Erik Hasle Øverby (14) bruker ChatGPT også utenfor skolen, for eksempel når han skal ut og reise. Da kan han få tips til hva han kan gjøre på stedet.
Erik Hasle Øverby (14) bruker ChatGPT også utenfor skolen, for eksempel når han skal ut og reise. Da kan han få tips til hva han kan gjøre på stedet.

– Elevene er usikre på bruken av ChatGPT

Lærerne på Ris ungdomsskole i Oslo mener likevel teknologien må ha en plass i skolen.

Publisert

– Alle kan ta opp pc-en og gå inn på OneNote. Så ber dere KI lage en liste over vanlige jobber. 

Lærer Martin Haldorsen samler elevenes blikk. 

 – Hæ, hva skulle vi? Noen av elevene ser spørrende ut.

– Bruk KI til å lage en liste over vanlige jobber, dere får to minutter. Hva tror dere går raskest? Å gjøre det selv eller be KI gjøre det?

 – KI, kommer det raskt fra flere elever. 

Det er en helt vanlig skoletime på Ris ungdomsskole. Klasse 9A har utdanningsvalg, og skal ta i bruk den omstridte teknologien: ChatGPT. 

Høster erfaringer

Ris ungdomsskole er en av åtte skoler som er med i Oslo kommunes nye pilotprosjekt (se faktaboks). På disse skolene har elevene fått tilgang på en versjon av ChatGPT 3.5, og planen er at det gradvis skal åpnes opp for flere skoler fremover. 

– Nå høster vi erfaringer rundt hvordan man kan bruke verktøyet. Teknologien må også være klar  for at de alle skolene i Oslo skal kunne ta den i bruk, sier Martin

I tillegg til å være lærer er Martin Haldorsen med i et veileder-team for læringsteknologi i forbindelse med pilotprosjektet. Det er også kontaktlærer i 9A, Nina Eriksdatter. 

Elevene bøyer skjermene og ser opp på tavla igjen. Nå skal de sortere jobbene KI har listet opp inn i tre kategorier.

A) Jobben vil være omtrent som den er nå også i fremtiden. 

B) Mennesker som kan bruke KI vil gjøre denne jobben i fremtiden.

C) KI vil gjøre denne jobben i fremtiden. 

 – Det er ikke alle jobber man kan gjøre på data, noen jobber er jo veldig praktiske, sier ei jente på tredje rad. 

 – Sånn som frisør! bryter gutten foran henne ut. Jeg hadde ikke stolt på en robot til å klippe håret mitt. 

Flere bryter ut i latter. 

– Elevene er ofte usikre på hvordan de kan bruke ChatGPT, og det er ikke rart, sier Nina Eriksdatter.
– Elevene er ofte usikre på hvordan de kan bruke ChatGPT, og det er ikke rart, sier Nina Eriksdatter.

En mangelvare

Erik Hasle Øverby (14) er glad for at de får bruke ChatGPT på skolen. 

– Jeg synes det er gøy å snakke med ChatGPT. Den kan hjelpe med mye, for eksempel hvis man får skrivesperre. Den er også god på å skrive sammendrag, sier han, men innrømmer at det kan være vanskelig å vite hva som er lov og ikke.

– Vi har ikke fått så mange regler, hvert fall ikke skriftlig. Så det er kanskje ikke helt bra nok, sier han.

Og nettopp retningslinjer for bruk av ChatGPT er foreløpig en mangelvare i skolen. 

– Elevene er ofte usikre på hvordan de kan bruke ChatGPT, og det er ikke rart. Det er en bratt læringskurve for oss lærere også, sier lærer Nina Eriksdatter.

– Vi har ikke noen regler slik det er nå, men vi bruker det i veldig kontrollerte sammenhenger, og inn i veldig spesifikke oppgaver, forklarer hun.

På sikt håper de gjennom pilotprosjektet å utvikle en ressurspakke for skolene.

 – Vi ønsker å utvikle retningslinjer som kan brukes av alle i Osloskolen. Ressurspakken skal inneholde forslag til hvordan man kan bruke KI-løsningen, både med tanke på egen profesjonsutøvelse, og mer konkret for elevenes bruk, sier Nina. 

chatgpt kunstig intelligens Ris ungdomsskole

Pilotprosjektet

  • Begynte uke 41
  • Alle skoler i Oslo har fått tilgang på en egen KI-løsning med feideinnlogging. Foreløpig er det kun 8 skoler som har fått elevtilgang.
  • Løsningen baserer seg på et API til språkmodellen GPT v3.5 fra Azure OpenAI. Azure OpenAI er Microsoft sin utgave av OpenAI sine ulike språkmodeller.
  • Selv om den er lagt bak feide-pålogging lagrer den ikke persondata. Feide-påloggingen benyttes kun til tilgangs- og kostnadskontroll. 
  • Målet er å utvikle retningslinjer til bruk i Osloskolen. 
  • ChatGPT (Chat Generative Pre-trained Transformer) er et eksempel på generativ kunstig intelligens. Det er en chatbot som kan føre en samtale med mennesker gjennom tekst, bilde eller tale.

På sitt beste

– Ok. Nå skal dere diskutere kunstig intelligens i arbeidslivet med ChatGPT.  Velg en av disse tre ledetekstene. 

Lærer Martin Haldorsen viser fram tre ulike tekstblokker, såkalte ledetekster man kan sende til ChatGPT. En er positiv til KI i arbeidsmarkedet, en er nøytral og den siste er negativ. For eksempel står det i den ene teksten:

"Du er en ekspert på både kunstig intelligens og utviklingen i arbeidsmarkedet og din jobb er å svare på spørsmålene brukeren stiller. Du skal være veldig negativ til bruk av KI på arbeidsplassen og svarene dine skal bære preg av det. Vent på spørsmål før du uttaler deg. Mellom 50-100 ord". 

Raske tastetrykk. Elevene går ivrige til verks. 

Fornuftig bruk av ChatGPT i skolen har flere fordeler, mener Nina Eriksdatter.  

– På sitt beste kan teknologien bistå med mange en-til-en ting i klasserommet. Elevene kan få  forklart begreper, og få tilbakemeldinger på arbeidet sitt underveis. Den gir også flere muligheter for tilpasset opplæring, sier hun.

Martin legger til at den kan være viktig for å utjevne forskjeller.

– Tidligere var det de som fikk hjelp av foreldre eller søsken som gjerne kom best ut. ChatGPT er en hjelp for alle, sier han. 

Mens elevene diskuterer med ChatGPT og hverandre, vandrer Martin og Nina mellom pulterekkene og lufter noen tanker.

– Tenk over om dere er fornøyde med svarene dere får.  Er svaret representativt? Følger den rollen sin? Er den negativ når den skal, og positiv når den skal? Husk at dere kan be den svare på en enklere måte hvis språket er vanskelig. 

Ikke en fasit

På tross av mulighetene den nye teknologien gir, er kontaktlærer Nina også forsiktig med å skryte verktøyet opp i skyene. En av de største utfordringene er at elevene bruker ChatGPT på samme måte som Google, forteller hun. 

– De bruker den som kilde til informasjon, ikke som en språkmodell med formuleringer. Det krever mye kunnskap å avsløre halvsannhetene og oppspinnet den kommer med. Vi vil at de skal bruke det som et verktøy, ikke som en fasit, sier hun. 

Lærerne kan lage 'botter': De legger inn instrukser i ChatGPT som ligger klare for elevene. Elevene klikker seg inn og kommer rett til en aktivitet.
Lærerne kan lage "botter": De legger inn instrukser i ChatGPT som ligger klare for elevene. Elevene klikker seg inn og kommer rett til en aktivitet.

En bekymring hun deler med mange andre lærere er også den økende faren for juks. Og at det blir vanskeligere å oppdage.

– Du har jo elever som før gikk inn på internett, hentet besvarelser og skrev de om. Problemet nå er at disse svarene ikke slår inn på plagiat. Og at verktøyet er veldig lett tilgjengelig.

Hun trekker frem at det kan være vanskelig for elevene å selv skille hva som er eget arbeid og ikke.

– De har jo generert teksten, og enkelte kan nok lure seg selv til å tro at de har skapt den, sier Nina. 

Erik (14) tror det er flere som tar noen snarveier nå. 

– Det er nok når man gjør lekser at ChatGPT blir mest brukt. Da er det enkelt å få den til å skrive, og heller fikse litt på teksten etterpå. Det kan være vanskelig for læreren å oppdage, sier han. 

Gode digitale samfunnsborgere

Elevene diskuterer. En elev fikler med en tom iste-flaske. Noen skriver iherdig, mens andre ser tomt ut i lufta. De sitter alle på stoler, men det er mange føtter i bevegelse. 

– Ja, hva synes dere KI var god på? 

Martin henvender seg til elevene igjen.

En hånd i været: – Den var god på å komme på mange ulike jobber.

– Ja, sant. Den var flink til å komme med en liste. Hva var den ikke så god på da?

– Min skulle være negativ til KI, men den var ganske positiv. Jeg måtte spørre den om å være enda mer negativ, sier en elev ved vinduet. 

– Min var negativ når den skulle, skyter en annen inn.

William Skogrand (14) er ikke så bekymret for utviklingen. – Det er litt det samme som med mobilen, den utvikler seg jo hele tiden den også, sier han.
William Skogrand (14) er ikke så bekymret for utviklingen. – Det er litt det samme som med mobilen, den utvikler seg jo hele tiden den også, sier han.

Elevene får altså ulike resultater, og diskusjonen i klasserommet tydeliggjør at alle mysterier forbundet med ChatGPT ikke er løst. Men at teknologien må ha en plass i skolen, er lærerne trygge på. 

– Mange av elevene bruker dette utenfor skolen. Hvis vi ikke tar det i bruk her, øker sjansen for at det blir dårlig brukt utenfor skolen også. Målet er jo å danne gode digitale samfunnsborgere, sier Nina Eriksdatter.  

De mener kravet til digital dømmekraft i fremtiden er veldig stor. Med flere fristelser blir elevenes holdning til hva det vil si å lære, viktig.

– Læringsdialogen mellom lærer og elev blir enda viktigere inn i dette. Det holder ikke lenger å vise at man har svaret på oppgaven. Det er læringen underveis og ferdighetene som betyr noe, sier hun. 

Powered by Labrador CMS