblioteket som utviklingstiltak i vidaregåande skular (1996). Det er viktig at alle i skolen arbeider aktivt for at biblioteket skal få en pedagogisk funksjon.
 
Dersom man får til dette, vil elevene få en langt bedre sjanse til å lykkes i prosjektarbeid og ikke minst forberede seg til eksamen. Forberedelsestid før eksamen har blitt vanlig i mange fag i den videregående skolen. Det er derfor naturlig at elevene er godt kjent med og bruker biblioteket når de skal forberede seg til eksamen.
 
Moy (2001) peker på at rektor har en viktig rolle i forhold til å legge til rette for læringsarbeidet. Det er en forutsetning at rektor ser hvilken funksjon skolebiblioteket har og legger forholdene til rette for utvikling. Det er rektor som kan sette i verk tiltak.
 
En rektor som arbeider for biblioteket, vil sørge for at det blir gitt ressurser til biblioteket og kan være en inspirator og initiativtaker og ikke minst få iverksatt tiltakene. Det er slik vi ønsker at det skal være. Det vil føre til et mer forpliktende samarbeid og et mer bevisst forhold til biblioteket blant alle på skolen. Slik kan biblioteket bli en læringsarena. 
 
Bibliotekansvarlig er informasjonsspesialisten på skolen og har som sin viktigste oppgave å veilede og informere, både elever og lærere. En annen viktig oppgave er brukeropplæring blant alle lærerne. For at biblioteket skal bli en læringsarena, er det en forutsetning at lærerne kjenner biblioteket godt. De må kjenne til hvordan biblioteket er bygd opp og hvilke rutiner som gjelder. Dette må planfestes.
 
Videre er det viktig at bibliotekansvarlig er aktiv i forhold til å gjøre biblioteket synlig med blant annet å gjøre kjent nyheter i biblioteket, invitere lærerne til å komme med bokønsker, samarbeide med teamlederne og lærerne om blant annet innkjøp, fjernlån, planer og veiledning. Hopland (1996) understreker at informasjonen kan være med på å øke bruken av biblioteket.
 
Bibliotekansvarlig må også ta naturlig del i skolens virke. Det er viktig at årsplaner blir laget, og at møter blir timeplanfestet. Slik blir samarbeidet med biblioteket og bibliotekansvarlig mer forpliktende. Store prosjekt bør komme med på årsplanen slik at bibliotekansvarlig kan være med i planleggingen av disse.
 
Lærerne bør melde fra til biblioteket i god tid, helst om høsten når årsplanene lages. Dette er en ganske godt innarbeidet rutine på vår skole. Lærerne planlegger større prosjekt og temaarbeid om høsten. Når gjennomføringen nærmer seg, minner bibliotekansvarlig de aktuelle lærerne eller teamlederne om at hun må få informasjon om hvilke(t) emne(r) elevene skal arbeide med.
 
En aktiv bibliotekansvarlig er avgjørende for om biblioteket blir brukt, men like viktig er det med ressurser slik at biblioteket til enhver tid er bemannet og at det kan kjøpes inn aktuelle læremidler. Dessverre har mange skoler altfor liten bemanning og for lite penger til nye innkjøp. Elevene får av den grunn ikke alltid den hjelpen som de trenger eller de kildene og hjelpemidlene som de fortjener.
 
Et IT-senter må ha en dataansvarlig for å holde maskinene oppdatert og vedlikeholde dem for at IT senteret skal bli en læringsarena. En annen viktig oppgave dataansvarlig har, er å lære opp både elever og lærere til å bruke data i undervisningen og læringsarbeidet. For at dette skal fungere, må opplæringen timeplanfestes, og det må bevilges penger.
 
Bibliotekansvarlig og dataansvarlig er blant annet viktige samarbeidspartnere når det gjelder opplæring i informasjonskunnskap.
 
Lærerrollen
For at biblioteket skal bli en læringsarena som fremmer elevaktive og differensierte arbeidsoppgaver, må lærerne på banen, for det er de som har mest kontakt med elevene. Det er viktig at de har gjort seg kjent med biblioteket og rutinene der, for det har betydning i forhold til i hvilken grad de vil bruke biblioteket (Hopland: 1996). En som kjenner biblioteket vil sannsynligvis ta det i bruk i læringsarbeidet.
 
