Etter mange år med mobbing snudde alt for Alexander Sandtorv da han møtte læreren Inger Lise

Overgangen fra ungdomsskolen til Sotra videregående skole høsten 2002 ble en stor endring i Alexander Sandtorvs liv.

– Jeg hadde med meg mye bagasje da jeg begynte der etter å ha blitt mobbet gjennom hele ungdomsskolen. Jeg var knust av det jeg hadde opplevd og kom sjanglende inn, forteller Alexander Sandtorv.

Han er i dag kjent for å formidle kjemi og vitenskapelige tema på en nyskapende og folkelig måte gjennom podkaster og bøker.

Vi møter dem i Litteraturhuset i Bergen, Sandtorv og hans kontaktlærer gjennom tre år ved Sotra videregående skole, Inger Lise Sleire. Kvelden før stod han på scenen der i anledning podkasten «Tingenes Tilstand», som han lager sammen med Kristopher Schau. Den har blitt en av landets største podkaster om vitenskap.

Inger Lise Sleire visste ingenting om Alexanders opplevelser på ungdomsskolen da hun møtte sin nye elev i 2002. Men det som ble avgjørende for ham, var hvordan hun møtte hans vitebegjærlighet.

– Læringsmiljøet på ungdomsskolen ble jo utfordret når det var så mye som brant i klasserommet. Det var mye uro i klassen. Læringssituasjonen brøt gjerne sammen etter et par minutter. Min store motor i livet var og er å lære. Det ble nedtur at timene med de nye fagene og læringen jeg hadde gledet meg til på ungdomsskolen, skar seg. 

– Jeg kjente ikke til din historie. Jeg husker deg som en gutt som satt midt i klasserommet og som med en gang virket veldig vitebegjærlig og nysgjerrig. Og hvordan du brukte ironi som avvæpning. Det er ikke mange som behersker den vanskelige sjangeren ironi som 16-åring. En erfaren lærer mistenker at da kan det ligge noe bak, som man får holde et øye med underveis.

Ironien var en overlevelsesmekanisme Sandtorv hadde lært seg, men som det skulle vise seg han ikke trengte på den samme måten i sin nye hverdag.

– Man er klar for krig når man er traumatisert. Hvis jeg ler av meg selv først, blir det vanskeligere for andre å le av meg. Jeg var som hunden som er blitt slått for mye. Men det som skjedde i min nye skolehverdag, var at ingen bet på. Jeg ble ikke mobbet mer. En dag sa jeg til meg selv: «Herregud, har jeg venner nå?». Det ble en renessanse. Nå var det min tur til å skinne!

Forberedte elevene

Så blir undervisningen også alt han har drømt om:

– Jeg landet i den nye situasjonen og opplevde videregående skole som et nytt spennende kapittel i mitt liv. Jeg var jo en elev med stor nysgjerrighet og mange spørsmål. Men jeg opplevde at Inger Lise tok det alvorlig. Du tenkte gjennom det jeg sa, enten det var tynt eller bra det jeg kom med. Du gjorde samfunnsfag og historie, som kan være så døde og steinete fag, til å bli kule og relevante.

ELEV ALEXANDER SANDTORV (39)

2015: Doktorgrad i organisk kjemi, Universitetet i Bergen

2015-2017: Fulbrightstipendiat, foreleser og forsker, Portland State University, USA

2018: Forsker, University of Bristol, Storbritannia

2018-2022: Førsteamanuensis i organisk kjemi, Universitetet i Oslo

2022: Forskningsrådets formidlingspris

2022-: Frilanser innen arrangementer, foredrag, podkast («Tingenes tilstand», «Menn uten midje kan også lese» m.m.), forfatter av blant annet en rekke bøker om forskning og vitenskap for barn.

– Jeg har hatt den grunntanken at elever på studiespesialiserende skal forberedes til en akademisk utdanning. Jeg tenker læring som en sirkel: Først fakta som fungerer som grunnsteiner. Så bearbeidelse, refleksjon og kritisk tenkning. Deretter kan man fylle på med mer kunnskap og bruke samme sirkel. Fra 1. klasse var jeg opptatt av at elevene skulle lære seg kritisk tenkning, forteller Sleire.

Hun var også opptatt av å løse opp i klasserommet.

– Jeg ommøblerte klasserommet, for eksempel slik at elevene satt i en ring eller i små samtalegrupper, for at det også skulle skje en ommøblering i hodene deres. Det handler jo om å få elevene interessert i undervisningen. Mitt pedagogiske opplegg tok utgangspunkt i at elevene ikke skulle kjede seg. Det tok jeg alltid med meg i undervisningen.

FAVORITTLÆRER INGER LISE SLEIRE (68)

1980: Mellomfag idrett, Norges idrettshøgskole

1997: Hovedfag historie, Universitetet i Bergen

1980-2014: Lærer/lektor ved Sotra videregående skole.

2011-2014: Deltidsstilling som lektor i historiedidaktikk, Universitetet i Bergen

2014-2023: Avdelingsleder ved Nordahl Grieg videregående skole., Bergen. 

– Kanskje ikke undervisning trenger å være så statisk? At det ikke bare er ett formular forpå undervisning. Så langt hadde skolen vært ensidig: Høre læreren snakke og så gjøre en oppgave. Inger Lise ble et veldig viktig startskudd for min egen undervisning, sier Sandtorv.

Inspirert

Han ble selv førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo, 32 år gammel.

– Der tok jeg med meg det jeg hadde lært av Inger Lise. I stedet for lange monologer ønsket jeg å frigjøre studentene fra en trang, statisk måte å undervise på. Kunne ikke jeg heller være dirigenten i rommet? Jeg involverte studentene under forelesningene ved å hente dem frem til tavlene, der de fikk kritt. Slik ble det skumle kateteret alle sitt. Ikke bare mitt. 

Inger Lise Sleire opplevde også at hun lyktes med sitt pedagogiske opplegg.

– Det handlet også om å ansvarliggjøre elevene overfor både sin egen og medelevenes læring. Som lekse kunne jeg bruke noe jeg kalte mosaikkoppgaver: Hver elev hadde sin oppgave, og alle måtte bidra med sin bit for at bildet skulle bli komplett.

Hun var også opptatt av at sterke elever som Alexander skulle kjenne på nye utfordringer:

– En elev med seksere skal også ha noe mer å strekke seg etter. Det er like naturlig som at en lærer skal finne noe bra hos elever med toere i fag. For ved neste korsvei er det noe mer som forventes av deg.

For Alexander ble dette motiverende:

– En sekser er fint og flott, men det var viktig at læringen opplevdes som en prosess.

I dag tenker Sandtorv ofte på sin tidligere lærer som formidler. En ting har festet seg spesielt godt:

– Inger Lise rettet med grønn penn. Det var første gang gjennom hele skolevesenet noen utfordret ideen om en rød penn!

Inger Lise husker ikke helt dette, men humrer når hun blir påminnet dette og forklarer:

– Det var nok fordi jeg syntes den røde kunne virke så veldig streng!