Nasjonale prøver som utvalgsprøver – en politisk feilslutning

Debatt: Vi i fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing er svært bekymret over at kunnskapsløshet, synsing og anekdoter får prege den politiske debatten om prøver i norsk skole.

Publisert Sist oppdatert

Senterpartiet har fremmet forslag om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. Argumentasjonen deres føyer seg inn i en etter hvert kjent fortelling om «testhysteri» i norsk skole, hvor lærere endrer undervisningen for å drille elevene til en prøve som ikke måler det som egentlig er viktig.

Vi i fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing er svært bekymret over at kunnskapsløshet, synsing og anekdoter får prege den politiske debatten om prøver i norsk skole. Dette tar oppmerksomheten bort fra det som faktisk er viktig: at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet og delta aktivt i samfunnet.

Nasjonale prøver er i dag obligatorisk for alle elever på 5. og 8. trinn. Blir de utvalgsprøver, skal kun et representativt utvalg elever ta prøvene hvert år. Senterpartiet påstår at dette vil gi like god styringsinformasjon som dagens prøvesystem.

Forslaget kommer rett etter at Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i flere medier hevdet at nasjonale prøver bare fører til konkurranse, og at prøvene bør bli utvalgsprøver. Fortellingen om at opplæringen dreies bort fra trivsel, danning og demokratiforståelse, og at elevene blir redusert til kald statistikk og målbare tall, framføres nå av Norges tredje største parti og landets største lærerorganisasjon.

Disse påstandene underkjenner det store arbeidet mange skoler legger ned når de bruker prøveresultatene for å drive god skoleutvikling. Senterpartiet viser til to undersøkelser når de hevder at den pedagogiske nytteverdien av prøvene er nærmest fraværende.

Men de glemmer å nevne at de samme undersøkelsene også viser at mange av lærerne mener at resultatene på nasjonale prøver er et godt verktøy for å arbeide med den enkelte elevs læring og utvikling. For å få debatten om de nasjonale prøvene opp på et saklig og kunnskapsbasert nivå, er det nødvendig å informere om formålet med prøvene og hvordan resultatene skal brukes.

Et verktøy for læring

Det er blitt hevdet at så lenge vi har kartleggingsprøver, trenger vi ikke nasjonale prøver. Men de statlige kartleggingsprøvene kan bare si noe om de svakeste leserne til og med tredje klasse. De nasjonale prøvene i lesing gir informasjon om alle elever – også de beste leserne.

Prøvene inneholder tekster fra ulike fagområder, der elevene blant annet blir utfordret i å orientere seg i kart, hente ut informasjon fra tabeller, reflektere over temaet i skjønnlitterære tekster, trekke ut hovedsynspunkt i avis- og fagartikler og vurdere ulike kilder kritisk. Dette gjør prøvene til et unikt verktøy for alle lærere. Når prøvene er gjennomført, får skolen og lærerne resultater for hver klasse og for hver enkelt elev.

Det utvikles hvert år nytt veiledningsmateriell med konkrete tips til hvordan lærerne kan bruke resultatene i en tilpasset og variert leseopplæring på individ-, klasse-, og skolenivå. Mange skoler jobber godt med nasjonale prøver, og det pågår et kontinuerlig arbeid i Utdanningsdirektoratet og i fagmiljøene for å få alle skoler til å ta i bruk resultatene. Prøvene gjennomføres i starten av skoleåret på 5. og 8. trinn, et tidspunkt der elevene ofte bytter lærer. Svært mange bytter også skole når de begynner på ungdomstrinnet. Resultatene er derfor ikke et uttrykk for kvaliteten på lærernes undervisning, men de sier noe om hvilket elevgrunnlag skolen har og gir lærerne et felles utgangspunkt for å planlegge den videre leseopplæringen i alle fag.

Styringsinformasjon

Et annet formål med prøvene er å gi styringsinformasjon til skoleeiere og politikere. Skoleeiere kan tilføre ressurser og kompetanse til skoler der mange elever sliter med lesing. Resultatene kan derfor, hvis de brukes med klokskap, støtte skolen i å bedre leseopplæringen.

Dessverre havner resultatene noen ganger i lokalavisene under overskriften «her er kommunens beste skole». Vi er enige med Handal i at nasjonale prøver ikke skal være en skolekonkurranse. Han har også rett i at rangeringene vil forsvinne dersom prøvene bare gjennomføres av et utvalg, men hva sitter vi egentlig igjen med da? Jo, vi får et nasjonalt eller fylkeskommunalt gjennomsnitt, men ingen resultater på skole-, klasse- eller individnivå.

Da blir det utfordrende for politikere, skoleeiere og rektorer å styre med utgangspunkt i resultatene, siden de ikke kan forankres på skolen der leseopplæringen faktisk skjer. Istedenfor å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver, bør politikerne heller vurdere om fullt offentlig innsyn i resultater på skolenivå virkelig er nødvendig. Skoleeiere trenger selvfølgelig informasjon om enkeltskoler, men trenger foreldre, barn og naboer å vite at deres skole ligger på tredje plass i kommunen? Her har også mediene et ansvar.

Misforståelser og feil

Påstander om at de fleste elever drilles i ukesvis før den nasjonale prøven i lesing, finnes det ikke forskningsbelegg for, og slik drilling har heller ingen hensikt. Den eneste måten å øve til nasjonale prøver på, er å drive god leseopplæring i alle fag gjennom hele året. Prøvene inneholder ukjente tekster, og oppgavene krever at elevene benytter lesestrategier som de har brukt lang tid på å tilegne seg.

Påstanden om at prøvene fortrenger det som er viktig i skolen, stiller vi oss uforstående til. Er det noe samfunnet virkelig trenger, er det at elevene blir trygge, reflekterte og kritiske lesere som kan orientere seg i dagens komplekse tekstmangfold. Nasjonale prøver i lesing har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. God leseforståelse er en viktig del av grunnlaget for å tilegne seg ny kunnskap, utvikle empati og sunne holdninger og ta del i samfunnslivet.

Vi oppfordrer ansvarlige politikere til å ta fakta- og forskningsbaserte beslutninger når vedtak om nasjonale prøver skal fattes. Vi oppfordrer dem også til å tenke nøye gjennom hvordan nasjonale utvalgsprøver eventuelt skal kunne gi like god styringsinformasjon som dagens prøvesystem.

Forfattere av innlegget:

Jostein Andresen Ryen, prosjektleder for nasjonale prøver i lesing

Astrid Roe, seniorforsker og tidligere prosjektleder for nasjonale prøver i lesing

Cecilie Weyergang, stipendiat i prosjektgruppa nasjonale prøver i lesing

Morten Skar, seniorrådgiver i prosjektgruppa nasjonale prøver i lesing

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo