Barnehageeiere måtte ta stort utbytte for å betale formuesskatt – nå bor de i Sveits

– Når vi bor utenfor Norge, kan hver av våre barnehager i Norge beholde cirka 160 000 kroner mer til driften, fordi vi ikke trenger å betale formuesskatt, skriver Hans Jacob Sundby i en e-post til Utdanningsnytt.

Sammen med kona Randi Sundby eier han Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet.

De siste årene har flere store barnehageaktører solgt eiendommer for milliardbeløp til utenlandske investorer. I 2020 solgte Læringsverkstedet 140 barnehageeiendommer til svenske SBB for rundt 4,2 milliarder kroner.

Det store eiendomssalget ga milliardgevinst for Læringsverkstedet. Det gjenspeiles også i formuene til de to eierne i skattelistene.

Sundby-ekteparet eier hver sin halvpart av selskapet. Etter salget økte den skattbare formuen for hver av dem fra rundt 20 millioner kroner i 2020 til rundt 700 millioner kroner i 2021. Totalt sett hadde altså de to en skattepliktig formue på rundt 1,4 milliarder kroner.

Dermed skjøt også skatteregningen i været. Mens ekteparet skattet rundt 1,5 millioner kroner hver seg i 2020, før eiendomssalget, økte regningen til over 10 millioner kroner i skatt i 2021 for hver av dem.

– For 2021 har vi betalt cirka 22 millioner i skatt. Mesteparten av dette er knyttet til formuesskatten, skriver Hans Jacob Sundby i e-posten.

– Nødvendig med utbytte

I regnskapet til morselskapet i konsernet, HJR Holding AS, kommer det fram at eierne tok ut et ekstraordinært utbytte på 19,5 millioner kroner i 2021. I tidligere år har Sundby-ekteparet tatt ut langt lavere utbytter på 4 millioner kroner i året.

Hans Jacob Sundby skriver at den skattbare formuen deres stammer fra verdien av konsernet, og at de derfor ikke hadde disse pengene i banken. Han viser til at formuesskatten i 2021 utgjorde totalt sett rundt 12 millioner kroner for de to eierne.

– For å kunne betale dette var det nødvendig med et utbytte på cirka 19 millioner, skriver Sundby.

Han peker på at de da satt igjen med rundt 12 millioner kroner etter utbytteskatt, noe som da gikk rett til Skatteetaten som formuesskatt.

– I 2022 og 2023 har dagens regjering skjerpet formues- og utbyttebeskatningen betydelig, og for 2023 ville vi måttet ta ut et utbytte på nesten 40 millioner for å betale vår formuesskatt, skriver Sundby.

Han peker på at dette beløpet utgjør 160 000 kroner per barnehage de driver i Norge.

– Vår virksomhet i Norge betaler årlig cirka 1 milliard i skatt inkludert de arbeidsplassene som vi har skapt. Vi investerer alle midlene inn i virksomheten som er eid av vårt norske morselskap som skatter i Norge, skriver Sundby.

Flyttet til Sveits

I 2022 flyttet ekteparet til Sveits, noe de avviste at hadde noe med skatteregningen å gjøre, men at det handlet om en større satsing rettet mot å ekspandere virksomheten internasjonalt. I en kronikk i E24 om hvorfor de flyttet, skrev de imidlertid også om hvordan formuesskatten ville tappe selskapet for kapital.

I e-posten skriver Sundby at flyttingen også handlet om usikkerheten rundt en mulig innføring av utflyttingsskatt fra dag én.

– Det kan bety at en skal betale skatt som om en har solgt virksomheten når en flytter ut for å ekspandere et norsk selskap, selv om en ikke selger. Denne usikkerheten var også en av årsakene til at vi valgte å flytte ut, skriver han.

Skatteregningen stupte

På skattelistene i Norge er i alle fall Sveits-flyttingen godt merkbar. Mens de to eierne hadde en skattbar formue på 1,4 milliarder kroner i 2021, falt den til rundt 10 millioner kroner etter at de flyttet til Sveits i 2022. Dermed ble også skatteregningen kraftig barbert, med rundt ni millioner kroner, hvorav det meste av dette stammer fra lavere formuesskatt.

Men også i 2022 tok Sundby-ekteparet ut et høyere utbytte enn tidligere år fra morselskapet, denne gang på 10,9 millioner kroner. Hans Jacob Sundby skriver at dette handler om at de to eierne ikke lenger har et ansettelsesforhold i selskapet, og at de derfor ikke mottar lønn. Det økte utbyttet kompenserer dermed for bortfall av lønn.

– Utbytte i 2022 er sammenlignbart med tidligere nivåer på vår lønn og utbytte, skriver han.

Han sier de er stolte av å forvalte et stort fagmiljø som nå har virksomhet i ti land på tre kontinenter.

– Vi har 13 000 ansatte, som betyr at vi er blant de største norske selskapene målt i arbeidsplasser. Omsetningen og tallene blir store fordi vi når veldig mange barn med barnehager av høy kvalitet.

Strid om milliardsalget

I 2024 har flere tilsynssaker vist at Læringsverkstedet for tiden er under hardt press fra de økonomiske tilsynsmyndighetene.

Nylig ble det kjent at Utdanningsdirektoratet krever tilbakebetaling fordi de mener Læringsverkstedet tappet barnehager for penger i strid med loven da de solgte en rekke eiendommer til utenlandske investorer. Den saken er ikke ferdig behandlet, men hvis konklusjonen står seg, kan det være snakk om en potensiell milliardsmell for selskapet.

Og like etter kom et nytt nederlag for Læringsverkstedet i en klagesak som ble behandlet av Kunnskapsdepartementet. Også denne var knyttet til eiendomssalgene, hvor departementet slår fast at barnehagekjeden har brutt barnehageloven gjennom å belaste barnehager med oppkjøpskostnader.

Læringsverkstedet har varslet at de vil ta denne saken inn for domsstolene.

Hans Jacob Sundby understreker at Læringsverkstedet aldri har solgt driften av barnehager, kun eiendom.

– Vi må som et stort kompetansemiljø finansiere barnehageeiendom til cirka 6-7 milliarder. Politikerne har stengt fremmedfinansiering som Husbanken, obligasjonslån og i realiteten banklån på grunn av høy politisk risiko. Vi måtte på grunn av politiske vedtak benytte eneste fremmedfinansiering som gjenstår ,«salg med tilbakeleie», for å sikre en forutsigbar finansiering av eiendom. I stedet for å betjene et banklån har barnehagene tilsvarende kostnad ved å betale husleie, avslutter Sundby.