Venstre styrker testregimet uten å spørre noen

Vi er omsider i ferd med å få et åpent og offentlig ordskifte om foreslåtte radikale endringer i vurderingsformene i skolen. I den sammenheng er det er helt åpenbart at endringer i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem blir forsøkt gjennomført en etter en, med svak til ikke-eksisterende forankring i partssamarbeidet, der fagorganisasjonene og relevante fagmiljøer er viktige deltakere.

Kunnskapsminister påberoper seg demokratisk uskyld, når hun skriver at endringene skjer «i full åpenhet, i dialog med organisasjonene og fagmiljøet.» I et annet innlegg står det: «Hun var klar på at det har vært full åpenhet om prosessen og at partene hele tiden har vært involvert i arbeidet, blant annet gjennom referansegruppen. Der sitter blant annet Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.»

Dette fikk jeg ikke til å rime. Jeg har vanskelig for å tro at endringsforslagene som angår nye nasjonale prøver, har blitt diskutert skikkelig med Utdanningsforbundet. Steffen Handal har tidligere vært tydelig i det å formidle Utdanningsforbundets medlemmers kritiske syn på hvordan nasjonale prøver har blitt brukt, og jeg tviler på at det har endret seg.

Les også: Utdanningsforbundet kritisk til nye styringsprøver

Jeg fikk i vår vite om et møte mellom partene i september 2020, der arbeidsgiversiden var representert ved representanter fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Der ble nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem diskutert. Utdanningsforbundet valgte grunnet tidsnød å gi sine tilbakemeldinger på møtet skriftlig, og disse innspillene kan alle be om innsyn i. Da jeg leste denne tilbakemeldingen ble jeg noe beroliget, det viser seg at Utdanningsforbundet aldri har signalisert at det nye prøveregimet er noe man kan akseptere, møtet kom nemlig aldri til det detaljnivået som har blitt avdekket i Udir sin milepælplan for å endre vurderingssystemet.

På dette møtet i fjor høst, ble så vidt jeg forstår, ikke nye nasjonale prøver diskutert, så går det et halvt år, og det brettes ut et utkast til et prøveregime vi aldri har sett maken til.

Tilbakemeldingene Utdanningsforbundet ga til dette møtet, er verdt å merke seg, her blir det faktisk etterlyst styrket partssamarbeid, mens Melby på sin side forsøker å legitimere det som skjedde etter dette møtet, med å vise til partssamarbeidet.

Hva ble kommunisert fra Utdanningsforbundet til Kunnskapsdepartementet og Udir sine utsendinger om NKVS? Jo, for det første en misnøye med at den eksisterende referansegruppen for Fagfornyingen bare blir videreført, som referansegruppe for endring av NKVS. En referansegruppe har som kjent helt marginal definisjonsmakt, mens en arbeidsgruppe ville faktisk kunne jobbe ut fra et felles mandat og gi tilrådinger med større tyngde. Utdanningsforbundet meldte som en forutsetning for at referansegruppepraksisen skulle fungere, at en i alle fall fikk en hyppigere møtefrekvens enn under arbeidet med Fagfornyingen.

Les også: Nasjonale prøver – forskningsmetodikk og demokrati

Videre etterlyste Utdanningsforbundet en helhetsvurdering av NKVS, der de ulike delene skal ses i sammenheng. Erfaringsmessig vet vi at enkelte av kvalitetskildene blir tillagt større vekt enn andre. Nasjonale prøver har høystatus blant de som er lengst vekk fra elevene, og fra 2018 ble nasjonale prøver godt akkompagnert av skolebidragsindikatorer. Utdanningsforbundet påpekte også at noen kommuner er mer ivrige enn andre med å lage lokale kontrollsystemer. Derfor spilte de inn at det burde være sentralt regulert kvalitetsvurdering på skole- og kommunenivå. Et fornuftig innspill, som vil gi et mer likeverdig opplæringstilbud uavhengig av lokal skolepolitisk kompetanse og farge på det politiske styre.

Utdanningsforbundet ville også at lærerens stemme skal få en sterkere plass i kvalitetsvurderingen, for å balansere det noe smale perspektiv som for eksempel nasjonale prøver gir av kvalitet, sett opp mot bredden i oppdraget. Utdanningsforbundet avrunder derfor sin tilbakemelding med å understreke viktigheten av at profesjonens fagkunnskap slipper til gjennom at lærernes fagkunnskap i større grad blir brukt aktivt av beslutningstakerne.

Les også: Vi trenger en åpen prosess om bedre prøver i skolen

Jeg er lettet over at signalene som har blitt gitt til arbeidsgiver fra Norges største fagforening for lærere er såpass konkrete, de står i skarpt relieff til den diffuse fortellingen om deltakelse som kunnskapsministeren forteller om. Eksamen er planlagt endret, og nasjonale prøver er planlagt erstattet med nye nasjonale prøver med styrket fokus på styring, pluss at en prøveform kalt «adaptive prøver» har kommet på banen. Dette er ikke et prøveregime som har vært drøftet med partene, og det har blitt arbeidet systematisk og lenge i lukkede rom i Udir, uten innsyn.

Dialog er ikke bare å høre, for så å gjøre det man har tenkt uansett. Kunnskapsministeren bør prøve å lytte og forstå meningen i innspillene, og faktisk bruke dem for å bedre elevenes læringsvilkår på en forstandig måte. Til det skjer, kan hun faktisk ikke påberope seg partssamarbeid. Mens vi beveger oss i retning av styrket tillit til profesjonene selv på en rekke områder, vil kunnskapsministeren gå den helt andre veien.

Et fornyet blikk på nasjonale prøver for å gjøre dem enda bedre og mer læringsstøttende er kanskje liv laga. En fornying av prøvebatteriet som leder oppmerksomheten fra læring og over i styring, er det ikke mange lærere som vil ha. Uansett endringer, blir de ikke gode uten å ta lærerne og leseforskerne med på laget gjennom hele prosessen. Demokrati og medborgerskap, Melby.