Helga var kunnskapsministerens første lærer:
– Jeg er så stolt over alt hun har fått til

– Hun var tydelig og klar, og hun hadde forventninger. Det ga oss trygghet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om sin favorittlærer, Helga Byre Anda.

Madlavoll skole i Stavanger, over 30 år etter første møte, en augustdag i 1993. Gjensynsgleden er stor. 

– Helga, hvordan har du det? Er du like frisk og rask som før? spør ministeren og gir læreren en god klem.

– Jeg husker Kari som den hun er i dag: Inkluderende, positiv, omgjengelig, en jente som ville alle det beste. Slik er hun fremdeles. Hun skylder ikke på foregående regjering, men snakker om å jobbe sammen i fellesskap.

Læreren er ydmyk og veldig stolt over at akkurat hun er favoritten. De setter seg ned i et av klasserommene, som ikke er særlig forandret fra den gang. Begge har med seg albumer, som de straks fordyper seg i. 

– Se, der er du, Kari! En meget alvorlig ung dame som spiller fiolin for hele klassen, sier gamlelæreren.

De ser på bildet, og Kari Nessa Nordtun minnes at hun var litt nervøs.

– Men jeg var nok litt vant til det også. Jeg spilte i orkester én gang i uken og hadde spilletimer i tillegg, sier hun. 

Etter åtte musiserende år la hun imidlertid fiolinen på hylla. 

– Kari var interessert i det meste, og mestret alt. Hun var den pliktoppfyllende, forsiktige lederen som gikk stille i dørene. Jeg er ikke forbauset over at hun i dag er kunnskapsminister, sier Byre Anda. 

Gode skoleår på Madlavoll

Helga Byre Anda fulgte klassen fra første til og med fjerde klasse, og hun hadde elevene i alle fag.

– Det var kjekke tider, sier hun og blar videre i albumet. 

– Husker du sjakkprosjektet, Kari? Du likte sjakk og var blant initiativtakerne til å spille med ungdomsskoleelever etter skoletid. Klasserommet ble fylt med sjakkbrett, og dere spilte i timevis.

– Ja, men jeg er nok ikke like opptatt av sjakk i dag, medgir Kari Nessa Nordtun og ler.

Hun forteller at hun på et tidspunkt ble kretsmester, og at hun også deltok i NM. Nå begrenser det seg til et og annet parti mot sønnene.

Et høydepunkt begge minnes, er da klassen fulgte et leselyst-prosjekt fra Lesesenteret ved Universitet i Stavanger. 

– Det var fantastisk. Ungene lå på gulvet og leste på spreng. Én gang overnattet vi i klasserommet. Vi hadde med oss soveposer. Jeg husker jeg sov under kateteret, sier Byre Anda. 

– Det var skikkelig gøy. Jeg likte godt å lese, og det ble som en konkurranse der det handlet om å lese flest mulig bøker på kortest mulig tid. Jeg tror jeg leste 36 bøker. Én dag fikk vi besøk av en skikkelig forfatter. Det var ekstra stas. Var det ikke Kolbjørn Hauge? spør statsråden.

– Ja, det stemmer. Se, her har du bilde av ham, sier læreren og peker.

Klassen fikk låne kassevis av bøker fra biblioteket, og elevene skrev tittel, forfatter og sammendrag fra alle bøkene de leste. 

Trebarnsmoren bor fremdeles i nabolaget. De to eldste går på Madlavoll skole. 

Engasjement

– I de årene skjedde det mye i hodet. Helga lærte oss å stå opp for det vi trodde på. Treffer jeg andre fra klassen, snakker vi alltid om Helga. Hun var personlig engasjert i hver enkelt elev, og jeg husker hun sa hun var stolt av oss, forteller Kari Nessa Nordtun.

– Jeg er fra en familie med lærere, og har alltid vært engasjert. Hver gang jeg begynte med en ny klasse, ga jeg alt. Da var jeg ikke tilgjengelig for familien på et par uker, sier Byre Anda.

Skolens nærområde byr i dag som den gang på mange muligheter med skog, sjø, en jernaldergård og et økologisk gårdsbruk.

– Området er fantastisk. Vi så på sauene, lekte i skogen og badet. Det var mye enklere å få til ting for 30 år siden. Vi kunne gå rett ned til sjøen, kjøre i private biler uten å spørre om lov. Vi hadde friere spillerom. Krav, lover og regler er noe helt annet i dag. Bank i bordet, det skjedde aldri en ulykke, sier Byre Anda. 

– Hvor ofte har dere møttes i løpet av årene som er gått?

– Vi har hatt ett spontant møte for et par år siden. Jeg stod på stand for Sanitetsforeningen da Kari kom på offisielt besøk. Hun hadde på seg ordførerkjedet. Det ble takk for sist og en god klem. Ja, da kriblet det i ryggraden. Jeg er så stolt over alt hun har fått til.

– Jeg synes det er bra at du bidrar aktivt med frivillighet, sier Nessa Nordtun.

De blar i album, mimrer og ler. Så går turen ut i skolegården, som er nesten den samme. Noen barn får øye på de to. De stanser opp og spør.

– Er ikke du mammaen til Henrik. Hvorfor er du her nå? spør en gutt.

– Fordi Helga er den beste og flotteste læreren jeg har hatt.