Kunnskapsminister Guri Melby avviser kritikken om nytt vurderingssystem.
Kunnskapsminister Guri Melby avviser kritikken om nytt vurderingssystem.

Avviste all kritikk av manglende involvering i arbeidet med å utvikle nye tester i skolen

I Stortingets spørretime i dag ble Melby konfrontert med manglende involvering av partene i arbeidet med nytt vurderingssystem i skolen. Kritikken fra opposisjonspartiene på Stortinget ble blankt avvist av Melby.

Publisert Sist oppdatert

Da Utdanningsdirektoratet 9. april 2021 la fram en skisse til hvordan det nye kvalitetsvurderingssystemet i skolen skal utformes, sammen en plan for de ulike fasene i beslutningsprosessen, og et mulig tidspunkt for innføring, kom det krass kritikk.

Kritikken om manglende involvering er kommet fra både forskere, organisasjonene og opposisjonspartiene på Stortinget, etter at VG skrev om saken 4. mai.

De tre utdanningspolitiske talspersonene Marit Knutsdatter Strand (Sp), Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Mona Fagerås (SV) stilte onsdag flere kritiske spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) om prosessen.

Statsråden kan imidlertid ikke se noe grunnlag for de kritiske spørsmålene. I spørretimen gjentok hun at partene hele tiden har vært involvert i arbeidet med å endre det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, at Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å gjennomføre endringene, og at det hele tiden har vært full åpenhet om den pågående prosessen.

Les også: Nye nasjonale prøver er feil vei å gå

På spørsmål fra Fagerås om organisasjonene kun har blitt orientert, og ikke involvert, svarte Melby at alt som er blitt lagt fram av Utdanningsdirektoratet har vært diskutert med partene underveis. Derfor avviste hun også at VG hadde avslørt noe som helst.

I rapporten fra Utdanningsdirektoratet kommer det blant annet fram at det er besluttet at dagens nasjonale prøver skal erstattes av to nye typer obligatoriske prøver.

Det ene er såkalte styringsprøver som skal brukes av skoleeier til kvalitetsutvikling. Det andre er såkalt læringsstøttende prøver som skal brukes til underveisvurdering i klasserommet.

Les også: Melby vil ha ny type elev-kartlegging i skolen

Les også: Reagerer på ny kartlegging i skolen: – En alvorlig innrømmelse om nasjonale prøver

Les også: – De nye prøvene innføres etter anbefaling fra Udir

Tett dialog med partene

Melby hevdet at det ikke er snakk om flere prøver, men at de nasjonale prøvene skal erstattes av styringsprøvene og at dagens frivillige kartleggingsprøver skal erstattes av nye obligatoriske læringsstøttende prøver.

– Nå har vi erfaring med nasjonale prøver i 15 år. I løpet av de årene har vi også fått forskning som viser hva nasjonale prøver gir oss svar på og hva de ikke gir oss svar på. Derfor er det et godt tidspunkt å sette i gang endringer av det nasjonale kvalitetsvurdeingssystemet nå, i forbindelse med fagfornyelsen, sa statsråden.

Hun var klar på at det har vært full åpenhet om prosessen og at partene hele tiden har vært involvert i arbeidet, blant annet gjennom referansegruppen. Der sitter blant annet Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Endringene skjer i tett dialog med partene. De har hatt full tilgang til alle Utdanningsdirektoratets rapporter. Vi har hatt flere møter der rapportene er blitt diskutert med partene. Det har vært full åpenhet hele veien. Jeg synes det er veldig spennende at VG kaller noe en avsløring, når det hele tiden har vært full åpenhet om dette arbeidet. Det som nå er avslørt, har det blitt sendt ut pressemelding om for flere måneder siden, sa Melby og fortsatte:

– Som Stortinget har bedt om, så gjennomgår vi nå hele det nasjonale kvalitetsvurdingssystemet sammen med partene. Jeg har regelmessige møter med den gruppa som gjennomgår kvalitetsvurderingssystemet, sett i lys av fagfornyelsen, og partene har innsyn i absolutt alle vurderinger som gjøres av både direktorat og departement.

