Venstre og Abid Raja etterlyser tiltak for at elever skal kunne
Venstre og Abid Raja etterlyser tiltak for at elever skal kunne "hente inn det tapte".

Venstre vil ha kartlegging av alle elever på alle trinn før skolestart

Stortingsrepresentant Abid Raja er bekymret for elevers tapte sosiale og faglige læring. Derfor mener han regjeringen må iverksette flere tiltak.

Publisert Sist oppdatert

Etter høringen i Stortinget i midten av mars om representantforslaget fra Venstre og Høyre om å iverksette tiltak for å ta igjen tapt sosial og faglig læring, forbereder partiene seg nå på en debatt i Stortinget om forslagene. Den vil etter planen foregå 21. april.

Utdanningsnytt har spurt Abid Raja, utdanningspolitisk talsperson i Venstre, og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, hva som er bakgrunnen for representantforslaget.

– Hvorfor er Venstre bekymret for elevers kunnskapshull når Utdanningsdirektoratet skriver at resultatene fra nasjonale prøver gjennomført høsten 2021 viser at det «ikke er nevneverdige endringer i elevers prestasjoner»?

– Det er kjempebra at elevenes prestasjoner ikke har endret seg nevneverdig i løpet av det første halvannet året med pandemi. Men vi må også se på tallene over tid, og ikke bare på nasjonale prøver. De er ikke designet for å fange opp den type utfordringer som elevene kan ha fått som følge av pandemien. Det er grunnen til at vi ønsker mer kartlegging. Det de nasjonale prøvene viser, står jo i direkte motstrid til det elever og lærere forteller oss. Det må vi ta på alvor, sier Abid Raja.

Parr-gruppens forslag

Tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap

  • Laget rundt eleven må styrkes
  • Økt tid til kontaktlærerrollen
  • Ivareta elevers rett til medvirkning
  • Legge til rette for mestring, motivasjon og fellesskap
  • Samle og tilgjengeliggjøre støtteressurser for godt læringsmiljø

Tiltak for å identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap

  • Skoleeiers ansvar for å påse at det finnes gode rutiner for å identifisere elever med bekymringsfullt fravær
  • Kritiske overganger: identifikasjon, informasjon og samhandling
  • Tverrfaglige oppstarts – og overføringsmøter

Tiltak for å kompensere for tapt læring og progresjon for alle

  • Ekstra timer for elever som har behov for det
  • Gode vikarordninger og skjerming av ressurser for tilrettelegging
  • Grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring
  • Forsterket svømmeopplæring
  • Forsterket språkopplæring for minoritetsspråklige elever
  • Forsterket tilbud til elever som ikke får læreplass

Han legger til at pandemien og tiltakene ikke sluttet høsten 2021. Omikron-nedstengingen førte blant annet til at alle landets videregående skoler var på rødt nivå i én måned, med mye hjemmeskole. Da kom rapporter fra enkeltskoler om økt frafall. I tillegg er det kommet rapporter fra PP-tjenesten i de største byene om at antall elever med skolevegring har økt etter pandemien.

Les også: Pandemielevene klarer seg godt faglig

Kritiserer regjeringen for pengekutt

– Da Venstre satt i regjering under pandemien, satte vi av penger til elever som trengte å ta igjen tapt læring i hvert budsjett. I tillegg opprettet vi en pott til sommerskole, som 228 kommuner benyttet seg av i fjor. Slik hadde skolene løpende mulighet til å lage tilpassede ekstratilbud til elever som slet på grunn av pandemien og dens konsekvenser for skolearbeid, motivasjon eller trivsel. Dagens regjering kutter i pengene til tapt læring og sommerskole. Det vil gi tusenvis av elever over hele landet dårligere forutsetninger for å hente inn det tapte, sier Raja.

Han viser i tillegg til at Solberg-regjeringen satte ned en arbeidsgruppe ledet av Grethe Hovde Parr, utdanningsdirektør i Oslo og Viken. Den fikk i oppgave å foreslå tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Rapporten som ble levert i juni 2021, konkluderte med at det var to hovedutfordringer etter pandemien; mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet, og at noen elever og elevgrupper er ekstra hardt rammet av pandemien.

– Dersom vi ikke tar grep nå, kan det gi langvarige og store konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Utdanningsdirektoratet skriver også at smitteverntiltak i skolene har gitt elevene ulikt faglig grunnlag. Det var en del av begrunnelsen for å avlyse vårens eksamener. Hvis vi ikke lykkes med å gi alle elever den faglige opplæringen de har krav på, kan det få alvorlige konsekvenser for deres framtidsmuligheter, sier Venstre-representanten.

Les også: Sier nei til forslag om nye kartlegginger eller nasjonalt leseløft for å ta igjen tapt læring

Vil kartlegge alle elever på alle trinn

Raja mener lese- og regneferdighetene til elevene på samtlige trinn bør kartlegges før skolestart til høsten.

– En kartlegging av lese- og regneferdigheter før skolestart vil være et viktig grunnlag for skolene og lærerne til å fange opp og innrette tiltak mot dem som trenger det aller mest. For å fange opp de elevene som trenger ekstra ressurser, og treffe med tiltakene, er det viktig å ha oversikt over hvordan det står til med alle elever på alle trinn, sier Raja.

– Hva er grunnen til at Venstre ser behov for et nasjonalt leseløft høsten 2022?

– Lesing er en grunnleggende ferdighet som er viktig for læring i alle fag. Som med alle satsinger i skolen, må også et nasjonalt leseløft være tilpasset elevenes behov for opplæring.

– Hvilket av de foreslåtte tiltakene mener Venstre bør prioriteres aller høyest?

– Det går ikke an å prioritere mellom tiltakene. Ulike elever har behov for ulike tiltak. Det er den helhetlige oppfølgingen av alle elever som har mistet læring under pandemien som er viktig, slik at ingen går ut av skoleløpet med store hull i opplæringen sin. Hvilke tiltak som er viktigst i hvilket klasserom avhenger av hvor mye undervisning som har uteblitt og hvilke tiltak som best gir tilpasset opplæring til elevene, sier Raja.

Powered by Labrador CMS