Samtidig, i et telt i den andre kroken, holder to barn på med et stort puslespill. Ved siden av dem igjen sitter klassekameratene med høretelefoner og nettbrett. Etter hvert går noen bort til benken for å fargelegge og klippe ut sommerblomster. De andre barna griper etter duploklossene.
Annonse
Ved skrivebordet, midt i alt, diskuterer lærer Gunn Anita Pålsrud bilder med enda to av førsteklassingene.
– Pupper, foreslår en og peiker på tegningen.
Gunn Anita berømmer forslaget, men ber likevel eleven sjekke bokstavene under bildet. Første bokstaven i ordet mangler. Sakte, men sikkert staver eleven «olbriller». En elegant S blir plassert forrest.
Kaotisk? Ikke for førsteklassingene ved Fåvang skole i Ringebu kommune i Innlandet. Der har lærerne Gunn Anita Pålsrud og Lillian Distad Skansgård skapt drømmeklasserommet.
Å sitte stille på stolen er ingen forutsetning for aktivitetene i klasserommet ved Fåvang skole. Maximilian Nicolai og Sara lærer like godt på gulvet.
Ved hjelp av tre praktiske grep: Utforming av klasserommet, stasjonsundervisning og omvendt undervisning, har de kombinert leik og læring i begynneropplæringen.
Ved Fåvang skole møter ikke barna hver sin stol og pult i klasserommet de første skoleåra. I stedet er det langbord, benker, tepper og puter, ulike kroker og kriker, ja, til og med et telt der det nå lekes og jobbes med puslespill.
Førsteklassingene ved Fåvang får boltre seg i frileik.
Men frileiken er det beste, meiner jentene på stasjon frileik. De har fått pusten tilbake etter lattersalvene såpass at de kan snakke.
– Da er det vel frileik dere vil ha hele tida da?
– Nei, for de andre stasjonene er også morsomme, sier Victoria, mens Frida nikker intenst.
Sammen med dokka er de ferd med å etablere en leik inne på det dørløse kottet bak hovedrommet.
– Den aller vanligste frileiken er rolleleik. Det er spilt mange scener i dette rommet om familier som skal av gårde og har det travelt, forteller Gunn Anita.
Lite rolleleik
Nettopp rolleleiken gjør førsteklassingene på Fåvang spesielle.
Ifølge rapporten «Hit eit steg og dit eit steg» leiker ikke dagens førsteklassinger så mye på skolen lenger. Og rolleleik er det de leiker minst. Rapporten som er første delrapport i evalueringa av seksårsreformen, konkluderer med at det generelt leikes mindre på barnas premisser i skolen nå enn før reformstart i 1997. «Leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrt aktivitet for førsteklassingene», konkluderer forskerne.
Evalueringen av seksårsreformen
Seksårsreformen ble innført i 1997. Da het det at leiken skulle ha en sentral plass i skoledagen for 1. til 4. trinn, og at førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg. Nå har forskere fra Oslo Met evaluert reformen.
Deres første delrapport viser at:
Førsteklassingene opplever skoledager preget av leik, men det legges mer vekt på faglig læring på førstetrinn enn før seksårsreformen ble innført.
I 2021 bruker nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. I 2001 brukte kun 39 prosent av lærerne mye tid på bokstavlæring.
Arbeidsformene i skolen er blitt mer varierte. Lærernes mest brukte arbeidsformer er leikprega og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforsking.
Uteskole er blitt fast aktivitet på mange førstetrinn.
Klasserommet er sjelden innredet med pulter på rekker, men heller med grupper
og hestesko, og gulvet tas i bruk.
Frileiken har imidlertid mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrt aktivitet.
I 2001 oppga sju av ti lærere at leik som barna selv tok initiativ til, var den aktiviteten de hyppigst benyttet seg av.
I 2021 svarer litt under halvparten av lærerne at de bruker mye tid på frileik.
Gunn Anita har starta runden i rommet for å fortelle barna at de snart skal bytte stasjoner.
– Jeg går alltid til frileiken først, for her trengs det oftest lengst tid til å avslutte, sier hun.
Så lyder en sprø fin klang fra Gunn Anitas bjelle.
Barna ved skrivebordet setter ark inn i permene sine. De andre rydder på sine stasjoner, og alle samler seg ved bordet for en liten prat, før de bytter aktivitet etter et fast mønster.
Ved hver stasjon har de ulike oppgaver.
Det er frileik-stasjonen og ved skrivebordstasjonen, der Gunn Anita mest befinner seg, leses og skrives det. I teltet arbeider de med tverrfaglige temaer. Nå er det årstidene det handler om, og i teltet legger barna et stort puslespill som viser alle fire på en gang.
– Blir de ferdige med det før neste bytte, venter flere oppgaver som også gjøres på golvet inne i teltet, forklarer Gunn Anita.
Fåvang skole har en skolebygning fra 50-tallet og kommunen har en begrenset økonomi til ombygging og innkjøp av utstyr. Med kreative løsninger og nytenkning har lærerne likevel skapt et klasserom tilpasset elevene og ikke omvendt.
Omvendt undervisning
På stasjonen på golvteppet dreier det seg om tall og tallforståelse. I dag har barna hørt og sett en liten film på nettbrett om tiervenner som Gunn Anita har laga. Til slutt i filmen får barna oppgaver. Nå skal de bygge tiervenn-tårn av grønne og gule duploklosser.
Elevene får se en instruksjonsfilm på nettbrettet før de gyver løs på oppgavene på stasjonene. De velger selv hvor mange ganger de vil se filmen.
Gunn Anita kaller dette omvendt undervisning. Det betyr at læreren lager undervisningsfilmer som elevenes ser og hører på nettbrettet, for så å arbeide selvstendig med oppgaver som blir forklart i filmen. Omvendt undervisning brukes også som supplement til hjemmearbeidet.
– Intensjonen er at barna skal kunne se filmen flere ganger, om de føler at det er nødvendig for å gjøre oppgaven. Og det fungerer slik. Barna hører ofte filmene både to og tre ganger før de går i gang, sier Gunn Anita.
En spretten kropp legger inn en kombinert halvsalto med kråkestup på veien mot ny stasjon uten at noe lærerøyebryn går i været av den grunn.
– Seksåringer kan og skal ikke sitte stille på stoler, konstaterer Gunn Anita bare i det døra går opp og to damer bukserer vasketralla inn i rommet.
Da stopper plutselig all aktivitet på stasjonene. Til full applaus triller de to tralla gjennom rommet. Så, uten ett eneste kremt fra Gunn Anita, fortsetter aktivitetene.
– Det der har de kommet på helt sjøl. Vi snakka i høst om at vaskepersonalet er de viktigste for at skolen skal fungere. Etter det har de klappa hver gang de kommer.
Når rektor Dan-Håkon Fonstad kommer, blir det derimot ingen applaus. Ungene leer ikke på et øye. Så han forsvinner inn på leikerommet, som er den mest avskjerma stasjonen. Der blir han en god stund, og når han går, må han avvise sterke oppfordringer om å bli lenger.
– Det er tydeligvis i frileiken jeg har mest å bidra med, konstaterer han og vinker adjø.
Så samles klassen rundt skrivebordet for siste gang i dag. Alle har vært på alle stasjoner, det er tid for oppsummering og avslutning.
Victoria, Frida, Sara og Maximilian Nicolai har ikke et klasserom med pulter. De har langbord og benker, tepper og puter, ulike kroker og kriker, ja til og med et telt hvor de leker og jobber med bokstaver, tall og tverrfaglige temaer.
Temaet det er jobba med både ved skrivebordet, i teltet og ved en av de to stasjonene med nettbrett, er årstider. Før årstidene var det dagene og månedene. Overgangen fra måned til årstider har blant anna vært hvilke måneder som tilhører de forskjellige årstidene.
I dag har lese- og skriveoppgavene vært å lese og skrive om ting som hører sommeren til, som solbriller. På veggen henger fire store tegninger av trær. På det ene er det limt opp snøkrystaller klipt ut av hvitt papir, på det andre grønne blad. Nå går ungene i gang med å lime sommerblomstene de har laga på den ene stasjonen opp på det tredje treet.
– Og så skal det bli gule blader som detter ned, sier en gutt og peiker på det siste treet.
Barna finner fram matpakkene sine, lager lang, lang rekke, vinker til Gunn Anita og gir seg i veg til andreklasse, som har invitert på lunsj i dag.
Lillian Distad Skansgård kommer ned fra sin tredjeklasse. Hun og Gunn Anita er tospannet som har utvikla opplegget de følger.
– Det starta med at vi kombinerte tverrfaglig arbeid og de fem grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter, og med stasjoner og omvendt undervisning som metode, sier Lillian.
De ville prioritere dette framfor å ta utgangspunkt i skolefaga og tavleundervisning.
Lærerne bak: Gunn Anita Pålsrud og Lillian Distad Skansgård.Geir Olsen
I stedet konsentrerte de seg om kompetansemåla. Ut ifra dem bygger de tverrfaglige opplegg. Nå er «tid» tema for førsteklassingene, og det omfatter det både kalenderen og klokka. Dermed arbeider de med matematikkens tallbehandling. Årstidene går inn i naturfaget, og faget kristendom, livssyn, religion og etikk er ivaretatt gjennom høytidene.
– Det er tre viktige grunner til at jeg meiner vi har gode resultater. Det er de nye læreplanene, det er Lillians videreutdanning som lærerspesialist og min videreutdanning innen profesjonsfaglig digital kompetanse, sier Gunn Anita.
– Er det ikke tidkrevende å lage oppleggene, for eksempel alle disse filmene?
– Det går fort. Jeg finner passende bilder og leser inn en tekst på filmen, sier Gunn Anita.
– Det kan ta lang tid, vedkjenner Lillian.
– Men da er det fordi vi pirker for mye og for eksempel skal lese teksten med helt perfekt betoning eller andre detaljer. Så det må vi lære oss å hoppe over.
Nye læreplaner viktige
Hun mener de nye læreplanene har vært viktige fordi de vektlegger leikens egenverdi.
– Og spesialiseringa i begynneropplæring har gitt meg faglig tyngde til å tørre legge vekt på at skolen skal tilpasse seg barna, ikke omvendt, fortsetter hun.
– Mange førsteklassinger bygger tiertårn, legger puslespill om årstidene og følger andre opplegg for lekende læring. Men lærere kan være redde for at frileik er å kaste bort tida. Jeg er trygg på at både forskning og læreplaner bekrefter at frileik gir elevene både pause, rom for kreativitet, fantasi og rollelek, øvelse i sosialt samspill og språkutvikling.
Metoden de arbeider etter nå, har utvikla seg over de siste tre årene. Det starta med det nye læreplanverket dagen de kasta ut pultene.
– Det var naturligvis bare en detalj. Men det er en viktig detalj, sier Lillian.
Annonse
Nye undervisningsformer
– Har dere omvendt hele skolen, eller er dette fortsatt deres opplegg?
Rektor har kommet inn i klasserommet igjen.
– De har inspirert til nye undervisningsformer på alle trinn. Men det reindyrkes mest på de laveste trinna, sier han.
– Hvis vi ser det vi gjør som et innlegg til debatten om begynneropplæringa, så kan vel vårt opplegg være et kompromiss, sier Gunn Anita.
Debatten blir fort en diskusjon mellom to fronter: De som meiner leiken skal trumfe alt, og de som meiner skoletradisjonene alltid skal vektlegges, mener hun.
– Vi meiner vårt opplegg ivaretar begge. Barna leiker på egne premisser, de rører seg som de vil, og de lærer.