På vår skole er det slik at lærerne står for opplæringen av elevene når det gjelder bruk av biblioteket. Denne opplæringen foregår rett etter skolestart, og den tar cirka to skoletimer. Etter at elevene har gjennomgått denne opplæringen er det viktig at lærerne knytter opplæringen elevene har fått til sine egne fag. Det er ved å bruke biblioteket, og helst i alle fag, at elevene blir kjent med biblioteket og hvordan de skal finne fram der.
 
Et eksempel fra norsk på grunnkurs helse- og sosialfag med å gjøre elevene kjent med biblioteket gjennom "små drypp", er å ta dem med til biblioteket en time, la dem finne tidsskrifthyllen og avishyllen, velge to tidsskrift og to aviser som de ser nærmere på, bestemmer hva slags tidsskrift/avis dette er, hvem det henvender seg til osv. Dette kan presenteres i klassen etterpå. Slik blir de kjent med ulike tidsskrift og artikler skolen abonnerer på.
 
Jeg har også tatt elever (grunnkurs helse- og sosialfag) med meg til biblioteket en enkelttime når vi har hatt lyrikk på timeplanen. Da har elevene selv fått velge et dikt blant lyrikerne som finnes på hylla. Deretter har de lest opp diktet for de andre i klassen og fortalt hvorfor de valgte akkurat dette diktet.
 
Hvis de vil, kan de låne med seg en lyrikksamling hjem. De blir kjent med noen lyrikere, og de får kjennskap til skolens samling av lyrikk og hvor de kan finne den.
 
Denne type undervisningsopplegg i ulike fag er viktig for å gjøre elevene kjent på biblioteket. Hopland (1996) legger vekt på at lærerne ved å integrere brukeropplæringen i egne fag, gir elevene både opplæring i bibliotekbruk og i faget. De får også arbeide mer aktivt. Dette er i tråd med L94 som fokuserer på at eleven skal være aktivt deltakende.
 
Det er viktig at lærerne bruker arbeidsmåter som fremmer læring. Ifølge L94 skal elevene i større grad ta ansvar for egen læring og det er i tråd med den generelle læreplanen. Det at man inkluderer biblioteket i egne fag, krever at man er bevisst og planlegger undervisningen i forhold til det. Det kan ha mye med lærernes holdninger å gjøre.
 
Det viser Rafstes doktoravhandling (2001). Hun fant at elevene brukte skolebiblioteket mer til et sted å være enn et sted å lære, og gjennom intervju med lærerne på de to skolene kom det blant annet fram at lærerne ikke så det som sin oppgave å inkludere biblioteket i undervisningen.
 
Maren Brit Baadshaug refererer i Skolebiblioteket - et aktivt læringssenter (2002) F. Burkes forskning. Burke finner blant annet at elevene bruker skolebiblioteket til undervisningsrelaterte oppgaver. Den viktigste grunnen til at elevene bruker biblioteket er at lærerne gir elevene oppgaver som krever slik bruk. Det viser at lærernes holdninger kan være viktige for i hvilken grad elevene bruker biblioteket.
 
Elevrollen
Elevene skal lære å ta ansvar for egen læring, og de skal være medansvarlige for skolen og biblioteket. De må være aktive i læringsarbeidet og velge arbeidsmåter og læremidler som er hensiktsmessige. Videre må de lære seg bibliotekkultur. De har et ansvar for å skape trivsel for seg selv og sine medelever. Trivsel gir som kjent et godt arbeidsmiljø. Med fordel kan for eksempel elever trekkes inn i bibliotektjeneste gjennom valgfag.
 
Dersom eleven er vant til å bruke biblioteket, vil biblioteket bli et viktig sted for innhenting av kunnskap. Hvis eleven ser på biblioteket som en viktig læringsarena, vil eleven ta ansvar og utvikle sans for hva som er av felles interesse. Slik kan de utvikle ansvar for videre utvikling på biblioteket. 
 
Den generelle læreplanen fokuserer på prosjektarbeid. Dette er en arbeidsform der det stilles krav til biblioteket, utstyret og læremidlene, for biblioteket er den basen elevene skal hente informasjonen fra. Derfor er det også viktig at bibliotekansvarlig samarbeider med lærerne. Elevene skal arbeide selvstendig, og lærerne skal legge til rette og veilede elevene i arbeidsprosessen slik at elevene kan finne den kunnskapen som de trenger i arbeidet.
 
Et eksempel på et tverrfaglig prosjekt gjennomført på vår skole, er et prosjektarbeid i kroppsøving og sykepleie med støttefag der emnet var arbeidsmiljø. Tidspunkt for prosjektstart ble gjort kjent om høsten. Samtidig ble emnet klassene skulle arbeide med også gjort kjent.
 
I løpet av høsten hadde elevene opplæring i bruk av biblioteket og et titimers kurs i data. Prosjektet ble gjennomført i januar, og det gikk over en uke. I dette tilfelle vil det si 26 skoletimer. Ved prosjektstart fikk elevene de aktuelle læringsmålene fra de to læreplanene. I tillegg fikk elevene læringsmål for informasjonsferdigheter.
 
Målene i informasjonsferdigheter var at elevene skulle bruke bibliotekets database for eksempel fagbøker, klipparkiv, videoer osv. De kunne også bruke Internett. På grunn av at mange elever ikke var vant til å søke etter informasjon på Internett, fikk de noen nettadresser de kunne bruke.
 
Informasjonen de hentet skulle bearbeides. Oppgaven skulle skrives på datamaskin, og de kunne gjerne bruke presentasjonsprogrammet Powerpoint. Elevene hadde under prosjektarbeidet tilgang på biblioteket, mediateket, datarommet og eget klasserom. Selve prosessen var viktig i dette arbeidet, og den innbød til forskjellige arbeidsmåter og produkter.
 
Arbeidet skulle munne ut i et skriftlig produkt og en muntlig framføring. De fikk selv velge hvordan. 
 
Denne arbeidsformen fremmer både elevaktive arbeidsformer og differensierte arbeidsformer. Elevene må aktivt søke å finne den informasjonen som de trenger i læringen. Ifølge L94 skal elevene blant annet vinne ny kompetanse og kunnskap gjennom kildegransking.
 
Her har jeg gjort rede for rammene, både de fysiske betingelsene og kompetansen skolen må ha, for at skolebiblioteket skal bli en læringsarena som fremmer elevaktive og differensierte arbeidsformer. Det er viktig med oppdaterte læremidler og utstyr, gode arbeidsplasser og et bemannet bibliotek.
 
Bibliotekansvarlig må arbeide aktivt i forhold til opplæring og informasjon. Både elever og lærere må kunne være brukere av data og kjenne biblioteket godt, og lærerne må bruke arbeidsmetoder som inkluderer biblioteket. Det er gjennom bruk elevene blir kjent med informasjonskildene.
 
På den måten kan de utvikle seg til aktivt å søke etter kunnskap og bli handlende individ. Slik kan biblioteket bli et sted å lære.
 
Litteratur:
Baadshaug, Maren Brit: Skolebiblioteket - et aktivt læringssenter. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, Universitetet i Oslo (2002).
 
Hedén, Mona Marie Kaarbø, Haug, Rigmor, Larsen, Jørn H.: Biblioteket i skolen - forslag til planlegging, organisering og drift. Biblioteksentralen AL (1999).
 
Hopland, Helge: Biblioteket - eit "columbi egg" i reform 94. Biblioteket som utviklingstiltak i vidaregåande skular. Biblioteksentralen (1996).
 
Håndbok i utvikling av skolebibliotekene. Oppland kommune, Fylkesopplæringssjefen (1998).
Kongsberg videregående skole http://www.kongsberg.vgs.no/default.asp?uid=362 
 
Læreplan for grunnskole videregående opplæring voksenopplæring, generell del. Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement, Oslo (1993).
 
Moy, Ole Peder: Skolebiblioteket = læringssenter. Oslo: Biblioteksentralen (2001).
 
Rafste, Elisabeth Tallaksen: Et sted å lære eller et sted å være? En case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (2001).
 
Skolebiblioteket i grunnskole og videregående opplæring. Utfordringer og tiltak. Læringssenteret (2002).
 
Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole, Rådet for videregående opplæring (1988).
 
Veiledning i bruk av skolebiblioteket. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter (1997).