Under en høring i Stortinget 22. mars, var temaet et representantforslag fra Høyre og Venstre om å iverksette åtte tiltak for å gi elever mulighet til å ta igjen tapt faglig og sosial læring etter pandemien. Representantforslaget skal etter planen debatteres i Stortinget 21. april.
Øystein Mathisen (Ap), som er medlem i Utdannings- og forskningskomiteen, er kritisk til forslagene om å gi statlige pålegg til kommunene om å iverksette tiltak:
– VI kan ikke sitte på Stortinget og vedta hvilke tiltak kommuner, fylkeskommuner og skoler bør iverksette for at elever skal ta igjen tapt faglig og sosial læring i etterkant av pandemien. Rådene fra Parr-utvalget er at det kreves ulike tiltak ulike steder fordi pandemien har rammet ulikt. Det fikk vi klare tilbakemeldinger om under stortingshøringen, sier Øystein Mathisen (Ap).
Mathisen, som er saksordfører, signaliserer allerede nå at han er uenig i flere av forlagene fremmet av blant annet stortingsrepresentantene Abid Raja fra Venstre og Margret Hagerup fra Høyre.
Vil vekk fra testregimet
Til Utdanningsnytt uttalte Raja at han ser behov for at lese- og regneferdighetene til alle elever på alle trinn bli kartlagt før skolestart høsten 2022. Det mener Mathisen er feil bruk av penger.
– Det omfattende testregimet Abid Raja og Venstre foreslår her, vil kreve mye tid og ressurser. Jeg mener vi raskere må komme i gang med læring, ikke slik testing. Lærerne kjenner elevene sine og vet hvem som har behov for ekstra oppfølging. De ønsker seg ikke flere kartlegginger, men tid, tillit og ressurser til å gjøre jobben, sier Mathisen.
Et statlig pålegg om sommerskole for å ta igjen tapt faglig læring, har han heller ikke sans for.
– Noen kommuner ønsker å tilby sommerskole og det må de kunne gjøre, men innholdet må kommunene og skolene selv få bestemme. Parr-utvalget og skoleforskere har gitt oss råd som må vektlegges, og Stortinget bør ikke gå inn og bestemme hva sommerskolen skal inneholde. Hvis kommuner og skoler mener elevene har behov for å holde på med sosiale aktiviteter og litt fag på sommerskolen i år, så må de få tilby det, sier Mathisen.
Les også: Vil gi elever ekstra timer for å ta igjen tapt faglig og sosial læring
Ønsker ikke utvidet skoleår
Mathisen er mer opptatt av at Parr–utvalget pekte på viktigheten av å styrke laget rundt eleven.
– Parr–utvalget skriver at kompetente lærere er de som er best kvalifisert til å vurdere hva elevene har behov for i etterkant av pandemien. Av tiltak de foreslår, er mer tid med kontaktlærer og en styrking av laget rundt eleven. Det er noe jeg heller vil trekke fram, sier Mathisen.
– Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) tar til orde for en utvidelse av skoleåret med en til to uker. Kan det være en måte å ta igjen tapt faglig og sosial læring på?
– Det å bruke milliarder av kroner på å utvide skoleåret, mener vi er feil bruk av midler. Vi velger heller å lytte til hva lærere og elever selv etterlyser. De ønsker seg flere kvalifiserte lærere. Da må vi prioritere videreutdanning av lærere. Karlegging av alle elever og en utvidelse av skoleåret har verken elever eller lærere bedt om, sier Mathisen.
Hagerup sa på Dagsnytt 18 tirsdag at det er krevende for foreldre å organisere sommerferien for barna i åtte uker og viser til at Sverige og Danmark har kortet inn på sommerferien.
– I Finland har elevene like lang sommerferie som i Norge, parer Mathisen.
Les også: Tapt læring og politisk panikk
Brenna kritisk til statlig fjernstyring
I sitt skriftlige svar til Utdannings- og forskningskomiteen om tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring, skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at hun ikke ønsker statlige tiltak. Hun viser til at regjeringen samarbeider tett med kommunesektoren og sektororganisasjonene for å ivareta barn og unges behov etter koronapandemien.
I svaret skriver hun: «Jeg ønsker ikke å bryte dette samarbeidet gjennom statlig fjernstyring av skolene. Pandemien har rammet ulikt, og kunnskapsgrunnlaget vi har, peker på at det bør være stort lokalt handlingsrom for de som er nærmest elevene til å sette inn riktige tiltak.»
I sitt representantforslag ber Høyre og Venstre regjeringen om å komme med en tiltakspakke som skal brukes til å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull. Til det svarer Brenna at hun ikke ser behov for å iverksette kortsiktige statlige innsatser.
Som begrunnelse viser hun til Parr–rapporten som forrige regjering bestilte og som ble levert i juni 2021 og til Utdanningsdirektoratet. De ser behov for ulike tiltak ulike steder og for ulike elever. Derfor vil Brenna at kommunesektoren og barnehage- og skoleeiere lokalt skal få handlingsrom.
