Sander (19) tar to utdanninger i ett – og får lønn underveis

I løpet av fire år kan Sander Joa (19) oppnå både fagbrev og studiekompetanse ved videregående skole. Dessuten får han lønn under utdanning.

Publisert Sist oppdatert

De tre første dagene i uka jobber han som lærling sammen med fagarbeidere i kjemi- og prosessfag hos Norwegian Technology i Mekjarvik utenfor Stavanger. Onsdagskvelden setter han seg på hurtigbåten, som i løpet av to og en halv time bringer ham til Sauda innerst i Ryfylkets nordligste fjordarm. Torsdag og fredag er han på skolebenken ved Sauda vidaregåande skule, hvor kjemi, norsk og kroppsøving står på timeplanen.

Sander Joa går nå fjerde året ved skolens relativt ferske såkalte YSK-tilbud (yrkes- og studiekompetanse). Sauda vidaregåande er foreløpig den eneste skolen i Rogaland som har dette tilbudet. Men til høsten kommer Dalane videregående skole i Egersund etter.

Elever fra hele fylket har søk seg til YSK-tilbudet i Sauda. Straks de er tatt opp, starter prosessen med å finne en læreplass hvor eleven skal ha sin praksis alt fra første semester. De tre første årene ved skolen er elevene ute i hver sin bedrift to dager i uka og på skolebenken resten av uka. I det fjerde året økes praksistiden til tre dager i uka.

Gjennom hele skole- og praksisløpet mottar ungdommene lærlinglønn.

Til våren kan Sander Joa avlegge fagprøven i kjemi- og prosessfag og deretter ta eksamen ved skolen. Til skriftlig eksamen kan han komme opp i enten norsk eller kjemi.

– Det har vært noen tøffe år og man bør være motivert før man starter på dette. Men jeg fikk god informasjon fra skolen før jeg bestemte meg, og jeg visste hva jeg gikk til, sier Sander. Han innrømmer at iblant har det sett tungt ut, men han angrer ikke.

– Hvorfor valgte du å dra til Sauda og bo på hybel, flere timers reise unna hjemstedet ditt i Stavanger?

– Etter ungdomsskolen var jeg lei den vanlige skolebenken og ville helst ut i arbeidslivet. Dessuten hadde jeg et ønske om å prøve å bo hjemmefra. Kombinasjon mellom skole og arbeid, så også lovende ut.

– Da jeg var sikker i mitt valg, gjensto det bare å overbevise mine foreldre om at det også var riktig for meg å flytte på hybel som 16 åring, sier Sander.

Han legger til at miljøet i klassen og på skolen har vært fantastisk. I Sauda er det alltid noe å finne på.

– Det blir trist å si farvel til alle de som man er blitt så godt kjent med, sier Sander.

Det beste fra to verdener

Bedriften hvor han har læreplass, Norwegian Technology, er han også svært godt fornøyd med: – Bedriften utvikler og benytter seg av ny teknologi for vannrensing. Jeg har fått varierte arbeidsoppgaver og føler at jeg er med på en framtidsrettet grønn industrirevolusjon. Jeg kan godt tenke meg å jobbe videre i bedriften etter avlagt fagprøver og eksamen.

– Vi skulle gjerne hatt Sander her hver dag, for han er knallgod, sier Martin Schancke, driftsleder hos Norwegian Technology.

Han sier videre at YSK-tilbudet rekrutterer veldig flinke og motiverte elever. De kan gå rett videre på teknisk fagskole eller til ingeniørstudier, men også til jobber som fagarbeidere. De stiller langt framme i køen om jobbene.

Disse ungdommene får det beste fra to verdener, av praksis og teori og skjønner hvordan dette funker sammen.

– Dette er en framtidsrettet utdanning, mener Schancke.

Må gjøre tilbudet mer kjent

Elevene må velge lærebedrift og fag alt før skolestart. Skolen, i samarbeid med opplæringskontorene i Rogaland, er behjelpelig med å skaffe læreplasser.

– Vi er avhengig av næringslivet. Elevene kan ikke alltid regne med å få oppfylt sine ønsker, sier Erik Aasheim.

Han er koordinator for YSK-tilbudet ved Sauda vidaregåande. Aasheim sier videre at elevene blir intervjuet på arbeidsplassen.

