Når vurderingen av barnets beste uteblir

 «Det påklages at enkeltvedtaket ikke inneholder en vurdering av barnets beste. At denne mangler sees som en saksbehandlingsfeil. Vi påpeker at sakkyndig vurdering fra PPT heller ikke gjør en barnets beste-vurdering». Dette skriver vi i nok en begrunnelse i klage på et enkeltvedtak. 

Manglende barnets beste-vurdering er et gjennomgående trekk ved saker hos Løvemammaenes hjelpetjeneste. Hva betyr det egentlig at barnets beste-vurderingen forsvant fra behandlingen av et barns rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne, eller til spesialundervisning i skolen? For det er ikke kun en formalitet, men et barns faktiske rett og muligheter som ble redusert.

I samsvar med barnekonvensjonen artikkel 3 skal det legges til grunn et barnerettighetsperspektiv hvor barn og unge har rettigheter som skal oppfylles. Saksbehandlingen skal anerkjenne, respektere og beskytte barn og unges verdighet og integritet. I enkeltsaker skal det skje en individuell og konkret vurdering av hva som er barnets beste innenfor de rammene som lovgivningen trekker opp.

Når vurderingen av barnets beste blir borte, betyr det ofte at helt andre hensyn enn de som er nært knyttet til barnets behov blir vektet som mest vesentlige. Med det mener vi ikke at vektingen i større grad har fokus på systemfaktorer i læringsmiljøet. Vi mener at grunnene som oppgis som forklaring på at barnet ikke har rettigheter, knyttes til årsaker som er fjernt fra barnets behov.

I hjelpetjenesten mottar vi flere hundre henvendelser årlig knyttet til barns rett innenfor opplæring, helse og omsorg. Som en del av å kunne hjelpe, leser vi barnets dokumenter i saken, og altfor ofte glimrer barnets beste-vurderingen med sitt fravær. Eller den vises kun til i en kort setning som sier at «i tråd med barnets beste». Å vise til en standardsetning i en mal om at vedtaket er i tråd med barnets beste, uten å faktisk foreta en konkret barnets beste-vurdering, er ikke en reell vurdering av dette barnets behov.

Manglende kunnskap i forvaltningen

Vi er bekymret for at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) selv i store byer gir oss tilbakemeldinger på at de «ikke gjør en barnets beste-vurdering, for de har ikke det i malen» når de utarbeider sakkyndige vurderinger. For selv om klageretten er knyttet til selve enkeltvedtaket og ikke til sakkyndig vurdering, så følger ofte feilen med videre inn i enkeltvedtaket. Der PPT ikke gjør en barnets beste-vurdering, finnes det oftest ikke i enkeltvedtaket heller. Dette er for oss et signal om at flere ledd i forvaltningen ikke har tilstrekkelig kunnskap om at de faktisk skal gjøre en slik vurdering, og hvordan de skal gjennomføre denne vurderingen i den enkelte sak.

Når klager på enkeltvedtak ikke får medhold hos kommunen, skal den videre til Statsforvalteren, som er klageinstans. Statsforvalteren påpeker ofte at barnets beste-vurderingen mangler, og kan oppheve vedtaket og sende det tilbake til kommunen for ny vurdering. Det er begynnelsen på en runddans for flere barn. Ny sakkyndig vurdering, som kan ha omtrent samme mangler, ny klage på nytt vedtak, ny runde hos Statsforvalteren. Imens går måneder og år for barnet. Vi hadde ønsket oss at Statsforvalteren påla kommunene veiledning i å gjøre reelle barnets beste-vurderinger. At det ble en plikt å ha dette i maler. For det skulle strengt tatt ikke forekommet at PPT har en mal for sakkyndighetsarbeid som ikke inkluderer en vurdering av barnets beste.

Konsekvensene er enorme for barna det gjelder. De er ikke en klagesak eller et saksnummer hos Statsforvalteren. De er barn som oppholder seg i barnehage og skolen. Eller de er hjemme der de lider et ufrivillig opplæringsfravær, fordi de ikke makter eller har helse til å delta på skolen, og ikke får spesialundervisning tilpasset seg.

Hva er å gjøre en faktisk barnets beste-vurdering?

Barnets beste-prinsippet følger av artikkel 3 i Barnekonvensjonen, som fastsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettighetslovens paragraf 3, og går ved motstrid foran annen norsk lovgivning. Barnets beste-prinsippet er også nedfelt i Grunnlovens paragraf 104. Likevel ser vi i altfor mange tilfeller at de som jobber i forvaltningen ikke er klar over at de er pålagt å gjøre disse vurderingene.

Det er alvorlig, og det går utover noen av de svakeste i samfunnet, barna som trenger tilrettelegging for å få en god barnehage- eller skolehverdag. Barnets beste skal vurderes konkret for hvert enkelt barn ut fra barnets situasjon og behov, uavhengig av økonomi. Lang saksbehandlingstid kan være i strid med barnets beste. Innen klagen er behandlet, har det for noen barn gått flere år med manglende tilrettelegging.

Barnets beste er en rettighet, et generelt prinsipp og en saksbehandlingsregel. At barnets beste er en rettighet, betyr at dette skal bli vurdert i saksbehandlingen, og at det ikke er rom for unntak. At barnets beste er en saksbehandlingsregel, betyr at det er en saksbehandlingsfeil dersom barnets beste ikke er vurdert i en sak som berører barn. Barnets beste skal trekkes inn fra starten av og gjennomsyre saksbehandlingen, ikke bare når saken er ferdig forberedt og det er vanskelig å endre det som er foreslått. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det betyr at dette hensynet skal tillegges større vekt enn andre hensyn, og at det skal mye til for å sette det til side.

Barnets beste-vurderingen er en prosess med flere trinn som må bli synliggjort i en begrunnelse for et enkeltvedtak. En slik vurdering skal både vurdere, vekte og vise. Det vil si vurdere hva som er barnets beste i den aktuelle saken. Vekte hensynet opp mot andre hensyn, og avgjøre hvilken betydning barnets beste skal ha i saken. Og vise (dokumentere) innholdet i barnets beste-vurderingen og forklare vektingen av de ulike hensynene i begrunnelsen for vedtaket.

Barnets beste er et grunnleggende prinsipp

Når det gjelder vektingen av barnets beste, dersom det er motstrid, må det avgjøres hvilke hensyn som skal tillegges mest vekt. Det skal sterke hensyn til for å sette barnets beste til side, i og med at barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp.

Momenter som blant annet helsemessige behov, særskilte omsorgs- og sikkerhetsbehov, barnets identitet, særskilt sårbarhet, nære relasjoner, rett til omsorg og trygghet, rett til utdanning, og egne synspunkter, skal inngå og tillegges stor vekt ved avveininger opp mot andre hensyn. I saker om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, vil det ikke være relevant å vektlegge økonomiske hensyn på en slik måte at eleven ikke får oppfylt sin lovfestede rett.

Kommunen må påse at saken er godt nok opplyst, og om nødvendig innhente flere opplysninger i saken før det treffes enkeltvedtak. Vi mener for mange vedtak som ikke har en barnets beste- vurdering ser bort fra opplysninger om barnets vansker, og at det heller ikke gjøres en reell vurdering av barnets helhetlige behov. For i dag er det for lett å usynliggjøre et barns beste på papiret. Men hvilken rektor, styrer, eller vedtakseier hadde gått frem til foreldre og til et barn og sagt høyt «vi dropper å vurdere hva som kan være ditt beste». Er ikke det en samtale du kan ta, skal du heller ikke gjøre det samme grepet skriftlig.

Slik kan du møte barnas følelser på en god måte

DEBATT Barnas perspektiv

Barnets perspektiv utgjør fundamentet i pedagogisk praksis