Halvparten av lærerne sier de vurderer elevene på nye måter etter KI kom inn i skolen

Det viser en undersøkelse Opinion har utført på oppdrag fra Utdanningsnytt. 

I overkant av 1200 lærere, som underviser i forskjellige typer videregående skoler, har svart på undersøkelsen. Resultatene viser at holdningene til kunstig intelligens spriker.

• 3 av 10 sier de er positive til bruk av kunstig intelligens i utdanning. Like mange er negative. 
• Trass i skepsisen har 6 av 10 tatt i bruk kunstig intelligens i jobben. 
• Og mange forteller at de har endret måten de jobber på som følge av kunstig intelligens. 


En av dem er Tom Vidar Moen Olsen. 

Læreren ved Hammerfest videregående skole har rett og slett sluttet å gi karakterer på hjemmearbeid. Og inntil han får et verktøy der han kan stenge kunstig intelligens ute av klasserommet, har han valgt å slå av pc-ene. Elevene i klassen til Tom Vidar får nå kun bruke penn og papir. 


– Jeg er klar over at det vanskeliggjør enkelte ting, sånn som redigering av tekst, men det er et valg jeg har tatt frem til vi får andre løsninger på plass, sier Olsen.


– Kunnskapsdannelsen skjer når du skriver, så det er mer læring i det enn å punsje spørsmålet inn på nett for å få et svar du limer inn. I det finnes ingen læring, sier han.

En av årsakene til at Olsen gikk til det blyantgrepet, skyldes juks. Han mener han avslørte at elevene sluttet å gjøre jobben selv, og heller ba kunstig intelligens komme med svarene. 

Bekymret

I Utdanningsnytt sin undersøkelse svarer så mange som 6 av ti lærere at de har tatt elever i juks ved bruk av kunstig intelligens. 

Samme undersøkelse viser også at nær halvparten av lærerne i stor grad opplever juks med slike verktøy. Lektor Marianne Uteng i Narvik er blant dem som er bekymret for situasjonen.

– Jeg vil så gjerne at elevene skal lære noe. De må lære å skrive, lære å reflektere. I tillegg til at de skal lære fag. Det gjør de ikke hvis de bare spør en chatbot om svar, sier Uteng til Utdanningsnytt. 

Hun tror teknologien vil føre til store endringer, både når det gjelder lekser, innlevering og eksamensform.

– Nettet må stenges under eksamen. Jeg kan ikke ha innleveringer der elevene kan bruke nett eller jobbe hjemmefra. Da bruker de bare KI, mener Uteng. 

Etterlyser nasjonale retningslinjer

Thom Jambak, andre nestleder i Utdanningsforbundet, sier til NRK at lærere over hele landet etterlyser retningslinjer og reguleringer for kunstig intelligens i skolen. Det viser også Utdanningsnytt sin undersøkelse. Der svarer også 6 av ti at de føler seg lite trygge på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i jobben. 

– Det nærmer seg med stormskritt eksamen, og standpunktkarakterer skal settes. Da er det viktig for lærerne og elevene at disse karakterene blir satt på en så rettferdig måte som mulig, sier Jambak. 

– Våre tillitsvalgte mener arbeidet med retningslinjer må prioriteres høyt av nasjonale myndigheter, slik at ikke lærerne blir stående alene i klasserommet med disse viktige spørsmålene, sier han.

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø, forsikrer at arbeidet er i gang. De har bedt Utdanningsdirektoratet jobbe ”godt og raskt” for å finne gode løsninger for hvordan lærerne kan og bør benytte seg av den nye teknologien.

Lysø peker blant annet på utfordringene med KI og vurderingssituasjoner. Men et statlig regelverk vurderer de ikke nå, sier han.

– Utviklingen i kunstig intelligens går veldig fort, og jeg tror ikke lovregulering er det mest hensiktsmessige på nåværende tidspunkt. Vi kommer til å vurdere behovet fortløpende og gjøre de grepene som trengs for å ha kontroll over teknologi i skolen. Så oppfatter jeg at veldig mange lærere ønsker seg støtte i møtet med KI, og vi jobber jevnt med å gi best mulig veiledning. Utdanningsdirektoratet lanserer nå i januar en ny og oppdatert versjon av sin kompetansepakke om KI, som jeg håper mange lærere vil bruke fremover, sier Lysø.