– Gjør det Stortinget har bedt om

Melby understreket at forslaget til nye prøver er en del av de endringene stortinget har bedt om. Men hun la til at sentrale spørsmål som hvilke fag og ferdigheter prøvene skal ta for seg, ikke er endelig besluttet. Heller ikke hvilke trinn de skal gjennomføres på.

– Prøveutviklingen vil pågå over flere år. Og det blir en prosess der jeg ser det som viktig å involvere tidlig og bredt, understreket hun.

Som bakgrunn for den prosessen som nå pågår sa hun:

– Når skolen har fått nye læreplaner, er det naturlig at vi oppdaterer prøvene, slik at de speiler innholdet i læreplanene. Dessuten har vi et ansvar for å forbedre kvaliteten på de prøvene vi har og som skolene nå bruker. Basert på anbefalinger fra dem som bruker prøvene, har Utdanningsdirektoratet kommet med sine anbefalinger, sa hun.

Melby sa at det ikke legges opp til flere prøver i skolen, men til å erstatte blant annet nasjonale prøver. Innføring av de nye prøvene vil tidligst skje skoleåret 2024–2025.

Torstein Tvedt Solberg spurte om regjeringen har tenkt å haste igjennom et nytt prøveregime med tanke på at et nytt stortingsflertall vil kunne ta over til høsten. Han ville også vite om arbeidet gjøres uten å involvere de viktigste aktørene i skolen.

Som Strand, fikk også Solberg til svar at det har vært full åpenhet om prosessen og at partene har vært involvert hele tiden, samt at de også skal involveres framover.

– Nye prøver er under utvikling

Melby sa at formålet med hver enkelt prøve skal bli tydeligere, slik at elever kan få hjelp til å oppleve mestring. Samtidig innrømmet hun at prøvene allerede er under utvikling. Det var blant annet dette hun fikk kritikk for fra opposisjonspartiene på stortinget.

Så derfor la Melby til:

– Utviklingen av prøvene er i en tidlig fase ennå.

Mona Fagerås tok også opp kritikken som er kommet fra enkelte forskningsmiljøer i form av brev til Kunnskapsdepartementet. Om det sa Melby:

– Når det gjelder den kritikken som er kommet i brev til Kunnskapsdepartementet, så tar vi den på alvor. Men vi har altså ikke fattet noen endelig beslutning om hvordan det nye vurderingssystemet skal se ut. Vi kommer til å lytte til gode innspill både fra fagmiljøene, fra lærerorganisasjonene og fra andre som har innspill til oss, lovet hun.

Melby fikk kritikk fra både Torstein Tvedt Solberg og Mona Fagerås for at prøvene som er besluttet innført, er en innsnevring av kunnskapssynet i fagfornyelsen.

Testpress eller skoleutviklingsverktøy?

Mona Fagerås viste også til uttalelser Simon Malkenes, sentralstyremedlem i Utdannigsforbundet, kom med i VG om testpress og nedprioritering av praktisk-estetiske fag i forbindelse med VGs sak om de nye prøvene som utvikles.

Til det svarte Melby.

– Det er ikke rart det kommer reaksjoner når man kaller det testpress. Jeg kaller de nye prøvene kvalitetsutviklingsverktøy.

Fagerås sa også at lærerne etterlyser involvering, ikke bare informasjon. Hun spurte også Melby om hun mangler tillit til at lærerne har gode systemer for å følge opp elevene og finne ut hva elevene ikke kan og ikke kan.

Til det svarte Melby med å spørre om SV vil tilbake til 1990-tallet da skoler og skolemyndigheter hadde lite informasjon om, og svakt grunnlag for, å vite noe om skoleresultatene, som skal brukes til å følge opp elever.

– Aller viktigst er den informasjonen lærere, skoleledere og skoleeiere får gjennom resultatene på de ulike prøvene for å kunne følge opp elever som ikke har foreldre som kan passe på dette selv, sa Melby.

Powered by Labrador CMS