Læreren ga Espen Aas en lidenskap for livet:
– Hva f... er dette for noe, Jan Martin? 

Det var regnskapslærer Jan Martin Veberg som satte på videokassetten med Bob Dylan i slutten av en skoleuke på Horten Handelsskole høsten 1989. Espen Aas var 16 år.

– Jan Martin åpnet Dylan-døra for meg, og den har stått vidåpen siden. Jeg var en langhåret fyr som hørte på heavyrock, men som nok var på leting etter noe mer i musikken. Heavyrock åpnet ikke for mye refleksjon, forteller den profilerte journalisten og programlederen i NRK, som røper at pennalet hans var fylt med bandnavn som Iron Maiden, Black Sabbath og Deep Purple.

ELEV: ESPEN AAS (52)

1989–1992: Horten Handelsskole (regnskapslinjen). 

1991–1993: Gjengangeren, frilansjournalist i lokalavisen. 

1993–1996: Journalist og programleder i NRK Vestfold. 

1996–1999: Goldsmiths College, University of London. Bachelor i medievitenskap (BA Hons in Communications and Arts). 

1999– : ulike roller i NRK: journalist, nyhetsanker, vaktsjef, reportasjeleder og korrespondent. Siden nyttår programleder for Debatten.

Utga boken «London langs tuben» i 2018. 

Jan Martin Veberg var 36 år gammel og hadde selv vært blodfan av Dylan siden han var 13. Som lærer syntes han elevene fortjente noen musikalske avbrekk, og han benyttet seg flittig av skolens videotralle på tampen av skoleuka. Denne fredagen satte han på musikkvideoen «Hard to Handle», der Bob Dylan spiller med Tom Petty and The Heartbreakers.

– Da var det en ung mann fra Nykirke som rettet seg opp i stolen og sa «Hva f … er dette for noe, Jan Martin?», forteller Veberg med et smil.

Endret følelsen av utenforskap

For dette musikalske møtet med en ny artist traff 16-åringen hardt:

– Når man er 16 år og full av hormoner, er det lett å føle på et utenforskap. Du definerer deg som alt det du ikke er. Du vil ikke være lik foreldrene, ikke lik kompisene, og etter hvert utvikler du en slags forståelse av hvem du faktisk er. Og på det tidspunktet fungerte ikke den tøffe skinnjakka og den bråkete musikken så godt lenger. Jeg ville ha noe annet, trengte noe mer.

– Bob Dylan er jo ekspert på å skrive lyrikk som er så kompleks og fragmentert at den har noe som treffer alle. Dylan definerer seg jo også selv som «den som er på utsiden av alle sider». En ekspert på «utenforpersoner», forteller Aas.

Han fikk også en opptakskassett av sin lærer.

– En miks med coverlåter på den ene siden og Dylans originallåter på den andre. Dette var noen formative år. Noen år senere knyttet jeg kontakt på nettet med mennesker over hele kloden gjennom Dylan-interessen, forteller Aas.

Gjennom interessen for Bob Dylan utviklet lærer og elev et nytt bånd; til de grader at eleven Espen ble med lærer Jan Martin og to andre lærere på Kalvøya i juni 1990.

– Jeg opplevde dette som en utrolig hyggelig gest. Ingen andre hadde bedt meg med på noe sånt før. Det var ikke noe jeg hadde vokst opp med i mitt hjem, sier Aas. 

– Ja, vi utviklet et hyggelig bånd. Det handlet om Dylan, men Espen minnet meg også om meg selv da jeg var 16 år og satt for meg selv, spilte Dylan og gikk mine egne veier. Kanskje handlet dette båndet til Espen også om at vi begge hadde arbeiderbakgrunn. Jeg var den første i min familie som tok artium, sier Veberg.

– Det er vel sånn at man speiler hverandre lettere når man har lik bakgrunn, akkurat som gjennom musikken, sier Aas, som også var den første i sin familie som tok høyere utdanning.

Les også:  Her har elevene fri tilgang til instrumenter i friminuttet

FAVORITTLÆRER: JAN MARTIN VEBERG (72)

1973: Fagkurs for studenter –Tønsberg Handelsgymnas. 

1977: Eksamen Handelsakademiet (BI) – Oslo. 

1977–1987: Stillinger i næringslivet. 

1987–1992: Faglærer Horten Handelskole. 

1992: Pedagogisk seminar Statens lærerhøgskole i handel- og kontorfag. 

1992–2018: Horten videregående skole. 

2004: Deltidsstilling Universitet i Sør-Norge. Faglærer i bedriftsøkonomi med IT.

2008–2018: Avdelingsleder Horten videregående skole. 

På Kalvøya med læreren

Sommeren 1990 var en comeback-periode for Bob Dylan. Lærer Jan Martin og Espen veddet om hvor mange låter Dylan kommer til å spille på konserten. Jan Martin tapte veddemålet og godtok Espens utfordring om å prøve skikkelig hard, gammeldags snus, av typen General.

– Veien ut fra festivalområdet, med snus under leppa i kø med over 20 000 andre, ble ganske spesiell. Snusen var så sterk, men med folk på alle kanter var det ikke noe sted å spytte ut snusen, forteller Veberg.

– Jeg husker du var helt hvit i ansiktet, ler hans tidligere elev.

– Hvordan reagerte omverdenen på vennskapet med læreren?

– De var nok litt misunnelige. Han var en utrolig populær lærer. Men jeg tror alle elevene følte seg sett av Jan Martin. Han var jo et matte- og tallmenneske, men en lærer som var veldig flink til å bryte opp undervisningen.

Les også:  Jon Erik trommet seg til en sekser i matematikk

Viktig med pause

Veberg mener at såpass tillit må man ha til elevene, at man gir dem en pause fra det teoretiske:

– Når du har en klasse fem timer i uka med et fag, så kan du ta deg tid til å gi dem noe annet også.

For Aas førte oppdagelsen av Dylan til at han tok større plass i klasserommet.

– Jeg ble inspirert til ordspill av Dylan og begynte nok å gjøre meg mer gjeldende i klassen enn før, forteller han.

– Hva tenker du var din viktigste tilnærming som lærer, Veberg?

– Bli likt. Aldri gjøre elevene flaue. Eller som enkelte lærere gjør; sette elevene opp mot hverandre.

– Jeg tenker du gjorde litt av en balansekunst. Du var en populær lærer, men du mistet aldri autoriteten din, sier Aas.

Da han noen år senere skulle søke på studier ved Goldsmiths College i London, ba Aas sin lærer fra videregående skole om å skrive anbefalingsbrev for ham.

– Der gjorde Jan Martin et poeng ut av at vi hadde hatt sosial omgang. En sånn relasjon er jo egentlig uhørt i engelske akademia. Men det var nok en søknad som skilte seg ut. Jeg kom iallfall inn, konstaterer Espen Aas.

Når de to møtes nå for tiden, er det gjerne i anledning av at Espen Aas holder foredrag om Bob Dylan hjemme i Horten og andre steder i landet. Til høsten kommer han også med en Dylan-bok.

– Det er en gjennomgang av Dylans studioplater. Med en høyst subjektiv inngang på hver av låtene, forteller Aas.

– Det ser jeg frem til! Blir det noen release eller? Her har du iallfall hele singel-samlinga mi. Det er på tide å gi den videre til neste generasjon, sier Jan Martin Veberg.