– Vi vil ha prøver som gir lærerne den informasjonen de har behov for, så de kan tilpasse undervisningen til sine elever, sier Thom Jambak i Utdanningsforbundets sentralstyre.
– Vi vil ha prøver som gir lærerne den informasjonen de har behov for, så de kan tilpasse undervisningen til sine elever, sier Thom Jambak i Utdanningsforbundets sentralstyre.

Utdanningsforbundet kritisk til nye styringsprøver

Guri Melby vil innføre nye styrings- og progresjonsprøver i skolen. Data om hver elev skal samles inn og rapporteres til skoleeier. – En innsnevring av skolens formål, sier Thom Jambak i sentralstyret i UDF.

Publisert Sist oppdatert

På oppdrag fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), har Utdanningsdirektoratet utarbeidet et forslag til nye obligatoriske styrings- og progresjonsprøver i skolen. Manglende involvering i arbeidet har ført til kritikk fra både opposisjonspolitikere, forskere og organisasjonene.

I en milepælsplan utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, er det satt opp datoer for når ulike beslutninger skal fattes av Kunnskapsdepartementet. Ifølge planen skal mye på plass allerede i juli 2021. Utviklingen av prøvene er i gang, men i en tidlig fase, sa Guri Melby i stortingets spørretime 12. mai. Målet er at de nye prøvene skal innføres fra skoleåret 2024–2025.

Melby beskyldes for manglende involvering av partene og for å innføre mer testing i skolen. Utdanningsnytt har bedt Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, om å konkretisere kritikken.

– I 2018 ba Stortinget regjeringen om å sette ned et utvalg som skulle gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. I stortingsvedtaket står det at skolesektoren skal være representert. Et slikt utvalget ble aldri nedsatt. I stedet har Utdanningsdirektoratet 9. april levert en rapport til Melby med sterke føringer for hvordan et nytt kvalitetsvurderingssystem skal utformes, sier Jambak.

Melby på sin side, mener at partene har vært involvert i arbeidet med å utvikle nye prøver helt siden våren 2020. Hun viser til at Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, sitter i referansegruppen.

Les også: Kritiserer Guri Melby for sololøp i arbeidet med nytt vurderingssystem

Les også: Avviste all kritikk av manglende involvering i arbeidet med å utvikle nye tester i skolen

Fikk et ferdig forslag

På spørsmål til Handal om referansegruppen har vært involvert i arbeidet med å utvikle de nye styrings- og progresjonsprøvene, er svaret nei. Handal sier at det er Utdanningsdirektoratet som har utarbeidet forslagene til hvordan de nye prøvene kan legges opp. Først da rapporten fra Utdanningsdirektoratet ble overlevert til Kunnskapsdepartementet 9. april, ble referansegruppen kjent med detaljene i forslaget, mulig framdriftsplan og et mulig tidspunkt for iverksetting.

– Utdanningsforbundet fikk aldri mulighet til å drøfte eller komme med innspill til disse prøvene. Vi fikk presentert forslaget da det var ferdig, sier Utdanningsforbundets Thom Jambak.

Saken om nye prøver ble behandlet på Utdanningsforbundets sentralstyremøte i midten av mai. Der var det enighet om at Handal og referansegruppen drøfter forslaget fra Utdanningsdirektoratet og framdriftsplanen videre med Kunnskapsdepartementet.

På spørsmål til Jambak om hva Melby burde gjort for å involvere partene, sier han:

– Den referansegruppen Steffen Handal sitter i, ble opprinnelig satt ned for å følge prosessen med utvikling av nye læreplaner i fagfornyelsen. Så skiftet den plutselig navn og fikk i oppdrag å følge opp arbeidet med å endre nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Men det stortinget ba regjeringen om var å sette ned et utvalg. Oppnevning av det utvalget venter vi fortsatt på. Det er stor forskjell på et utvalg og en referansegruppe.

Skal erstatte nasjonale prøver

Det var i februar at Guri Melby lanserte nyheten om at hun vil fornye prøveregimet i skolen. Til NTB uttalte hun at det er besluttet å benytte en tosporsmodell.

