Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) (t.h.) mottar rapporten fra utvalgsleder Sølvi Mausethagen på en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet onsdag.

Utvalg: Alle ansatte i skoler og barnehager må få like vilkår for videreutdanning

Mausethagen-utvalget foreslår en rekke endringer i etter- og videreutdanningen for ansatte i barnehager og skoler.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag morgen fikk kunnskapsminister Tonje Brenna overlevert forslagene fra Mausethagen-utvalget, som har sett nærmere på etter- og videreutdanningen for ansatte i skoler og barnehager.

Utvalget, som ble oppnevnt for ett år siden, har vært ledet av professor ved Oslo Met, Sølvi Maushethagen. I løpet det året de har jobbet sammen har de møtt med statsforvaltere, skole- og barnehageeiere, høyskolesektoren, fagforeninger og et knippe lærere.

Det har resultert i en rapport der det foreslås å (se også faktaboks):

  • Innføre en rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere i barnehage og skole.
  • Innføre et nasjonalt system for karriereveier i barnehage og skole.
  • Lage én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling.
  • Innføre like vilkår for å delta i videreutdanning for alle lærere og ansatte i skoler og barnehager.

Pedagogstudentene (PS) er godt fornøyd med utvalgets forslag.

– Det er veldig viktig at et slikt introduksjonsår forskriftsfestet, slik utvalget også foreslår, sier leder i PS, Lars Syrrist.

– Videre mener vi en slik ordning sikrer et godt utgangspunkt for videreutvikling fra et introduksjonsår til en introduksjonsperiode på flere år, som ikke er fastsatt til kun ett år som nyutdannet, samtidig som alle veiledere skal ha formell veiledningskompetanse, sier han.

– Når forholdsvis få

Staten bruker i dag 1,6 milliarder kroner årlig for å støtte lærere i skolen til å ta videreutdanning. Gjennom strategien Kompetanse for fremtidens barnehage er det bevilget om lag 200 millioner kroner til videreutdanningstiltak i barnehage i 2021.

I tillegg bruker staten omtrent 500 millioner kroner årlig som støtte til lokale kompetanseutviklingstiltak i både barnehage og skole gjennom tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling.

Ifølge utvalgsrapporten har flere lærere i de siste årene deltatt i videreutdanning og kvalifisert seg for arbeid i barnehage og skole enn noen gang før. Men skriver utvalget – ordningene når forholdsvis få.

– Med dagens innretning vil det ta mange år før lærere og andre ansatte får et tilbud, heter det i rapporten.

Utvalgets forslag:

  • Utvalget foreslår å innføre en rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere i barnehage og skole.

    Forslaget sier at retten til et introduksjonsår utformes slik at den nyutdannede læreren bruker 10 prosent av arbeidstiden sin det første arbeidsåret til strukturerte introduksjonsaktiviteter, inkludert veiledning, for å få en god innføring i læreryrket og på arbeidsplassen.
  • Alle lærere og ansatte som jobber med barn og elever skal få videreutdanning med like vilkår for deltakelse. Forslaget innebærer at minimum 20 prosent av arbeidstiden skal benyttes til å ta videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng på ett år.

    Utvalget foreslår å utvikle flere digitale tilbud og flere mindre moduler på 15 og 7,5 studiepoeng. Utvalget foreslår også å utvikle flere videreutdanningstilbud ved fagskoler.
  • Utvalget foreslår å innføre følgende fire karriereveier:
    – fagområde- og barnehageutvikling / fag- og skoleutvikling
    – forskning og partnerskap
    – inkluderende praksis
    – ledelse

    Utvalget anbefaler at det utvikles videreutdanninger til karriereveiene på 60 studiepoeng på masternivå, og at minimum 20 prosent av arbeidstiden benyttes til oppgaver knyttet til karriereveien.
  • Utvalget foreslår at ordningene for lokal kompetanseutvikling slås sammen til én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling.

Les også: Høyre vurderer nye krav til rådgiverne i ungdomsskolen

Få barnehagelærere

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at nesten 10.400 lærere i skolen søkte om videreutdanning i 2022. Av disse fikk 5.600 et tilbud.

Antall barnehagelærere som søkte om videreutdanning var derimot kun 1.600. Og bare litt over 1.000 stykker fikk et tilbud.

Tallene viser at siden videreutdanningstilbudet for barnehagelærere ble etablert i 2016, har totalt 6.227 fått tilbud om studieplass.

Utdanningsforbundet har lenge ment at det med dagens ordning ikke legger til rette for at barnehagelærere kan ta videreutdanning.

– Vi ønsker samme ordning i barnehagen som det er i skolen når det gjelder støtte til videreutdanning for barnehagelærere. Å ta videreutdanning for en barnehagelærer blir i stor grad en utgift for den enkelte selv, uttalte nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås, i mai fjor.

Mausethagen-utvalget er av samme oppfatning. I rapporten skriver de:

«Utvalget mener at flere barnehagelærere med videreutdanning vil kunne bidra til utvikling av en kunnskapsbasert praksis som understøtter intensjonene i rammeplanen og videreutvikler barnehagen som lærende organisasjon. Utvalget mener at lærere i barnehagen også må få like gode vilkår for videreutdanning som lærerne i skolen.»

Rom for dobbelt så mange

Utvalgets forslag for å gi like vilkår til alle innebærer at minst 20 prosent av arbeidstiden skal brukes for å ta videreutdanning, tilsvarende 30 studiepoeng på ett år. Innenfor dagens budsjettramme vil dette, ifølge utvalgsrapporten, gi rom for om lag 12 500 deltakere i videreutdanning, som er nesten dobbelt så mange som i 2021– 22.

Endringene utvalget foreslår betyr dermed at dagens ordning med 37,5 frigjort tid til videreutdanning reduseres til minimum 20 prosent.

– Dette vil oppleves som en forverring for mange som hittil har vært omfattet av ordningen. Utvalget mener likevel dette er et godt og helhetlig forslag, som fortsatt er en god ordning med gode vilkår, og som samtidig vil gi rom for at flere kan delta, heter det i rapporten.

Forslaget innebærer også at midlene fra dagens stipendordning i Kompetanse for kvalitet, stipend- og vikarmidlene til videreutdanning for yrkesfaglærere og dagens tilretteleggingsmidler for deltakere i videreutdanning i barnehagen legges inn i ordningen.

Utvalget foreslår også å utvikle flere digitale tilbud og flere mindre moduler på 15 og 7,5 studiepoeng, som gjør det mulig for flere å bruke tilbudet.

Ut på høring

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil styrke kompetansetilbudet for barnehageansatte og legge til rette for at flere kan ta fagbrev på jobb. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier i en pressemelding at hun mener det er viktig å få på plass et mer framtidsretta tilbud.

– Vi må bruke ressursene slik at det kommer flest mulig av de ansatte til gode, sier Brenna.

– I arbeidet fremover vil vi involvere de som jobber i skolen og barnehagen, og partene i arbeidslivet. Vi har mange gode og engasjerte lærere, barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene og skolene våre. Kompetansen de har er det viktigste for at barna våre trives, utvikler seg og lærer.

Utvalgets rapport skal nå legges ut på høring.

Powered by Labrador CMS