Har bevilget penger til tapt læring
Om økonomien skriver Brenna at regjeringen i 2022 styrket kommunesektorens frie inntekter med 2,5 milliarder sammenliknet med den forrige regjeringens forslag til budsjett. Til sammen fikk kommunesektoren 4,5 milliarder kroner i frie midler i 2022.
I tillegg har regjeringen fordelt 216 millioner til tiltak mot tapt faglig og sosial læring i 2022. Områder med særlig høyt smittetrykk og strenge smitteverntiltak over tid er prioritert.
Regjeringen har også lovet å dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til pandemihåndteringen. Det inkluderer utgifter skoler og barnehager har til vikarer og overtidsarbeid knyttet til pandemirelatert sykefravær. Brenna viser også til at regjeringen har satt inn tiltak for å gjøre det mer attraktivt for studenter og pensjonister å arbeide i skolen.
Behovet for ytterligere ressurser skal vurderes i revidert nasjonalbudsjett og i de ordinære budsjettprosessene.
Sier nei til statlig pålagt sommerskole
Til forslaget om å utvidede sommerskoletilbud, skriver Brenna at kommunene selv må få velge om de vil tilby sommerskole eller andre sommeraktiviteter. Et statlig pålegg til kommunene om å tilby sommerskole, mener hun vil komplisere og forsinke kommunenes arbeid.
Om sommerskolen i 2020 sto det i Parr-rapporten: «Det minst brukte tiltaket er sommerskole, som nesten ingen rapporterer om bruken av. Det kan ha sammenheng med at skolene allerede var i gang med sommerferie da tilskuddet ble utbetalt».
Les også: Ber lærerne bruke av sommerferien til å tette elevers læringshull
Ønsker ikke kartlegging av alle
Venstre og Høyre vil at skoleeier skal forplikte seg til å kartlegge elevenes lese- og regneferdigheter før skolestart og tilby intensiv opplæring i lesing og regning til elever som trenger det.
Til det svarer Brenna at skoleeiere og skoler allerede er pålagt å følge opp elevenes læring og utvikling, som deres lese- og regneferdigheter. Hun skriver: «Vi har flere kartleggingsverktøy og prøver og flere av disse er obligatoriske på enkelte trinn. Jeg anbefaler ikke å sette i gang statlig initierte kartleggingsaktiviteter av elevenes lese- og regneferdigheter i sommerferien.»
Innføringsfag kan bli innført senere
Forslagsstillerne vil at fylkeskommunene skal tilby innføringsfag i norsk, matte og engelsk for elever som har svake karakterer på vei ut av ungdomsskolen og står i fare for å falle fra.
Brenna skriver: «Det å tilby innføringsfag for elever med svakt faglig grunnlag var et anmodningsvedtak fra Stortinget, som fortsatt må utredes før det kan gjennomføres. Vi vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt for å opplyse om hvordan vi følger opp dette punktet.»
Brenna lover å følge opp fullføringsreformen, men skriver at det vil skje over en 10–års periode. Noen tiltak trer i kraft samtidig med ny opplæringslov, andre skal innføres på lengre sikt.
– Ikke behov for leseløft nå
Høyre og Venstre foreslår også et nasjonalt leseløft fra skolestart i august 2022.
Men Brenna vil ikke innføre et leseløft fra neste skoleår, og begrunner det med at skolene allerede har sterke forpliktelser til både å kartlegge, følge opp og utvikle elevenes leseferdigheter.
Hun viser til at fagfornyelsen ble innført høsten 2020, og mener skolene må få tid til å utløse potensialet i de nye læreplanene. Videre skriver Brenna: «De nye læreplanene legger til rette for at elevene utvikler lesekompetansen sin gjennom hele opplæringsløpet, og både lesemotivasjon, leseferdigheter og kritisk lesing er vektlagt.»
Fraværsoppfølging
Til forslaget om å forplikte skoleeiere til å sikre tilstrekkelige systemer for god fraværsoppfølging i hele skoleløpet, er Brenna mer positiv. Det er et forslag hun lover å se nærmere på.
Brenna skriver: «Nærvær i skolen er viktig for både faglig og sosial læring. Mye fravær er ofte tegn på at noe er galt. Fraværet blant noen elever er for høyt og pandemien kan også ha påvirket noen elevers fraværsmønster. Ulike sider ved elevers fravær og oppfølgingen av fravær er noe jeg ønsker å se nærmere på, blant annet som en del av vår ungdomssatsing.»
Samtidig viser hun til en undersøkelse fra 2019 som viser at 90 prosent av kommuner med mer enn én grunnskole har et felles system for oppfølging av fravær og at 94 prosent av grunnskolene har rutiner eller systemer for å følge opp fravær.
Plikt kan bli innført i ny opplæringslov
Brenna viser til at det er foreslått å lovfeste en tydeligere plikt for kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen i ny opplæringslov. Plikten skal bidra både til å forebygge fravær generelt og til å hindre at fraværet blir for høyt. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag om ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023.