Utdanningsdirektoratet fikk 16. februar i oppdrag å foreslå hvordan tosporsmodellen bør utformes. To måneder senere, 9. april, overleveres forslaget til statsråden. Her går det fram at de nasjonale prøvene skal erstattes av såkalte styringsprøver. Underveisvurderingen, som for eksempel frivillige kartleggingsprøver, skal erstattes av obligatoriske progresjonsprøver.

Thom Jambak er kritisk til framgangsmåten Melby har valgt i arbeidet med å foreslå et nytt kvalitetsvurderingssystem i skolen og til de foreslåtte modellene for nye prøver.

– Fra Utdanningsforbundets side har vi hele tiden vært kritiske til såkalte styringsprøver, fordi de legger opp til at elevene bare testes i en avgrenset del av hva som er skolens formål og oppdrag. Det står at formålet med styringsprøvene er å samle inn data som skal gi myndighetene og skoleeier styringsinformasjon, informasjon som blant annet kan brukes til å sammenligne skoler og kommuner. Resultatene skal også brukes av skoleeier til å drive utviklingsarbeid, sier Jambak.

– Vi mener at hovedhensikten med vurdering er å gi elevene en best mulig opplæring. For å få til det, må Melby først og fremst involvere lærerne, som hver dag befinner seg i klasserommet sammen med elevene sine. Vurdering for læring skal handle om hva lærerne har behov for å vite når de skal utvikle ulike læringsmetoder og læringsmiljøet i sine klasser til det beste for elevene. Da er det ikke styringsprøver og rapportering av resultater til skoleeier, vi har behov for.

– Hva med progresjonsprøvene?

– Vi mener at progresjonsprøver snevrer inn det som er skolens oppdrag og formål. Vekten legges på det som er målbart og som kan brytes ned til tallverdier. Resultatene regnes ut av algoritmer i et dataprogram. Denne typen prøver bygger på en mistillit til lærernes kompetanse og faglige skjønn, sier Jambak.

Foreslår prøver fra 2. trinn

I Utdanningsdirektoratets rapport foreslås det at styringsprøvene tas i bruk på 2. trinn i grunnskolen, og at de også gjennomføres på 4. trinn og 7. trinn. Melby sa i Stortinget at Kunnskapsdepartementet har bestemt at prøvene skal være obligatoriske og gjennomføres av alle elever, men at det ikke er besluttet hvilke fag og trinn ennå.

Om fagene sier rapporten at norsk, engelsk og matematikk er områder der man har god erfaring med å utvikle prøver. Om naturfag vises det til PISA og TIMSS og at det er i det faget norske elever har størst utfordringer. I KRLE mangler man erfaring med prøver og i samfunnsfag er erfaringen varierende. I praktisk estetiske fag mangler det også erfaring

Thom Jambak sier at Utdanningsforbundet har vært kritiske til å innføre progresjonsprøver helt siden Stoltenberg–utvalget la opp til det. Obligatoriske prøver fra 2. trinn er han også kritisk til.

Da VG 4. mai skrev at Utdanningsdirektoratet hadde utviklet et nytt prøve– og testsystem på oppdrag fra kunnskapsministeren og Kunnskapsdepartementet i det stille, ble det bråk.

I stortingets spørretime 12. mai ble Melby beskyldt av opposisjonspolitikerne Torstein Tvedt Solberg (Ap), Mona Fagerås (SV) og Marit Knutsdatter Strand (Sp) for å kjøre et sololøp og for ikke å lytte til lærere og elever. De ba statsråden om å redegjøre for hvorfor partene ikke er blitt involvert i arbeidet.

Kritikken ble blankt avvist av Melby da hun ble grillet av de tre politikerne i spørretimen. Statsråden sa at organisasjonene har vært informert og involvert hele veien. Hun avviste også at partene har manglet informasjon og innflytelse på prosessen som ledet fram til forslaget om tosporsmodellen.

Melby sier at hun vil involvere tidlig og bredt for å få en best mulig forankring for de nye prøvene.

Fikk endret mandat

Arbeidet med de nye prøvene ble påbegynt i 2020. Rapporten som kom 9. april bygger blant annet på drøftinger i en tidligere rapport, «Prøver i fagfornyelsen – Hvilke behov skal prøvene dekke?» som Utdanningsdirektoratet oversendte til Kunnskapsdepartementet i juli 2020.

Men på tross av at prosessen med å utvikle nye prøver har vært kjent lenge, mener Jambak at Melby og resten av regjeringen burde finlest stortingsvedtaket fra 11. juni 2018. Der står det:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

– Guri Melby mener hun følger opp stortingets vedtak ved at det har vært full åpenhet om Utdanningsdirektoratets arbeid og jevnlige møter med referansegruppen?

– Regjeringen oppnevnte en referansegruppe som fikk i oppdrag å følge utviklingen av læreplanarbeidet i fagfornyelsen. Så skiftet referansegruppen plutselig navn og mandat og fikk i oppdrag å følge med på arbeidet med å utvikle et nytt Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Men det var ikke det Stortinget ba om. De ba regjeringen sette ned et utvalg der partene i skolesektoren er representert. Et slikt utvalg ville fått et mer forpliktende mandat og mulighet til å utarbeide en rapport med betydning for den videre politiske prosessen, sier Jambak.

Pedagogiske beslutninger

I rapporten fra Utdanningsdirektoratet blir det gitt en begrunnelse for hvorfor prøvene skal være obligatoriske og gjennomføres av alle elever.

I rapporten står det: «Styringsprøvene må være obligatoriske for alle elever på de aktuelle trinnene for å sikre at alle skoleeiere får informasjon om sine elever. Vi har blant annet mange små kommuner i Norge hvor det ikke vil la seg gjøre å konstruere et utvalg som gir informasjon om situasjonen i kommunen uten at prøvene er obligatoriske for alle elever.»

Det reagerer Jambak på:

– Her går det tydelig fram at formålet med styringsprøvene er informasjon til skoleeier, det vil si til kommuneledelsen. Det er ikke denne typen tester lærere har etterspurt. Aggregerte data på kommunenivå, innen noen få utvalgte ferdigheter og trinn, har begrenset verdi som grunnlag for pedagogisk utvikling i skolen. Vi vil ha prøver som gir lærerne den informasjonen de har behov, når de skal tilpasse opplæringen til sine elever. Jeg ser ingen grunn til at skoleeier skal samle inn testresultater for hver enkelt elev. Det er lærerne som skal ta beslutningene om hva elevene trenger, ikke kommuneledelsen, sier Jambak og legger til:

– Prøvene vil dessuten nødvendigvis påvirke måten lærere underviser på ved at undervisningen blir mer standardisert. Faren er nemlig at målet for skolene blir å gjøre det best mulig på prøvene, og dermed legge opp undervisningen etter det.

– Standardiserte prøver er en tidstyv

– Er det ikke viktig for kommuneledelsen å ha informasjon om hver enkelt elev, slik at skoleeier får mulighet til å gripe inn dersom elever ikke får den undervisningen de har krav på?

– Denne regjeringen har en overdreven tro på testing og måling. Det testsystemet det legges opp til nå, handler mer om kontroll og mulighet til å sammenligne resultater, enn om skoleutvikling der skolens personale er i førersetet. Prøveregimet vil gi lærerne mindre tid til elevene sine, fordi de må bruke mer tid på dokumentasjon. Det er et hinder for å gi elevene den undervisningen de har krav på, sier Jambak.

Mange utvalg har jaktet på tidstyver i skolen og kommet opp med forslag som skal frigjøre mer tid til undervisning og til å kutte ned på rapportering og dokumentasjon. Det siste ble nedsatt av tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i 2018.

Jambak mener forslaget til nytt vurderingssystem legger opp til det stikk motsatte.

– Melby sier det ikke skal bli flere prøver, men at de eksisterende skal erstattes. Er du uenig?

– Forslaget som nå foreligger, er å innføre to typer obligatoriske tester for alle elever fra 2. trinn. Skal det gjennomføres, må det settes av mer tid til tester og prøver, ikke mindre, sier Jambak.

Powered by Labrador CMS