– Da er det viktig å kunne by på seg selv og vise at de er motiverte, sier Aasheim.

Aasheim sier at næringslivet lokalt har vært pådrivere bak oppstarten av YSK-linja og at flere elever har fått læreplass ved smelteverket, som er hjørnesteinsbedriften i Sauda.

For næringslivet i resten av fylket er dette et nytt tilbud, som må gjøres kjent, ifølge Aasheim.

Kjemilærer Ola Bjelland bidrar til løsning av oppgaver sammen med Sander Joa til venstre og Martin Fisketjønn til høyre.

På skolen må YSK-elevene gjennom allmennfag som naturfag, kroppsøving, norsk, samfunnsfag, historie og engelsk. Engelsk læres bare første året og norskfaget starter fra og med andre året.

Timeplanen preges ellers av realfag. Både R1 og R2 i matematikk er obligatorisk. I det fjerde året kan elevene velge mellom kjemi eller fordypning i fysikk; Fysikk 2. Opptakskravet til YSK-linja i Sauda er minst 4 i matematikk og naturfag og 4,5 i snitt fra ungdomsskolen.

I Sanders klasse, som nå teller 11 elever, har om lag halvparten valgt fysikk, noe som skal gi flest poeng ved opptak til ingeniørhøyskoler.

De såkalte programfagene, som er de mest yrkesrelaterte og hvor undervisningen i stor grad skjer i skolens verksteder, blir gjort unna i løpet av de to første årene. De siste to årene er det foruten gym, bare teoretiske fag, som matematikk, norsk, fysikk eller kjemi.

Matematikk krever mest

– Matte er det aller er tyngste faget, sier Einar Haugen.

Han er lærer i både matematikk og fysikk.

Haugen viser til at i begge fagene får YSK-elevene tilbud om seks undervisningstimer per uke, mot normalt fem timer for elever på linjer for studiespesialisering. Dessuten gis det tilbud om to timer leksehjelp i uka.

– Det er stor spredning når det gjelder nivået for elevene ved starten av studiet. Noen sliter mens andre er helt briljante. De fleste er godt motiverte. Men gjennomføringen er meget krevende, sier Haugen.

Etter snart fullført studieløpet, vil så Sander Joa anbefale dette for andre unge?

– Det er ikke for alle. Det er et tøft løp, som pågår i fire år. Men dersom du kan møte karakterkravene og er godt motivert, er det verdt strevet, sier han.

Suksess ved pioner-skolen

Knarvik vidaregåande skole i Nordhordland i Vestland fylke er en av pionerskolene med tilbud om kombinert fagopplæring og studiekompetanse. Skolen har hatt slike tilbud siden tidlig på 1990-tallet. Tilbudet er etter hvert utvidet til å omfatte fire valgmuligheter: Bygg og anleggsteknikk, helsefag, elektrofag og teknologi og industrifag. Skolen tar årlig opp 15 elever til hver av de fire klassene.

– I alle de fire klassene gis det fordypning i realfag, sier rådgiver ved skolen, Stig Solberg. Han sier videre at YSK-tilbudet eller TAF (tekniske og allmenne fag), som skolen har benyttet som sin merkelapp, har vært en stor suksess.

– Elever søker seg dit fra Bergen og fra mange av de omkringliggende kommunene. Denne linjen selger seg selv. Karaktersnittet ved opptak er høyt. Vi har god kontakt med næringslivet, som gir oss gode tilbakemeldinger. Med et fagbrev og praktisk erfaring i bagasjen blir for eksempel ingeniørstudiet ofte lettere å gjennomføre, sier rådgiveren.

Yrkes- og studiekompetanse og tekniske og allmenne fag

– Ifølge Utdanningsdirektoratet er YSK og TAF lokale opplæringsmodeller som de ulike fylkene styrer.

– En kartleggingsrunde hos fylkeskommunene viser at bare Agder mangler YSK-tilbud.

– Rundt i fylkene varierer de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i YSK-tilbudene.

De fleste bygger på teknologi og industrifag, men det finnes også YSK-tilbud blant annet innen salg, service og reiseliv, innen byggfag og innen akvakultur.

Powered by Labrador CMS