Den 27. september stanset regjeringen lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (midten) stilte til pressekonferansen sammen med f.v. leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, Mette Walker i Skolenes landsforbund, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus og KS-leder Tor Arne Gangsø.
Den 27. september stanset regjeringen lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (midten) stilte til pressekonferansen sammen med f.v. leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, Mette Walker i Skolenes landsforbund, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus og KS-leder Tor Arne Gangsø.

Lærerorganisasjonene håper Rikslønnsnemnda vil vike fra vanlig praksis

Fire og en halv måned etter at lærerstreiken i fjor ble avsluttet skal lærerne endelig få vite hva de får i lønnstillegg.

Publisert

Historiens lengste lærerstreik endte med tvungen lønnsnemnd den 27. september i fjor. I dag, mandag 13. februar, møtes partene hos Rikslønnsnemnda.

Nemnda skal avgjøre hva lærerne får i lønnstillegg for 2022. Den skal også bestemme hvilken dato de får tilleggene fra.

Det er vanlig at dersom en konflikt blir avsluttet med tvungen lønnsnemnd, vil den nye lønna gjelder fra det tidspunktet streiken ble avsluttet. For lærerne betyr det 27. september.

Lærerorganisasjonene håper imidlertid Rikslønnsnemnda viker fra sin vanlige praksis denne gangen.

– Rikslønnsnemnda er konservative i behandlingen av arbeidstvister. Dette tjener arbeidsgiver. Vi har argumentert i vårt prosesskriv til nemnda blant annet at det er særlige grunner til at nemnda må flytte virkningstidspunktet til tidligere enn da streiken ble stoppet, sier leder i Norsk lektorlag, Hilde Christin Nyhuus i en sak på forbundets hjemmesider.

Også Skolenes landsforbund skriver at de mener lønnstillegget må gjelde fra 1. mai, ikke fra streikeslutt i september.

Arbeidsgiverne vinner nesten alltid

Rikslønnsnemndas mål er å balansere ønskene fra partene og å ta avgjørelser etter solide framlegginger fra dem, uttalte nemndsleder Liv Synnøve Taraldsrud til Klassekampen forrige uke.

En gjennomgang avisen har gjort viser imidlertid at blant 19 saker behandlet i Rikslønnsnemnda de siste ti årene har arbeidsgiversiden vunnet fullt ut i 18 saker.

– Det kan være krevende å komme partene i møte. I realiteten har ikke Rikslønnsnemnda all verdens spillerom, sa Taraldsrud til Klassekampen.

I forkant av de muntlige forhandlingene mandag har partene levert inn skriftlige innspill med en begrunnelse for hva de har krevd i forhandlingene og hva da ønsker at nemndas avgjørelse skal bli.

Nemndas kjennelse vil mest sannsynlig foreligge i løpet av en ukes tid.

Powered by Labrador CMS